Lystløgner ?

[Gjest Bekymret stefar]

Vi har et problem med ei 19 år gammel datter.( Min stedatter.) Jeg har vært samboer med Jentas mor i 10 år.I de 3 siste årene, så har Jenta, stjålet og løyet mye. I det siste året, så lyger hun om skolegang, penger og jobb. Hun tok opp igjen studier, etter et hvileår. Men allerede i oktober så hadde hun sluttet. Moren konfronterte henne med hvorfor hun ikke hadde noe skolearbeid, prøver etc.Svarte at det ble gjort i skoletiden, osv. Men når moren sjekket til slutt, så hadde hun sluttet et par måneder før. Hun fikk låne noen penger hos moren, når hun fikk jobb. Og ved tilbakebetaling, så var de alltid sendt, eller tull med overføringer . Hun gikk og tok penger fra sparebørsene til småsøsterene. (halvsøstre på 2 og 5 år.). Hun har alltid drevet med hest, så hun jobbet en stund på ein stall i Sverige. Der og skulle hun sende penger til sin mor. Men hun sa at arbeidsgiver skulle sende dem. Men det var bare løgn. Har i ettertid funnet ut at hun lyger ikke bare for oss, men lyger mye for venner og arbeids kolleger. Når hun blir konfrontert med sannheten, så finner hun på nye løgner, eller sier ingenting. Nå er det sånn at dette sliter veldig på humøret til moren, som igjen går ut over resten av familien. Jenta har ein bror på 17, som ikkje har samme tendensene i det hele. Det virker som hun vil sette seg i et bedre lys. Vi har en gang vært i forbindelse med konfliktrådet. Det var ved et tyveri av 1000kr , som hun tok av sin da 1 år gammle halvsøster. Det var jeg som tok affære, da eg mente hun burde se ein konsekvens av oppførselen sin. Hun betalte tilbake, og det var i orden. Men hun fortsetter i samme spor. Hun lyger til stalleier, sin mor og sine venner.Det er litt skummelt og se hvor lett det er for henne og lyge. Hun kan sitte og se sin mor inn i øynene, og servere den ene løgnen etter den andre. Hun kan ta til tårene enkelte ganger ved konfrontasjon med moren. Men allikevel så lyger hun gjerne 5 min etterpå. Det er blitt slik at vi ikke stoler på henne i det hele tatt. Og vi frykter for konsekvensene det vil gi henne i hverdagen, når hun blir avslørt av venner, arbeidsgiver og lignende. Det virker som hun ikke ser konsekvensene selv. Løgnene er av og til grove, men det er og en tendens til at hun lyver om enkelte ting, bare for å sette seg i et bedre lys overfor kjente. Og hun lyver overbevisende. Jeg vil påpeke at jeg har alldri gitt noe fysisk straff. Og at det er moren som tar de flest konfrontasjoner. Og det har blitt slik at moren ringer og sjekker henne opp , og blir da konfrontert med at hun er en "kontrollfreak" av datteren. Men jeg er bekymret for at morens følelser blir brukt opp. Hun blir like skuffet hver gang. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal angripe problemet. Vi tror jo at hun kanskje skulle hatt litt hjelp fra profesjonelle.

[Gjest fam probl.]

Jeg har en storbror som oppfører seg liknende.

dvs han er 30 i år...

Min oppfatning er at han har dårlig selvtillit og synes selv han ikke er bra nok, så han lyver og sier han feks eier noe fint eller har en bedre jobb eller sånt.

Vi i familien vet ikke i det hele tatt hvordan han har det. Han har også hatt veldig behov for oppmerksomhet og har ved en anledning fortalt at han hadde kreft i bukspyttkjertelen og hadde to år igjen å leve...

Altså min opplevelse er at han ikke tror at han er bra nok og kan bli likt hvis han forteller sannheten.

Det blir vel også an vane, og vanskeligere å uttrykke seg selv uten å manipulere omgivelsene.

Det erjo det hun gjør, datteren din også, hun manipulerer dere.

Det er jo et symptom da, om at hun ikke har det så bra og at hun ikke takler ting så bra.

Hun kan nok trenge profesjonell hjelp, ja.

For å finne ut hva som er den bakenforliggende årsaken.

Hun er nok veldig sårbar.

[Gjest timseka]

Hvordan er den biologiske faren hennes? Har han visse karakteravvik han og? Isåfall kan hun jo ha arvet de...

Vet ikke om profesjonel hjelp kan hjelpe en som ikke vil hjelpes, ønsker hun hjelp? Om hun er klar over det selv at hun lyver og ønsker hjelp håper jeg hun får hjelp innen psykiatrien snarest...

[Gjest D*lilith]

Virker som hun trenger hjelp fra profesjonelle ja.

[Gjest aktiv handling]

Hun trenger absolutt hjelp, det er det ingen tvil om. Dere bør aktivt gjøre noe nå for det er ingen grunn til å vente. Den ustabile oppførselen kan ligne på en som bruker stoff, det er noe dere bør undersøke nærmere.

[PieLill]

Uff det der er ikke enkelt. Føler med dere.

Det første som slo meg da jeg leste innlegget ditt var om det kan være en rusproblematikk innbakt i dette.

Vil moren kunne klare å trekke seg tilstrekkelig tilbake til at du kan overta ansvaret for dette i en lengre periode, slik at du får trøkkene i trynet i stedet for henne?

For moren handler kanskje dette om noe så vanskelig som å distansere seg og gi opp å prøve å få noe til å fungere som absolutt ikke kommer til å gjøre det med det første.

Jeg synes absolutt dere skal oppsøke profesjonell veiledning.

Håper dere finner gode og levelige løsninger.

mvh

[frosken]

Dette må være en utrolig vanskelig situasjon å være i for dere.

Dersom jenta selv er motivert for få profesjonell hjelp, så kan hennes fastlege henvise henne videre for dette. Men det forutsetter at hun har en eller annen opplevelse av å ha et problem, hvis ikke er det nytteløst.

Jeg tror jeg ville konfrontert henne på en tydelig måte i forhold til hva dere mener å se. Gi henne en mulighet til å skjerpe seg - forklare at dere er svært glade i henne - men også gjøre det helt klart at dere ikke kommer til å fortsette å rydde opp etter henne gjennom lengre tid. I denne forbindelse kan dere jo også si at hennes måte å fungere på også er typisk for en del ungdom som ruser seg, og si at hvis det er det som er situasjonen, så kan dere hjelpe henne med å komme i kontakt med noen som kan hjelpe henne videre i livet, hvis hun ønsker det.

Det er bedre at hun må ta konsekvensene at det hun roter seg inn i nå, før hun har rukket å gjøre ting som er mer alvorlige. Hun bør selv ta konsekvensene av økonomisk rot, og bør ikke gis så mange flere sjanser før dere tydelig viser at dere ikke kan stole på at hun snakker sant, da hun gjentatte ganger har vist at det gjør hun jo ikke.

For en del år siden var jeg borte i en ung kvinne som holdt på slik du beskriver. Hun slet noe med en spiseforstyrrelse, brukte litt hasj, men mest av alt så kunne man aldri stole på det hun sa. Dette pågikk en periode, og hun fikk en god del hjelp fra sin familie som ville henne alt det beste. Samme året som hun kom inn på medisinerstudiet presterte hun å leie ut leiligheten sin til 10 forskjellige personer, og mottok depositum fra hver og en som hun så brukte opp innen innflytningsdatoene avslørte at hun hadde svindlet dem. I stedet for å komme i gang med studiene fikk hun en dom for svindel, og deretter fulgte flere år med ulike svindelepisoder og påfølgende dommer. Vet ikke hvordan det endte, men for meg ble dette et eksempel på hvor feil det kan bli å hjelpe folk med å maskere mindre episoder så lenge at de til slutt ender opp i et totalt destruktivt liv.

[Gjest In_recovery]

Har dere konfrontert henne med hvorfor hun ikke sier sannheten ? Når løgnene blir avslørt og konfrontert ville vel et relavant spørsmål var hvorfor løy hun om det?.

Jeg kjente det stakk litt i meg fordi jeg har fått en uvane om å komme med hvite løgner.Jeg sliter veldig med meg selv og utdanning og å mestre dagliglivet.Og istedenfor å få masse ubehag og "mas" fra familie om hvorfor jeg ikke klarte å dra på trening etc så kan jeg fortelle at jeg har dratt eller at jeg ikke drikker alkohol i kveld etc.Dette høres kanskje uskyldig ut.Og jeg har enormt dårlig samvittighet for løgnene.Det at dattern deres lyver uanstrengt er så absolutt et faretegn.Jeg har fått avtale nå hvor jeg konsekvent skal være ærlig.Jeg ble konfrontert med at det var vanskelig å ha tillitt til meg noe som jeg tok veldig til meg.Min familie del av avtalen er å ikke lage masse styr og drama for ting som i bunn og grunn er mine problemer.Det er jo annerledes når det er 19år gammel jente.Men det jeg sier at det kan være mange årsaker til hvorfor hun lyver.Det behøver ikke å bety at hun er noen sosiopat.Kanskje hun har alvorlig problemer med rus eller psykiatri og at det fremstår "lettere" for henne å lyve enn å innrømme hvordan det virkelig står til?.

Uansett skjønner jeg at dette må være vanskelig for dere og det å ta en alvorlig samtale og ta tak i dette problemet før det sklir ut mer.Kanskje hun er lystløgner eller kanskje det dreier seg om andre ting.Lystløgnere vet vel ikke alltid at de lyver heller?