Angst og dep. hva skal jeg gjøre?

[Gjest ssssilje]

har kommet til et punkt der jeg snart gir opp. angst sliter veldig på meg og forholdet til min kjæreste. det eneste som hjelper meg er b-preparat, benzo. forstår at leger vil unngå å skrive ut b-preparater til daglig bruk, men slik jeg ser det er det ikke alltid gode alternativer. min allmennlege vil ikke skrive ut benzo for daglig bruk, men gir meg ikke medisin som virker heller på sine 5-10 min konsultajsoner. bare ssri som jeg har prøvd i mange år uten god effekt. han skjønner virkelig ikke alvoret i situasjonen. alle skjønner jo at man utvider toleranse for og blir avhengig av benzo, men hva er altarnativene? kan man ikke kutte ned en periode og starte igjen? vært uten en god stund, men lider av panikkangst, sosial angst etc. som er så sterk at jeg mange dager bare blir liggende under dyna, får ikke gjort det jeg skal og blir mer deppa. er deppa, orker ikke noe og ssri hjelper lite for meg på angst. nyttesløst å gå ut. sliten. prøvd hele arsenalet av preparater inkludert Seroxat, Cipramil, Cipralex, Remeron, Cymbalta, Zoloft, Effexor. også prøvd eldre medisiner som Anafranil. mine alternativer nå: 1. elendighet i form av lammende angst og mangel på livsutfoldelse frem til naturlig død 2. selvmedisinering i form av alkohol og annet man måtte få tak i 3. det siste alternativet kan alle tenke seg alternativ 1 utgår. et siste alternativ kunne kanskje være Nardil, men ettersom jeg har forstått er det vanskelig å få på grunn av interaksjon med matvarer og alvorlige bivirkninger. hva skal jeg gjøre?

[Gjest plingpling]

Starte med en eller annen form for ikke medikamentell behandling?

[Gjest ssssilje]

Starte med en eller annen form for ikke medikamentell behandling?

takk for tipset. skulle virkelig ønske det var mulig. terskelen min er i beste fall dørstokken. kommer meg ikke ut

[Gjest anonym for anledningen]

takk for tipset. skulle virkelig ønske det var mulig. terskelen min er i beste fall dørstokken. kommer meg ikke ut

Jeg tror det beste er å bare å drite i angsten, og heller tenke på noe morsomt. Det pleier å hjelpe meg..

[Gjest ssssilje]

Jeg tror det beste er å bare å drite i angsten, og heller tenke på noe morsomt. Det pleier å hjelpe meg..

om det var så lett. bra om det funker for deg, det gjør det ikke for meg eller andre med alvorlig angst

[Gjest plingpling]

takk for tipset. skulle virkelig ønske det var mulig. terskelen min er i beste fall dørstokken. kommer meg ikke ut

Der startet jeg også - men jeg kommer meg ut nå Så ikke gi opp - men ta dette med kognitiv terapi opp med lege. Be om og få støttekontakt som kan bistå deg et par ganger i uken - slik at du kommer deg ut. Du må begynne et sted - ikke la angsten få fraråve deg livet.

Jeg vet at alt folk sier i denne sammenhengen gjerne høres helt uoverkommelig ut, men det eneste som fungerer er faktisk og trosse denne angsten. Det skjer deg ikke noe mer utenfor døren enn det som pågår innenfor døren.

[Gjest plingpling]

takk for tipset. skulle virkelig ønske det var mulig. terskelen min er i beste fall dørstokken. kommer meg ikke ut

Vel, der ble det en del skrivefeil - som skyldes trøtthet. Selvsagt skjer det også mer utenfor døren enn innenfor - men da hyggelige ting Livet er der ute Jeg tenkte på angsten din - den er ikke farligere ute enn hjemme

[Gjest ssssilje]

Vel, der ble det en del skrivefeil - som skyldes trøtthet. Selvsagt skjer det også mer utenfor døren enn innenfor - men da hyggelige ting Livet er der ute Jeg tenkte på angsten din - den er ikke farligere ute enn hjemme

1. irrasjonell angst er ikke farlig i det hele tatt

MEN

2. det kjennes farlig og ødelegger alt

3 for folk med SAD er det mye værre å være hvor det er folk

MEN

det finnes ulike grader (noen blir mye bedre med ssrimedisiner og terapi, men mange blir ikke det.)

Har ikke bare SAD, men OCD, GAD, panikkangst og sikkert paranoid pf

prøvd begge deler i flere år med og uten medisiner. eneste som hjalp var b-preparat.

eksponering og gjentattt negative bekreftelser kan til og med gjøre at det blir verre. kan til slutt også få paranoid pf som det har vært flere innlegg om i det siste på forumet her

[Gjest ssssilje]

Der startet jeg også - men jeg kommer meg ut nå Så ikke gi opp - men ta dette med kognitiv terapi opp med lege. Be om og få støttekontakt som kan bistå deg et par ganger i uken - slik at du kommer deg ut. Du må begynne et sted - ikke la angsten få fraråve deg livet.

Jeg vet at alt folk sier i denne sammenhengen gjerne høres helt uoverkommelig ut, men det eneste som fungerer er faktisk og trosse denne angsten. Det skjer deg ikke noe mer utenfor døren enn det som pågår innenfor døren.

må si at det skjer mer negativt ute i forhold til SAD dessverre. negative bekreftelser og at folk ser når en får angstanfall og ser rart på meg er redd hele tida og tror folk snakker rart om meg og ser på meg hele tida

[Gjest plingpling]

må si at det skjer mer negativt ute i forhold til SAD dessverre. negative bekreftelser og at folk ser når en får angstanfall og ser rart på meg er redd hele tida og tror folk snakker rart om meg og ser på meg hele tida

Du tror folk snakker rart om deg, de gjør det ikke. De er mer opptatt av seg selv og sitt

Får du et panikkanfall ute blant folk, så får du hjelp. Jeg har opplevd det selv flere ganger. De ser ikke på deg som et dårlig menneske selv om du skulle oppleve dette.

Sannsynligheten for at du skulle få et panikkanfall ute blant folk minsker i takt med tiden du befinner deg ute og ser at dette faktisk ikke skjer.

Som jeg sa til deg innledningsvis så er dette vanskelig og ta til seg når man har grodd fast i dette mønsteret. Du er i en fortvilet situasjon. Det er opp til deg og be om hjelp til og bryte ut av dette. Jeg kan ikke tvinge deg til noe, jeg kan kun råde - men jeg er oppriktig når jeg sier at du har et valg, selv om det ikke kjennes slik ut.

Jeg har selv gått veien, den er tung i starten - men når jeg i dag ser tilbake på det livet jeg hadde kontra det jeg har i dag, er jeg ikke i tvil om at det var verdt det.

[Gjest plingpling]

1. irrasjonell angst er ikke farlig i det hele tatt

MEN

2. det kjennes farlig og ødelegger alt

3 for folk med SAD er det mye værre å være hvor det er folk

MEN

det finnes ulike grader (noen blir mye bedre med ssrimedisiner og terapi, men mange blir ikke det.)

Har ikke bare SAD, men OCD, GAD, panikkangst og sikkert paranoid pf

prøvd begge deler i flere år med og uten medisiner. eneste som hjalp var b-preparat.

eksponering og gjentattt negative bekreftelser kan til og med gjøre at det blir verre. kan til slutt også få paranoid pf som det har vært flere innlegg om i det siste på forumet her

Så i redsel for kanskje og utvikle en paranoid pf, så har du tenkt til og tilbringe resten av livet innendørs?

Angst er et personlig helvete, om det er sad, gad eller annen type angst.

Vi vet at det ikke er farlig, men kroppen er i alarmberedskap og sender signaler på at det er nettopp det. Når disse fysiske symptomene kommer, påvirker det psyken i den grad at det rasjonelle tankesettet settes ut av funksjon. Dette blir en tillært prosess. Det vanskeligste er kanskje når dette skjer selv når ingenting er farlig. Angsten bare er.....Og man finner ingen svar på hvorfor.

Det som imidlertid er det gledelige er at denne tillærte prosessen kan endres, slik at man ikke får panikk selv om man får et fysisk symptom. Og det rasjonelle slår inn i stedet for det irrasjonelle. Dette krever imidlertid hard jobbing og det er opp til hver og en og finne ut om man er villig til og gjøre denne jobben med det det faktisk innebærer og skulle trosse angst.

Jeg har gjort det - men med hjelp. Og uten medisiner (hadde heller ingen hjelp av SSRI). Har i perioder brukt Vival som en demper og trygghet.

[Gjest ssssilje]

Du tror folk snakker rart om deg, de gjør det ikke. De er mer opptatt av seg selv og sitt

Får du et panikkanfall ute blant folk, så får du hjelp. Jeg har opplevd det selv flere ganger. De ser ikke på deg som et dårlig menneske selv om du skulle oppleve dette.

Sannsynligheten for at du skulle få et panikkanfall ute blant folk minsker i takt med tiden du befinner deg ute og ser at dette faktisk ikke skjer.

Som jeg sa til deg innledningsvis så er dette vanskelig og ta til seg når man har grodd fast i dette mønsteret. Du er i en fortvilet situasjon. Det er opp til deg og be om hjelp til og bryte ut av dette. Jeg kan ikke tvinge deg til noe, jeg kan kun råde - men jeg er oppriktig når jeg sier at du har et valg, selv om det ikke kjennes slik ut.

Jeg har selv gått veien, den er tung i starten - men når jeg i dag ser tilbake på det livet jeg hadde kontra det jeg har i dag, er jeg ikke i tvil om at det var verdt det.

det er bra at du har opplevd det på den måten

har opplevd det motsatte dessverre som gjor at jeg ble sykere. har blitt mobba, baksnakket og latterliggjort. får da mer angst og problemer, noia, og derfor nytter det ikke. har prøvd, men er sliten

[Gjest plingpling]

det er bra at du har opplevd det på den måten

har opplevd det motsatte dessverre som gjor at jeg ble sykere. har blitt mobba, baksnakket og latterliggjort. får da mer angst og problemer, noia, og derfor nytter det ikke. har prøvd, men er sliten

Jeg forstår at du er sliten, hvorfor da ikke søke alternativer som kan gjøre deg mindre sliten?

Eller ville du bare ha til svar at du burde få bruke benzo?

Da får du i tilfelle bytte fastlege og finne en som ikke bryr seg så mye om at det er avhengighetsskapende. Det finnes jo personer med angstlidelser som bruker benzo daglig - så noen leger må jo ha et annet syn på dette enn din lege.

[Gjest ssssilje]

Så i redsel for kanskje og utvikle en paranoid pf, så har du tenkt til og tilbringe resten av livet innendørs?

Angst er et personlig helvete, om det er sad, gad eller annen type angst.

Vi vet at det ikke er farlig, men kroppen er i alarmberedskap og sender signaler på at det er nettopp det. Når disse fysiske symptomene kommer, påvirker det psyken i den grad at det rasjonelle tankesettet settes ut av funksjon. Dette blir en tillært prosess. Det vanskeligste er kanskje når dette skjer selv når ingenting er farlig. Angsten bare er.....Og man finner ingen svar på hvorfor.

Det som imidlertid er det gledelige er at denne tillærte prosessen kan endres, slik at man ikke får panikk selv om man får et fysisk symptom. Og det rasjonelle slår inn i stedet for det irrasjonelle. Dette krever imidlertid hard jobbing og det er opp til hver og en og finne ut om man er villig til og gjøre denne jobben med det det faktisk innebærer og skulle trosse angst.

Jeg har gjort det - men med hjelp. Og uten medisiner (hadde heller ingen hjelp av SSRI). Har i perioder brukt Vival som en demper og trygghet.

men hvis det er tilfelle at alle kan helbrede seg selv er det ikke rart at folk bruker medisiner?

[Gjest plingpling]

men hvis det er tilfelle at alle kan helbrede seg selv er det ikke rart at folk bruker medisiner?

Nei det synes jeg ikke. Når fortvilelsen er stor - tyr man til medisiner hvis de kan hjelpe. Men som du selv sa her et eller anet sted - så er det mange som ikke får hjelp av dem.

Benzo er jo etter min erfaring klart det som fungerer best på angst. Dessverre er de avhengighetsskapende og kan derfor skape et tilleggsproblem. Selv mener jeg jo at SSRI er avhengighetsskapende også. Må du ta medisin hver dag for og holde hue over vann - så er du avhengig.

Det som er problemet for oss med angstlidelser er at vi sjelden får tilbud skreddersydd vårt behov - altså hjelp/støtte/trygge rammer etcetc. og derfor strander mange av oss i medisinverden.

[Gjest humlens flukt]

Finne en terapeut som er flink på kognitiv terapi? Det er i hodet de fleste plagene sitter :-).

Prøv å gradvis oppsøke det du er redd for, trekk deg når angsten blir for ille, men prøv igjen om kort tid. Trenger mye trening, men det vil virke etterhvert.

Arbeide med "hodet". Lær alternative måter og tenke på. F.eks. hvis du tenker at "alle ser på meg". Slå ihjel den tanken ved å tenke "det er sannsynligvis nesten ingen som bryr seg med å se på meg, de har nok med sitt eget liv."

Du tenker: "Jeg får helt sikkert angst-anfall når jeg går ut på gata nå." Hva så? Hva hadde du tenkt om noen andre hadde det vondt? Sett deg ned på et sted du føler deg trygg, se på alle menneskene rundt deg, er det noen som IKKE er spesielle?

Er virkelig du så mye verre enn andre? Prøv å gi litt mere F..., ikke ta ting høytidelig.

Du trenger sikkert sobril eller noe i begynnelsen for å komme igang med sånn "trening". Etterhvert som du greier å komme deg litt ut, så kan du jo teste ut...forsiktig...uten medisiner, og se hvordan det går.

Men jeg mener du trenger en terapeut som kan lede deg igjennom dette, og jeg vet det nytter, har vært igjennom det samme....

[Gjest det finnes håp]

Hei!

Så leit å høre at du har det sånn. Det må føles veldig tungt. Men det er bra at du har skrevet om hvordan du har det her på forumet. Jeg tolker det som at du ønsker at noen skal hjelpe deg med denne situasjonen, som du selv ikke ser noen løsning på nå for øyeblikket.

Du skriver at det siste alternativet kan alle tenke seg. Det er virkelig grunn til å bekymre seg hvis du har hatt tanker om selvmord. Har du snakket med noen om alt dette? Familie, en venn, andre? Jeg synes du absolutt skal gjøre det. Å sitte alene med alle disse tankene løser ikke situasjonen, idet du nå er så fortvilet at du kanskje også er litt blind for mulige løsninger. Hvis fastlegen din ikke vil høre på deg, kan du prøve en annen lege. Forsåvidt kan du snakke med hvem som helst, men noen må få vite hvordan du egentlig har det, og gått igjennom dine følelser rundt dette. Så mitt helt klare råd er: Du MÅ snakke med noen for å få hjelp.

Etter mine erfaringer er benzo den verste gruppen av alle medikamenter. Muligens kan de lindre symptomer der og da, men de løser absolutt INGENTING på sikt og man risikerer å ende opp med MER angst og depresjon. Du spør om du ikke kan holde opp i en periode og så begynne igjen. Benzo fungerer ofte ikke slik. Mange klarer ikke bare holde opp, fordi det er skapt en avhengighet. De kødder med hodet ditt. Din fastlege gjør en dårlig jobb hvis han bare skriver ut medikamenter og ikke åpner for at du kan få snakke om alt det vonde, få det bearbeidet. Det finnes som oftest en løsning på problemer. Så, kjære deg, vær så snill å snakk med noen. Jeg blir bekymret for deg. Du kan om så ringe meg hvis du vil. Lykke til, håper det beste for deg.

[Gjest ssssilje]

Hei!

Så leit å høre at du har det sånn. Det må føles veldig tungt. Men det er bra at du har skrevet om hvordan du har det her på forumet. Jeg tolker det som at du ønsker at noen skal hjelpe deg med denne situasjonen, som du selv ikke ser noen løsning på nå for øyeblikket.

Du skriver at det siste alternativet kan alle tenke seg. Det er virkelig grunn til å bekymre seg hvis du har hatt tanker om selvmord. Har du snakket med noen om alt dette? Familie, en venn, andre? Jeg synes du absolutt skal gjøre det. Å sitte alene med alle disse tankene løser ikke situasjonen, idet du nå er så fortvilet at du kanskje også er litt blind for mulige løsninger. Hvis fastlegen din ikke vil høre på deg, kan du prøve en annen lege. Forsåvidt kan du snakke med hvem som helst, men noen må få vite hvordan du egentlig har det, og gått igjennom dine følelser rundt dette. Så mitt helt klare råd er: Du MÅ snakke med noen for å få hjelp.

Etter mine erfaringer er benzo den verste gruppen av alle medikamenter. Muligens kan de lindre symptomer der og da, men de løser absolutt INGENTING på sikt og man risikerer å ende opp med MER angst og depresjon. Du spør om du ikke kan holde opp i en periode og så begynne igjen. Benzo fungerer ofte ikke slik. Mange klarer ikke bare holde opp, fordi det er skapt en avhengighet. De kødder med hodet ditt. Din fastlege gjør en dårlig jobb hvis han bare skriver ut medikamenter og ikke åpner for at du kan få snakke om alt det vonde, få det bearbeidet. Det finnes som oftest en løsning på problemer. Så, kjære deg, vær så snill å snakk med noen. Jeg blir bekymret for deg. Du kan om så ringe meg hvis du vil. Lykke til, håper det beste for deg.

hei, og takk for svar. skulle ønske det hjalp å snakke om men det gjør det ikke. har levd med dette i mange år, prøvd å tenke annerledes, skole, jobb, og prøvd nesten alt. samtaler, terapi og medisin. mer syk nå enn noengang og klarer ingenting. ssri hjelper heller ikke (prøvd alt) opplever jeg har mye angst, er paranoid deppa og sliten.

[Gjest ssssilje]

Finne en terapeut som er flink på kognitiv terapi? Det er i hodet de fleste plagene sitter :-).

Prøv å gradvis oppsøke det du er redd for, trekk deg når angsten blir for ille, men prøv igjen om kort tid. Trenger mye trening, men det vil virke etterhvert.

Arbeide med "hodet". Lær alternative måter og tenke på. F.eks. hvis du tenker at "alle ser på meg". Slå ihjel den tanken ved å tenke "det er sannsynligvis nesten ingen som bryr seg med å se på meg, de har nok med sitt eget liv."

Du tenker: "Jeg får helt sikkert angst-anfall når jeg går ut på gata nå." Hva så? Hva hadde du tenkt om noen andre hadde det vondt? Sett deg ned på et sted du føler deg trygg, se på alle menneskene rundt deg, er det noen som IKKE er spesielle?

Er virkelig du så mye verre enn andre? Prøv å gi litt mere F..., ikke ta ting høytidelig.

Du trenger sikkert sobril eller noe i begynnelsen for å komme igang med sånn "trening". Etterhvert som du greier å komme deg litt ut, så kan du jo teste ut...forsiktig...uten medisiner, og se hvordan det går.

Men jeg mener du trenger en terapeut som kan lede deg igjennom dette, og jeg vet det nytter, har vært igjennom det samme....

skulle ønske det virker. har prøvd det, men funka ikke på meg. har heller blitt verre sånn at jeg har fått mer noia og angst

[Gjest ssssilje]

Nei det synes jeg ikke. Når fortvilelsen er stor - tyr man til medisiner hvis de kan hjelpe. Men som du selv sa her et eller anet sted - så er det mange som ikke får hjelp av dem.

Benzo er jo etter min erfaring klart det som fungerer best på angst. Dessverre er de avhengighetsskapende og kan derfor skape et tilleggsproblem. Selv mener jeg jo at SSRI er avhengighetsskapende også. Må du ta medisin hver dag for og holde hue over vann - så er du avhengig.

Det som er problemet for oss med angstlidelser er at vi sjelden får tilbud skreddersydd vårt behov - altså hjelp/støtte/trygge rammer etcetc. og derfor strander mange av oss i medisinverden.

ssri medisiner virker jo ikke. men er visst det legene hele tida vil skrive ut. kasta bort mange år på ubrukelige medisiner med bare en masse bivirkninger og bare fått mer angst. skjønner at folk til slutt ikke orker mer