Ekspertsvar Seponering av cisordinol

[Gjest bordersicko]

Jeg har helt på egenhånd trappet ned fra 24mg daglig. Nå tar jeg 10mg annenhver dag. Det er selvfølgelig mot alle anbefalinger, men jeg bare klarer ikke å stå på medisin over lengre tid. Mye på grunn av bivirkningene, men også for selvfølelsen.

Men nå er saken imidlertid den at jeg føler meg mye værre. Jeg føler som om hele verden skal rase i hodet på meg, som om jeg er alene og ingen bryr seg om meg. Et snev av paranoia muligens, men det er slik det føles. Som om alle bare ler av meg bak ryggen min.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Jeg har jo legene mine på psyk pol, men det virker som om de også bare ler av meg. Som om de ikke tror på meg.

Noen som har noen gpde råd å komme med???

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En mulighet er jo å øke til 10 mg daglig.

[Gjest bordersicko]

Jo da, jeg kan alltids øke medisinen igjen, men jeg føler at det er mer enn jeg kan takle på en måte. For å føle meg vel med meg selv. Jeg blir veldig trøtt og slapp av medisinen, og når jeg har daglig omsorg for en krabat på knapt et år er det en dårlig deal.

Skulle ønske verden var annerledes.....føler meg deprimert, sliten, nærmest utkjørt og helt ute av stand til å ta riktige beslutniger. Stemmene tar overhånd og styrer meg. Nå for tiden er det formaniger om å ikke snakke som står i fokus.

Jeg hater meg selv.

[vanilje]

Jo da, jeg kan alltids øke medisinen igjen, men jeg føler at det er mer enn jeg kan takle på en måte. For å føle meg vel med meg selv. Jeg blir veldig trøtt og slapp av medisinen, og når jeg har daglig omsorg for en krabat på knapt et år er det en dårlig deal.

Skulle ønske verden var annerledes.....føler meg deprimert, sliten, nærmest utkjørt og helt ute av stand til å ta riktige beslutniger. Stemmene tar overhånd og styrer meg. Nå for tiden er det formaniger om å ikke snakke som står i fokus.

Jeg hater meg selv.

Hvis du kan velge mellom å være en trygg foreldre, være til stede, om enn litt trøtt...hvis du skal velge mellom det og det å være redd for stemmer, paranoid på andre, hva er best for barnet ditt?

[Gjest bordersicko]

Hvis du kan velge mellom å være en trygg foreldre, være til stede, om enn litt trøtt...hvis du skal velge mellom det og det å være redd for stemmer, paranoid på andre, hva er best for barnet ditt?

Det beste for barnet mitt er selvfølgelig at jeg er frisk. Og enn hvor mye jeg håper og kjemper... Det skjer ikke ennå.

De rundt meg mener jeg bør gå med på innleggelse, men det eneste som skjer der inne er at de stapper i meg medisiner. Ikke interessert.

Jeg er lei av å være en eneste stor kjemikalieklump. Lei av å ikke kunne ha vanlige følelser. Lei av å bli avflatet og å ha dårlig samvitighet. Jeg vil bare være frisk.

[frosken]

Det beste for barnet mitt er selvfølgelig at jeg er frisk. Og enn hvor mye jeg håper og kjemper... Det skjer ikke ennå.

De rundt meg mener jeg bør gå med på innleggelse, men det eneste som skjer der inne er at de stapper i meg medisiner. Ikke interessert.

Jeg er lei av å være en eneste stor kjemikalieklump. Lei av å ikke kunne ha vanlige følelser. Lei av å bli avflatet og å ha dårlig samvitighet. Jeg vil bare være frisk.

Det er svært forståelig at du aller helst bare vil være frisk.

Men dersom dette ikke er mulig på nåværende tidspunkt, så blir det vel en vurdering mellom fordeler og ulemer mht medisiner?

Virker som du akkurat nå er i ferd med å bli bekymret for hvordan du får det når du seponerer medisinene?

Hvorvidt du trenger en innleggelse eller ikke har jeg ingen formening om, men hvorfor velger du å ikke informere fortløpende om de endringene i medisineringen du selv gjennomfører? Hva gjør at du ikke kan få til en eller annen form for samarbeid om bruk av medisiner poliklinisk?