Kan sønnen vår ha Aspergers syndrom?

[Gjest Mvh. Småbekymret tobarnsmor]

Hei! Vi har en sønn som nokså nylig fylte tre år. Han er en veldig aktiv gutt, og tidvis har jeg vært inne på tanken om hvorvidt han kan ha et snev av ADHD (hvilket kanskje ikke er så uvanlig for gutter i denne alderen..?). Men da jeg ved en tilfeldighet begynte å lese om Asbergers syndrom, oppdaget jeg at svært mange av kjennetegnene passet med beskrivelsen av vår sønn. Jeg vet at det kan være vanskelig å stille diagnose på så små barn, men jeg ville vært glad for en tilbakemelding på hvorvidt dette er noe å "følge med på" i hans videre utvikling, eller om jeg bare er en bekymret mor: Her er en liten beskrivelse av poden: Han var veldig tidlig ute, både motorisk og språklig. Snakket så godt som flytende (i lange, fullstendige setninger) i en alder av ca 21 måneder. Fortsatt tør jeg påstå at han ligger et stykker foran jevnaldrende, særlig hva angår logikk og hukommelse. Sistnevnte er skremmende god, og han kan huske opptil 10-15 ting hvis vi leker "Kims lek" (legge x antall gjenstander under et håndklede, la han se på dem i noen sekunder, for deretter å legge håndkledet over igjen). Det er mao ikke noe i veien med intelligensen, men det er det sosiale samspillet med andre barn som bekymrer meg: I barnehagen leker han mest med jenter, fordi det ikke er noe gutter på samme alder på hans avdeling. Det virker også som om jenter fremstår noe "avvæpnende" på han. Han elsker rollelek, men faller fort av lasset når det skal lekes med lego etc. I så fall liker han best å leke alene. Han misliker også å låne bort lekene sine til andre, men dette har bedret seg noe den siste tiden. Hvis han ikke får viljen sin, eller ting ikke går helt som han har tenkt seg, blir han lett sint og kan ende med å ødelegge for de andre. Har en følelse av at de han leker med synes han er en morsom gutt - i små doser. Han kan bli veldig intens og vil gjerne leke den samme leken om og om igjen (eks. brannmann). Han kan også kose noen av venninnene sine så hardt at de eks faller av stolen. Han elsker å rime, og kan bla si "Stina fina", "Aksel paksel" "halve dagen". Vet at han ikke mener noe vondt med det, og i hans hode er det bare morsomt. Men når de andre sier "nei, ikke si sånn xx", burde han vel slutte? Det er som om han ikke forstår slike sosiale spilleregler. Vet ikke hvor mye man kan forlange av en treåring, men jeg ser jo at andre jevnaldrende har bedre sosiale evner. I det siste har han også begynt å småklype, sparke foten borti etc andre - gjerne mens han biter tennene sammen. Som om han egentlig er glad for å se de andre, men bare uttrykker det helt feil. Dette irriterer selvsagt de andre barna. Jeg er redd for at han skal bli så intens og en "plageånd" som de andre barna ikke orker å leke med. I gjengjeld skal det sies at han stortrives i barnehagen, men er dette fordi han fortsatt ikke forstår bedre? Han kan mao såre andre (uten nødvendigvis å mene det), men tåler dårlig at andre plukker på han. Han er svært opptatt av rutiner, og takler avvik fra disse nokså dårlig - med mindre han har blitt informert om dette på forhånd. Han misliker rot og insisterer på at ting skal stå der de alltid har stått. Han trives også godt sammen med voksne, trolig fordi vi lettere tar hensyn til han. Som han selv sier: "voksne snakker om ordentlige ting". Han er en svært livlig fantasi, og kan ofte svare i fortellerform. Hvis jeg feks sier" "XX, kommer du og spiser middag?", kan han svare: "Nei, ikke ennå, ropte xx, og begynte å løpe ned trappen det forteste han kunne." I barnehagen sier de at han er "svært konsentrert i lærlingssituasjoner". Dette tar jeg tross alt som et godt tegn. Han suger til seg kunnskap av alle slag, og barnehagen har (foreløpig) ikke uttrykt noen form for bekymring. Hjemme er han stort sett en grei gutt, men trassalderen kommer man jo ikke utenom. Han kosentrerer seg veldig når han eks ser på TV, perler, legger puslespill (opptil 50-100 brikker), men kan ofte fremstå som utålmodig når vi tar han med på nye ting. Eks på gå på ski, skøyter, spille fotball, har han veldig begrenset tålmodighet på. Begynner fort å hyle og insisterer på å gå hjem. Ting han derimot mestrer godt eller synes er morsomt, kan han knapt på nok av. Det skal sies at han er lett å legge om kvelden og en grei gutt til å ta regi. Hvis vi inngår en avtale med han, der spillereglene er satt på forhånd, er han en lek å samarbeide med. Har feks full oversikt over hvilken dag det er, for så å kreve godteri på lørdag. Aldri ellers. Han har utrolig respekt for andre vokse (normal respekt for foreldrene) og er veldig opptatt av hva som "er lov", og selvfølgelig også "hva som skjer" hvis man ikke overholder "loven". Et lite eksempel på hva som er typisk xx: Vi hadde lenge forsøkt å få han interessert i å drive pottetrening, uten hell. Ville ikke engang prøve å tisse på do. Men da jeg på nyttårsaften i fjor fortalte han at nå er det snart et nytt år, og da er det mange som slutter med noe som ikke er så bra, eller begynner med noe som er bra. Etter et par timer kom han tilbake til meg og sa: "Jeg har tenkt. Jeg har bare en ting jeg kan slutte med - og det er bleie!" Dermed var det slutt. Over natten. Synes som sagt mye av beskrivelsen på Asbergers passer på sønnen vår, men jeg klamrer jeg særlig til ett punkt (uten at jeg helt vet hvor stor betydning dette har): manglende evne til å forstå humor/ironi. Vår sønn har utpreget humoristisk sans, og forstår med en gang hvis vi tuller med noe. Da han for et drøyt år siden fylte to år, sa han til avdelingsleder i barnehagen da hun "glemte" å gratulere han med dagen med en gang hun kom i døra: "Kremt, kremt. Kanskje pappa har bursdag i dag?". Som avd.leder sa til meg etterpå: det er ikke så ofte vi opplever toåringer som snakker ironisk. Og på vei hjem fra barnehagen kan han feks si om lillesøsteren sin: "Nå gleder jeg meg til å komme hjem til noe lite og rosa med grønne prikker!" (avhengig av hva han så at hun hadde på seg da han gikk i barnehagen). Som sagt: synes mange av Asbergers-kjennetegnene passer på xx, men slett ikke alle (dette gjør det vel sjelden?). Det skal også sies at det ikke finnes noen personer med liknende sykdommer verken i min eller min samboers familie. Blir svært glad for svar om hvorvidt dette er noe å tenke på.

[Lillemus]

Synes han høres ut som en veldig smart, men normal unge jeg...

[Kaka11365381158]

Har du sjekket opp om han tåler melk og gluten? Vi fikk en helt ny gutt etter at vi fant ut dette. Mange leger er skeptiske til teorien men på Balderklinikken i oslo vil du finne positive. Anbefaler deg å ta kontakt med de da ofte leger p vanlige legekontor vet lite om det.

http://www.alternativ.no/Nyheter/karl_ludvig_reichelt.html

[Gjest Spekepølse]

Det kan jo hende at ungen bare er veldig intelligent.

De mest intelligente ungene er som regel ikke helt "normale", og kan ofte ende opp med diagnoser de ikke skulle hatt.

[fuji1365380447]

Jeg syntes at det hørtes ut som om han var en helt normal skarp liten fyr jeg.

Jeg ville være svært forsiktig med å lete etter en diagnose på ham, det kan blir forferdelig stigmatiserende.

Han har som alle andre områder han er flink på og områder som han ikke behersker like godt.

[Snikkersen]

Han høres normal ut. Kanskje litt uvanlig begavet, bare. Høres ikke ut som hverken asberg eller adhd (han har alt for god konsentrasjon til det siste). Men jeg vet ikke så mye om asberger.

Jeg vet en god del om min egen sønn, som nå er en helt normal 6 1/2 åring. Han slet med de samme sosiale tingene som din sønn da han var på den alderen. Han kan fortsatt misforstå ting og ta ting ille opp selv om det ikke var ment som noe negativt. Sosialte spilleregler ER vanskelig. Det er noe de må jobbe med lenge. Faktisk kan det være vanskelig også for vanlig voksne!

I dagens samfunn er vi nesten FOR opptatt av å sette diagnoser. Alle skal liksom være like. Det er ikke bare positivt.

Synes sønnen din høres ut som en morsom og smart fyr som er helt normal. Men som kanskje trenger litt voksen veiledning i det å være en god kompis

[Gjest Søster til en med asperger]

Jeg synes ikke dette høres ut som asperger syndrom. Jeg har en bror med asperger i mild grad, og han slet/sliter definitivt mye mer enn din sønn gjør. Husk han er bare tre år, ikke en liten minivoksen. Jeg tror nok du stiller for høye krav til hva han skal forstå av sosiale spilleregler etc fordi han er så veldig begavet på mange områder. Tror ikke du skal lage problemer ut av slike bagateller, slik er mange småbarn!

[ariadne]

Dette virker ikke som asperger. Jeg ville snaket med barnehagen angående veiledning i sosiale situasjoner. Jeg ville fått dem til å følge det opp og også hatt fokus på dette hjemme.

[KaVa]

Det er elementer her som passer godt til asperger - hangen til rutinen, mangel på forståelse av sosiale, uskrevne regler, ++

Han er likevel en liten gutt, og maaaaaaange mennesker har trekk som passer til asperger - men ikke nok mange til at man kan få diagnosen asperger, hvis du skjønner.

Det at han leker med barn (uansett kjønn) er veldig positivt. Mange med asperger leker gjerne ved siden av, ikke sammen med. Rollelek er ofte vanskelig (dersom ikke aspergeren selv definerer rollene). Aspergere kan ofte forholde seg svært godt til EN venn, mens det å forholde seg til 2, 3 eller 10 blir vanskeligere (det å forstå hvordan ikke bare du skal forholde deg til en person - men til mange, og at disse også har relasjoner seg imellom, er vanskelig).

Dette med humor og ironi, trenger ikke å utelukke asperger. Min sønn (fikk diagnosen da han var 6) har i høy grad humor og ironi. Han er også en svamp når det kommer til kunnskap, en hukommelse av en annen verden og intelligent. Han blir frustrert når det er noe han ikke føler at han mestrer (han sluttet også med bleie over natta, etter å ha strittet imot lenge, f.eks. Og nå er det løkkeskrift som er vanskelig - han skriver nydelig, men dersom ikke bokstavene er nøyaktig slik som i eksemplene, er det - i hans hode - ikke godt nok). Han har EN god venn, og de er supergode venner - men han er ikke interessert i å få flere venner.

Asperger er en veldig vid diagnose, som går fra "en millimeter fra normalen" til å grense opp mot infantil autisme/klassisk autisme.

Om ditt barn har asperger, er umulig å si ut fra din beskrivelse. Jeg ville latt barnet utvikle seg et år eller to til, og se hvordan det utvikler seg sosialt. En treåring kan utvikle seg MYE sosialt, og også gå gjennom perioder der h*n undersøker hva som er "lov" og "ikke lov".

Ta tida til hjelp, og kos deg med ditt unike, flotte barn. Dersom dere ser at h*n ikke utvikler seg tilfredsstillende på det sosiale området, ta kontakt med PPT og/eller BUP for observasjon og event. testing.

[laban]

Jeg får inntrykk av at han er veldig langt framme på noen områder, og en helt normal treåring (og de kan virkelig ha sine sider) på andre.

Barn som er tidlig ute verbalt, har lett for å bli betraktet som "voksne og fornuftige". Dermed kan de bli stilt krav til i andre sammenhenger, som er i høyeste laget. La ham få ha sine svake og sterke sider.

Fint at han går i barnehagen, det er utviklende for den sosiale kompetansen. Når dere ser i bøker med illustrasjoner, kan dere snakke om hvordan han tror barna på bildene har det - om de er glade, lei seg, redde og evt. hvorfor. Da får han brukt det smarte hodet sitt til å tenke litt på hvordan andre barn reagerer.

[tobarns_fario]

80% av dem med asberger har ADHD

[Gjest mij]

Jeg kan ikke all verden om Asperger, men han ville vel i så fall taklet Lego bedre enn rollelek?

Ellers høres han ut som en herlig gutt, jeg måtte le godt av at han "gleder seg til å komme hjem til noe lite og rosa med grønne prikker!" Den var skikkelig søt.

[Holmes]

Jeg syntes at det hørtes ut som om han var en helt normal skarp liten fyr jeg.

Jeg ville være svært forsiktig med å lete etter en diagnose på ham, det kan blir forferdelig stigmatiserende.

Han har som alle andre områder han er flink på og områder som han ikke behersker like godt.

Jeg er ikke enig i at diagnoser er stigmatiserende. Det er nok mye oftere atferden som blir forbundet med diagnosene som stigmatiserer. Jeg tror det er for tidlig å si om sønnen din har Asberger. Jeg ville brukt mye tid på å trene på sosiale situasjoner. Og siden han virker så oppegående, så ville jeg snakket mye om sosiale situasjoner, vennskap, relasjoner osv. Da tror jeg mye av dette vil komme. Husk at ingen barn er født med kunnskap om hvordan man skal oppføre seg i enhver situasjon. De må lære av andre.

Lykke til!