Ekspertsvar SSRI/SNRI

[Gjest pimzekumz]

Hvem i all verden sier at benzo er så fantastisk? Det er for oss som bruker benzo lov til og uttrykke seg på like linje som brukere av andre preparater. Vi må få kunne si at dette avhengighetsvarsko greiene er overdrevet når vi har andre erfaringer.

Eller er det bare lov og uttrykke positive erfaringer med SSRI her inne?

Les igjennom en del av innleggene her inne og se på antall brukere av disse preparatene som sliter. De er ikke bedre - de får beskjed om og øke doser, prøve andre preparater, ta andre ting i tillegg. Du forstår vel at dette ikke er beste behandling i alle tilfeller. Har du egenerfaring med benzo?

Jeg er rett og slett lei av at jeg skal bli sett på som en misbruker, at den medisin jeg bruker skal være kjent som "dop". Noe man ruser seg på. Det er ikke tilfelle. Den er min hjelper i likhet med at Fontex hjalp deg.

Jeg synes mange av innleggene her idag viser en svart/hvitt-holdning der ssri er kjempefælt og benzo er bare bra.

[Reality Bites]

Det må da finnes en mellomting? For noen hjelper sikkert SSRI i tilstrekkelig grad. Noen må bruke andre AD. Noen har kanskje nytte av preparater som Buspar og Lyrica. Også hørt at antipsykotika som tilleggsbehandling i lavere doser hjelper for noen. MAOI (Nardil/Parnate) skal også være effektivt på mange, der SSRI eller andre AD ikke har hjulpet. Noen har så sammensatte og sterke lidelser at benzo vil være riktig å bruke.

Det er stor forskjell på at løsningen "alltid" er benzo - eller "aldri" er benzo. Det siste kan man høre stadig vekk, ofte fra legehold. (Man må jo ikke glemme at legemiddelindustrien i dag tjener mye mer penger på SSRI enn benzo.) Men det riktige behandlingsmessig må jo være å se på alternativene for hver pasient.

Enig at det er mulig å være litt mer nyansert midt i dette. Bare EN SELV vet hva som er riktig å gjøre, men mange ganger trenger man hjelp til å nå målet. Livet er jo ikke svart/hvitt og man må prøve og feil seg gjennom livet. Men man lærer av det og de fleste finner løsningen sin til slutt.

Streng skolemedisin behøver ikke være løsningen. For meg er det viktig å komme tilbake til kroppen og følelsene mine. Jeg vil heller leve med litt angst enn å være en følelsesløs robot. For meg så er det viktig å komme til bunns i det som er problemet. For meg førte medisiner bare meg lenger og lenger bort fra meg selv. Det er så mye lettere å fortrenge hvis man bruker mange medisiner. For meg var det en støtte da jeg ikke hadde forutsetninger for kognitiv terapi. Men nå når lag på lag er avdekket etterhvert, så er det back to basic men denne gangen på en mer moden, ekte og riktig måte for meg.

Det finnes like mange løsninger som det finnes individ som sliter. Derfor ta imot råd fra en lege som kjenner deg godt og vil deg vel dersom hn også tar innover seg DINE egne opplevelser av symptomer og bivirkninger. MEn ikke lytt på en lege som vil presse på medisin eller er hardnakket påstålig angående å fortsette på en medisin du selv ikke føler er noe positiv.

THATS IT!!!

[Miamarian]

Jepp! Det er nettopp det som er. Det begynner å komme så smått frem nå, og det blir mer, det kan jeg nesten love. Har selv prøvd x-antall ad og ingen av dem har jeg hatt noen Hallellulja opplevelse av. Det har ikke liten/ingen grad virket. Har bare fått masse bivirkninger og problemer i stedet. Og til slutt vet man søren meg ikke hva som er høna og egget - og det er vel ikke noen bra ting hvis man sliter psykisk.

Det enste som funker ER benzo, uansett hvordan man vrir og vender på det. Synes det er nesten uoverkommelig å slutte med ad, noe jeg er igang med nå, men siden jeg har gått på så mange meds så vet jeg sannelig ikke om jeg klarer meg uten lenger............. og det er jo også et tankekors?

Hva med å få kontrollert tilgang til feks sobril som en tar hvis det blir atlfor ille? Istedet for disse meds som gir så mange bivirkninger at man ikke vet hva som er sykdom eller bivirkninger??

Det er jammen ikke lett å slutte på SSRI heller!! Det kan i hvertfall JEG garantere!!

Jeg er enig med deg.Misbruk og tilvenning av benzo er en stor fare da.Lett å få det verre pluss at en trenger større doser pga tilvenning ofte og.

En 70 år gammel mann jeg kjenner har gått på en vival hver dag i 20 år.Han har aldri utviklet noe misbruk og hevder de hjelper.Egentlig burde vel han vært tilvennet disse nå for lenge siden.

Det er også slik at hvis du er gammel vs ung er det mye større sannsynlighet at du får bruke benzo.Benzo kan brukes i rusøyemed.Det kan ikke SSRI. Men å nekte mennesker benzo som synes det virker og ikke misbruker for at enkelte personer misbrukere det synes jeg virker helt bakvendt.

Å behandle det enkelte individ er greia kanskje.Jeg har prøvd flere SSRI men den eneste som virket på meg er cipralex.Det er jo egentlig irrasjonelt og fontex etc skulle ha virket like bra.Men mennesker er komplekse og ikke så lett forståelig alltid.Sannheten er at mange av de som bruker benzo på en fornuftig måte må lide pga de som ikke misbruker de eller utvikler toleranse etc.En lege vil neppe heller få kritikk fra helsetilsynet om hans skriver ut msse SSRI.Men det vil de få om de skriver ut benzo.Så en kan vel forstå legene.Men er det ikke slik at legens vurdering primært skal gjelde den enkelte pasient og hans problemer.Det kan jo være vanskelig å vurdere hvem som kan få misbruksproblematikk.Men. Nei jeg vet ikke jeg

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det må da finnes en mellomting? For noen hjelper sikkert SSRI i tilstrekkelig grad. Noen må bruke andre AD. Noen har kanskje nytte av preparater som Buspar og Lyrica. Også hørt at antipsykotika som tilleggsbehandling i lavere doser hjelper for noen. MAOI (Nardil/Parnate) skal også være effektivt på mange, der SSRI eller andre AD ikke har hjulpet. Noen har så sammensatte og sterke lidelser at benzo vil være riktig å bruke.

Det er stor forskjell på at løsningen "alltid" er benzo - eller "aldri" er benzo. Det siste kan man høre stadig vekk, ofte fra legehold. (Man må jo ikke glemme at legemiddelindustrien i dag tjener mye mer penger på SSRI enn benzo.) Men det riktige behandlingsmessig må jo være å se på alternativene for hver pasient.

Siden benzo finnes på markedet og er godkjent i Norge, skal den klart brukes, og det blir gjort. Selv forskriver jeg benzo til innlagte nesten hver eneste dag.

Det jeg reagerer på, er at RR tar for seg alle andre behandlinger av angst og dømmer dem nord og ned. Dermed sier han indirekte at den eneste brukbare løsningen er benzo.

[Gjest Remlow]

Siden benzo finnes på markedet og er godkjent i Norge, skal den klart brukes, og det blir gjort. Selv forskriver jeg benzo til innlagte nesten hver eneste dag.

Det jeg reagerer på, er at RR tar for seg alle andre behandlinger av angst og dømmer dem nord og ned. Dermed sier han indirekte at den eneste brukbare løsningen er benzo.

Ja hadde enda benzodiazepiner fungert SÅ bra så...

Sannheten er vel at også de ofte har en utilfredstillende effekt, spesiellt ved alvorlige angsttilstander.

Syns folk ofte har et overdrevent inntrykk av benzodiazepiner.

Poenget burde vel heller være at det faktisk ikke finnes noe perfekt psykofarmaka som hjelper alle 100%.

Så det er all grunn til at forskere burde jobbe mer med det i fremtiden...

[Gjest myopinion]

Jeg synes mange av innleggene her idag viser en svart/hvitt-holdning der ssri er kjempefælt og benzo er bare bra.

Javel da skal du selvsagt få synes det Jeg synes benzo mye oftere svartmales enn SSRI - så da er det kanskje på tide at brukere av benzo også tar bladet fra munnen her inne

[Gjest myopinion]

Jepp! Det er nettopp det som er. Det begynner å komme så smått frem nå, og det blir mer, det kan jeg nesten love. Har selv prøvd x-antall ad og ingen av dem har jeg hatt noen Hallellulja opplevelse av. Det har ikke liten/ingen grad virket. Har bare fått masse bivirkninger og problemer i stedet. Og til slutt vet man søren meg ikke hva som er høna og egget - og det er vel ikke noen bra ting hvis man sliter psykisk.

Det enste som funker ER benzo, uansett hvordan man vrir og vender på det. Synes det er nesten uoverkommelig å slutte med ad, noe jeg er igang med nå, men siden jeg har gått på så mange meds så vet jeg sannelig ikke om jeg klarer meg uten lenger............. og det er jo også et tankekors?

Hva med å få kontrollert tilgang til feks sobril som en tar hvis det blir atlfor ille? Istedet for disse meds som gir så mange bivirkninger at man ikke vet hva som er sykdom eller bivirkninger??

Det er jammen ikke lett å slutte på SSRI heller!! Det kan i hvertfall JEG garantere!!

Deet er klart et tankekors - de sier man ikke blir avhengig, men hvorfor er det da så vanskelig og slutte med ad?

Jeg har selv brukt Vival i samråd med lege i åresvis og bruker det på den måten du beskriver, altså vet behov. Jeg lider da av angst og ikke depresjon. Jeg har prøvd ad -2 ganger. Fungerte ikke i det hele tatt og ble skikkelig dårlig av dem. Jeg har imidlertid en lege som lytter til meg og han har jo full oversikt over forbruket mitt. Så han har ingen problemer med og skrive ut Vival.

Jeg håper du kommer deg av i og med at de ikke har noen god effekt på det du sliter med.

[ink1365380698]

Siden benzo finnes på markedet og er godkjent i Norge, skal den klart brukes, og det blir gjort. Selv forskriver jeg benzo til innlagte nesten hver eneste dag.

Det jeg reagerer på, er at RR tar for seg alle andre behandlinger av angst og dømmer dem nord og ned. Dermed sier han indirekte at den eneste brukbare løsningen er benzo.

For noen av oss er det ikke noe alternativ NHD! Og det må legestanden ikke glemme. Blir så lei av denne benzo hetsen. Det er srkemmende. Mitt liv ville vært null verdt uten. Og jeg er bruker av medisinen - ikke missbruker.

[ink1365380698]

Enig med trådstarter i at benzo er effektiv og nødvendig behandling for mange. Det er ille at en som pasient og bruker av benzo hele tiden skal høre leksjoner om "den onde, vanedannende benzoen" og om folk som misbruker den. De fleste pasienter er vel klar over dette problemet, og bruker medisinen for å klare å fungere i livet til en viss grad, ikke ruse seg vekk fra det som en nesten har inntrykk av at mange leger tror. Derimot kan selvmedisinering i form av alkohol og andre stoffer dessverre bli et alternativ til benzo, og det skjønner jeg godt.

Det er ofte de sykeste som trenger benzo. De blir belønnet med fordømmelser fra legehold, at de nektes medisin som faktisk hjelper. Ikke vanskelig å forstå at slitne pasienter til slutt gir opp når ikke legene hjelper dem men legger ytterligere en stein til byrden. Skjønner ikke at leger ikke ser dette. Legen bør selvsagt se an pasienten mht. utskrivning av benzo. Om han ikke misbruker medisin, bør pasient slippe å høre formaninger om at det ikke er bra, er vanedannende og noen misbruker det. Det har han sikkert hørt 1000 ganger før.

Benzo mister virkning med tid, men noen ganger, på grunn av sin overlegne, potente virkning kan den virkningen som er igjen være nok til å opprettholde den minstestandard av likskvalitet de fleste tar for gitt. Noen trapper også ned med jevne mellomrom og trapper opp for å få bedre virkning igjen. Og det er da veldig enkelt å følge med på dosering og bruk for en lege, er det ikke det da?

bra skrevet mb:0)) Jeg ble forresten fullstendig avhengig av ssri. Forferdelige abstinenser - helt ubeskrivelig i 7 uker. lå på sykehus i 4. Og har ettervirkninger - de har ødelagt så forferdelig mye for meg.

[ink1365380698]

Det er unødvendig og opplyse NHD om dette. Han vet, men fortsetter i samme ånd. Jeg lurer på om han er like overbevist som han er "kjøpt" til og være.

vet du, selv om det mange ganger ikke virker sånn, så har NHD skrevet til meg og til andre at han går god for 15mg valium daglig:0)) altså terapautisk dose. Jeg hadde en psykiater som jobbet på modum som sa det samme til meg. Også en psykiater jeg var innom på psykosomatisk institutt, sa det samme. Han foreslo til og med at jeg burde prøve xanor, men jeg takket nei, da jeg var fornøyd med valium. Fastelegen min har heller ikke betenkeligheter med å gi meg medisinen. Har brukt dem siden 1984. Fikk dem utskrevet på grunn av søvnmangel og hjertebank da jeg mistet broren min brutalt og uventet. Brukte dem sporadisk fram til 1994, med to lange opphold på 15 - 16 mnd på grunn av svangerskap. Etter siste barnefødsel (og altså uten valium i 15 mnd) møtte jeg imidlertid en vegg av psykosomatiske plager og har siden brukt dem daglig, og kommer heller aldri til å slutte da de er de eneste som hjelper meg. Har desverre måttet øke til 15 mg daglig, pga panikkangst og masse annen angst (bilangst og sosialangst/klo i magen) som jeg fikk under cipralex behandling. I tillegg har jeg fått forverret de psykosomatiske plagene mine. Før cipralex brukte jeg sjelden så mye som 10 mg om dagen. Mest 7,5.

Så ssri er ikke bestandig noen vidunder medisin, det var noen voldsomme anfall - jeg fikk på dem i tillegg til overnevnte seponering og abstinenser. Cipralex utløste og depresjon hos meg. - som er drepende vond og tilbakevendende. Hadde aldri vært deprimert før ssri behandling- grøss...

[Gjest myopinion]

vet du, selv om det mange ganger ikke virker sånn, så har NHD skrevet til meg og til andre at han går god for 15mg valium daglig:0)) altså terapautisk dose. Jeg hadde en psykiater som jobbet på modum som sa det samme til meg. Også en psykiater jeg var innom på psykosomatisk institutt, sa det samme. Han foreslo til og med at jeg burde prøve xanor, men jeg takket nei, da jeg var fornøyd med valium. Fastelegen min har heller ikke betenkeligheter med å gi meg medisinen. Har brukt dem siden 1984. Fikk dem utskrevet på grunn av søvnmangel og hjertebank da jeg mistet broren min brutalt og uventet. Brukte dem sporadisk fram til 1994, med to lange opphold på 15 - 16 mnd på grunn av svangerskap. Etter siste barnefødsel (og altså uten valium i 15 mnd) møtte jeg imidlertid en vegg av psykosomatiske plager og har siden brukt dem daglig, og kommer heller aldri til å slutte da de er de eneste som hjelper meg. Har desverre måttet øke til 15 mg daglig, pga panikkangst og masse annen angst (bilangst og sosialangst/klo i magen) som jeg fikk under cipralex behandling. I tillegg har jeg fått forverret de psykosomatiske plagene mine. Før cipralex brukte jeg sjelden så mye som 10 mg om dagen. Mest 7,5.

Så ssri er ikke bestandig noen vidunder medisin, det var noen voldsomme anfall - jeg fikk på dem i tillegg til overnevnte seponering og abstinenser. Cipralex utløste og depresjon hos meg. - som er drepende vond og tilbakevendende. Hadde aldri vært deprimert før ssri behandling- grøss...

Det er derfor jeg sier det jeg sier Jeg tror ikke NHD ensidig behandler folk med AD - derfor blir det så feil når han av og til bombastisk anbefaler disse medisinene. Han vet jo at dette ikke alltid vil være riktig behandling. Han skrev jo i et svar i denne linken at han daglig behandler pasienter med benzo

Jeg er glad du har fått noe som fungerer for deg og kanskje du en vakker dag kan trappe ned hvis du skulle føle det er riktig for deg. Uansett er det ingen krise med en terapeutisk dose for at du skal ha et bedre liv og kunne glede deg over det som andre

[Reality Bites]

Deet er klart et tankekors - de sier man ikke blir avhengig, men hvorfor er det da så vanskelig og slutte med ad?

Jeg har selv brukt Vival i samråd med lege i åresvis og bruker det på den måten du beskriver, altså vet behov. Jeg lider da av angst og ikke depresjon. Jeg har prøvd ad -2 ganger. Fungerte ikke i det hele tatt og ble skikkelig dårlig av dem. Jeg har imidlertid en lege som lytter til meg og han har jo full oversikt over forbruket mitt. Så han har ingen problemer med og skrive ut Vival.

Jeg håper du kommer deg av i og med at de ikke har noen god effekt på det du sliter med.

Sannheten er jo at jeg startet på ad for ca. fem mnd siden. Ble svært syk i etterkant på mange måter. Fikk også økt angst og manglende nattesøvn. Til slutt våkna jeg kl. 0330 om morgenen og fikk ikke sove lenger. Våknet tidligere og tidligere. Fikk feber og vondt i hele kroppen. Kvalm, svimmel og manglende sexlyst. Samtidig som jeg ikke kjente meg igjen i den personen jeg trodde jeg var. Forandret personlighet. Legen overtalte meg til å fortsette og sa det bare var et virus.

Jommen sa jeg virus, gitt. Jeg slutta på egen hånd for to uker siden og jeg føler meg sååå mye bedre. Feber er borte, sover bedre, fått tilbake sexlyst og vitalitet. Er ikke voksdukke lenger. Har prøvd tolvon, fontex, cipralex, zoloft, remeron og seroxat. Alle virket noenlunde likedan på meg.

ER det virkelig bedre å måtte gjennomgå slike ting fordi legen ikke vil skrive ut et KONTROLLERT forbruk av feks sobril? ER det så mye bedre? ER det ikke bedre å prøve seg uten medisiner, lære seg å leve med den en er, gå i feks kognitiv terapi - OG ta en sobril hvis det blir altfor ille? Benzoer gir jo ikke de samme bivirkningene. Men en skal være obs på avhengighetsfaren seff....så det er derfor jeg poengterer kontrollert forbruk - at legen har en viss kontroll på mengde og hvor ofte hn skriver det ut, slik at pasienten har det å forholde seg til.

Jeg har kommet til at det beste er å være uten meds...seff hvis man da ikke trenger det pga kjemisk ubalanse. Da forstår jeg at man må ha noe. Men hvis det man sliter med er pga opplevelser, innlærte automatiske negative repeterende mønstre, mindreverdighetsfølelser, traumer etter overgrep osv...

Hvis pas er så langt nede at hn MÅ ha ad i en kort periode, så ønsker jeg så inderlig at legene er OBS på å ikke medisinere vedkommende for lenge, men seponere når pasienten har bedre forutsetninger til å takle sin lidelse.

Det kan være knalltøft å klare seg uten. Jeg har en kompis som treneer nesten hver dag for å ikke bli deprimert. Han prøvde seroxat en gang, og sa det var helt for j*** opplevelse. Han slutta etter to mnd og bestemte seg for å trene jevnlig og gå regelmessig til legen. Han lærte seg å ta kontroll over psyken sin.

En annen ting er at jeg som ung kvinne, singel og på "jakt" etter en partner bør ha sexlysten inntakt. Da jeg gikk på ad mista jeg interessen for menn og sex. Var totalt uimotakelig for å ha kontakt og få interesse for menn...Dette har kommet tilbake og jeg føler meg så utrolig mye mer levende og vital. Jeg er vel livredd for å møte veggen, men kanskje cluet er å ikke la seg knekke av det. Holde ut og finne andre løsninger enn medisinering. Jeg hadde noen grusomme panikkanfall for noen dager siden. Trodde jeg skulle dø, det var grusomt. Jeg ringte noen og de kom til meg og vi pratet. Jeg roet meg og fikk større forståelse for hvorfor jeg var så redd. Denne løsningen var en million ganger bedre enn antidepressiva.

Jeg lever igjen - på godt og på vondt. Jeg vil ikke tilbake til voksdukketilværelsen. Det er ikke å leve. Det er å leve på liksom.

[Reality Bites]

Jeg er enig med deg.Misbruk og tilvenning av benzo er en stor fare da.Lett å få det verre pluss at en trenger større doser pga tilvenning ofte og.

En 70 år gammel mann jeg kjenner har gått på en vival hver dag i 20 år.Han har aldri utviklet noe misbruk og hevder de hjelper.Egentlig burde vel han vært tilvennet disse nå for lenge siden.

Det er også slik at hvis du er gammel vs ung er det mye større sannsynlighet at du får bruke benzo.Benzo kan brukes i rusøyemed.Det kan ikke SSRI. Men å nekte mennesker benzo som synes det virker og ikke misbruker for at enkelte personer misbrukere det synes jeg virker helt bakvendt.

Å behandle det enkelte individ er greia kanskje.Jeg har prøvd flere SSRI men den eneste som virket på meg er cipralex.Det er jo egentlig irrasjonelt og fontex etc skulle ha virket like bra.Men mennesker er komplekse og ikke så lett forståelig alltid.Sannheten er at mange av de som bruker benzo på en fornuftig måte må lide pga de som ikke misbruker de eller utvikler toleranse etc.En lege vil neppe heller få kritikk fra helsetilsynet om hans skriver ut msse SSRI.Men det vil de få om de skriver ut benzo.Så en kan vel forstå legene.Men er det ikke slik at legens vurdering primært skal gjelde den enkelte pasient og hans problemer.Det kan jo være vanskelig å vurdere hvem som kan få misbruksproblematikk.Men. Nei jeg vet ikke jeg

Leger får vel direktiver antar jeg, uten at jeg vet så forferdelig mye om det. Det er en klok ting å være obs på tilvenningsfaren men jeg er enig med deg i at det er viktig at legen kjenner pasienten sin og behandler hn utifra den hn er og ikke utifra generelle anbefalinger osv.

SSRI virker nok bra for mange, men for meg var det en total skivebom og det begynner jeg å forstå nå. Jeg tålte de ikke særlig godt, men da jeg var dårligere psykisk så var jeg så elendig at jeg ikke kjente forskjell på de ubehagelige bivirkningene og psykdommen. Men nå som jeg er bedre kjenner jeg liksom kroppen min bedre og klarer å skille hva som er det jeg sliter med og bivirkninger. Det gir meg bedre forutsetninger for å prøve meg uten - og ikke minst bli kjent med den virkelige jeg. Er innstilt på at det blir knalltøft, en nådeløs prosess. Prøve å holde hodet over vannet og tenke et år frem i tid. Jeg har også blitt overvektig av medisinene. I dag var jeg og min mor i en klesbutikk og jeg ble så forelsket i de klærne. Men jeg kunne ikke fått de på meg i dag fordi modellene er så smale. Jeg håper at jeg kan få bedre kontroll på vekta mi når jeg slutter - OG ikke minst få bedre kontakt med meg selv. Noe som jeg ser på som en forutsetning for å bli bedre eller frisk :-)

[cathlin]

Hvorfor ikke benzo? Det fungerer jo. Og ser man bort fra at det hele tiden skrikes opp rundt avhengighet, så er det en medisin med få bivirkninger sammenlignet med det andre som nevnes her?

Dessuten er det ikke mer avhengighetsskapende enn de andre preparatene - man må da vitterlig kunne si at folk er avhengig av en medisin de må ta daglig? Og som også hos de aller fleste må økes i dose under behandling og seponeres ved slutt?

Jeg forstår rett og slett ikke denne skepsisen til benzo - kanskje man kunne få en god forklaring på hvorfor det ikke bør brukes i behandling av angstlidelser?

Man blir ikke avhengi av SSRI selv om man må ta den hver dag.

[Gjest myopinion]

Man blir ikke avhengi av SSRI selv om man må ta den hver dag.

Vel nå er WHO's definisjon på avhengighet som følger: et gjentatt behov av doser av et medikament for og føle seg bra eller unngå og føle seg dårlig. Når en person må ta gjentatte doser for og unngå "bad feelings" er vedkommende avhengig av legemidlet.

Så hvordan Legemiddelindustrien som produserer disse medikamentene kommer seg unna avhengighetsstempelet er jo egentlig intet annet enn et under.

[cathlin]

Vel nå er WHO's definisjon på avhengighet som følger: et gjentatt behov av doser av et medikament for og føle seg bra eller unngå og føle seg dårlig. Når en person må ta gjentatte doser for og unngå "bad feelings" er vedkommende avhengig av legemidlet.

Så hvordan Legemiddelindustrien som produserer disse medikamentene kommer seg unna avhengighetsstempelet er jo egentlig intet annet enn et under.

Jeg mener at hvis man kommer i tilstander der man må øke den anbefalte dosen, står man i fare for å utvikle avhengighet. Du skjønner hva jeg mener, og for min del trenger du ikke å forsvare at du bruker benzo.

[Gjest myopinion]

Sannheten er jo at jeg startet på ad for ca. fem mnd siden. Ble svært syk i etterkant på mange måter. Fikk også økt angst og manglende nattesøvn. Til slutt våkna jeg kl. 0330 om morgenen og fikk ikke sove lenger. Våknet tidligere og tidligere. Fikk feber og vondt i hele kroppen. Kvalm, svimmel og manglende sexlyst. Samtidig som jeg ikke kjente meg igjen i den personen jeg trodde jeg var. Forandret personlighet. Legen overtalte meg til å fortsette og sa det bare var et virus.

Jommen sa jeg virus, gitt. Jeg slutta på egen hånd for to uker siden og jeg føler meg sååå mye bedre. Feber er borte, sover bedre, fått tilbake sexlyst og vitalitet. Er ikke voksdukke lenger. Har prøvd tolvon, fontex, cipralex, zoloft, remeron og seroxat. Alle virket noenlunde likedan på meg.

ER det virkelig bedre å måtte gjennomgå slike ting fordi legen ikke vil skrive ut et KONTROLLERT forbruk av feks sobril? ER det så mye bedre? ER det ikke bedre å prøve seg uten medisiner, lære seg å leve med den en er, gå i feks kognitiv terapi - OG ta en sobril hvis det blir altfor ille? Benzoer gir jo ikke de samme bivirkningene. Men en skal være obs på avhengighetsfaren seff....så det er derfor jeg poengterer kontrollert forbruk - at legen har en viss kontroll på mengde og hvor ofte hn skriver det ut, slik at pasienten har det å forholde seg til.

Jeg har kommet til at det beste er å være uten meds...seff hvis man da ikke trenger det pga kjemisk ubalanse. Da forstår jeg at man må ha noe. Men hvis det man sliter med er pga opplevelser, innlærte automatiske negative repeterende mønstre, mindreverdighetsfølelser, traumer etter overgrep osv...

Hvis pas er så langt nede at hn MÅ ha ad i en kort periode, så ønsker jeg så inderlig at legene er OBS på å ikke medisinere vedkommende for lenge, men seponere når pasienten har bedre forutsetninger til å takle sin lidelse.

Det kan være knalltøft å klare seg uten. Jeg har en kompis som treneer nesten hver dag for å ikke bli deprimert. Han prøvde seroxat en gang, og sa det var helt for j*** opplevelse. Han slutta etter to mnd og bestemte seg for å trene jevnlig og gå regelmessig til legen. Han lærte seg å ta kontroll over psyken sin.

En annen ting er at jeg som ung kvinne, singel og på "jakt" etter en partner bør ha sexlysten inntakt. Da jeg gikk på ad mista jeg interessen for menn og sex. Var totalt uimotakelig for å ha kontakt og få interesse for menn...Dette har kommet tilbake og jeg føler meg så utrolig mye mer levende og vital. Jeg er vel livredd for å møte veggen, men kanskje cluet er å ikke la seg knekke av det. Holde ut og finne andre løsninger enn medisinering. Jeg hadde noen grusomme panikkanfall for noen dager siden. Trodde jeg skulle dø, det var grusomt. Jeg ringte noen og de kom til meg og vi pratet. Jeg roet meg og fikk større forståelse for hvorfor jeg var så redd. Denne løsningen var en million ganger bedre enn antidepressiva.

Jeg lever igjen - på godt og på vondt. Jeg vil ikke tilbake til voksdukketilværelsen. Det er ikke å leve. Det er å leve på liksom.

Panikkanfall er grusomme. Men de kan i de fleste tilfeller takles på andre måter enn nødvendigvis ad, som du og jeg har erfart

Og jeg har full forståelse for at du med din historie velger andre alternativer.

Samboeren min forsøkte Cipralex pga depresjon. For et mareritt det ble for han - huff! Han kom seg av etter et halvt års tid og trener nå aktivt og går i psykomotorisk behandling etter anbefaling fra meg. Han er bedre enn på lenge.

Så det viktig er som du sier at ad ikke skal pushes på alle og enhver, men at vi må ses som enkeltindivider. Det er jo suverent at det virker på noen, men der det ikke virker må de ta skjeen i en annen hånd. Og ikke pøse på med et tilsvarende preparat 2-3 ganger - for deretter gi tilleggsmedisiner for og dempe bivirkninger. Det er jo tragisk for oss som pasienter at dette foregår.

[Gjest myopinion]

Jeg mener at hvis man kommer i tilstander der man må øke den anbefalte dosen, står man i fare for å utvikle avhengighet. Du skjønner hva jeg mener, og for min del trenger du ikke å forsvare at du bruker benzo.

Jeg forsvarer ikke noe som helst jeg - jeg bruker de fordi det er det som fungerer best for meg. Men jeg er lei av at de svartmales - da man bør skille mellom de som bruker dem og de som misbruker dem

Dessuten synes jeg det er viktig at folk som har ulike angstlidelser skal få et godt tilbud - noe som fungerer for dem, være seg det er SSRI eller benzo. Pr i dag er det sjelden benzo legges frem som et alternativ i behandling av angst.

[cathlin]

Jeg forsvarer ikke noe som helst jeg - jeg bruker de fordi det er det som fungerer best for meg. Men jeg er lei av at de svartmales - da man bør skille mellom de som bruker dem og de som misbruker dem

Dessuten synes jeg det er viktig at folk som har ulike angstlidelser skal få et godt tilbud - noe som fungerer for dem, være seg det er SSRI eller benzo. Pr i dag er det sjelden benzo legges frem som et alternativ i behandling av angst.

Det er vel fordi benzo faktisk har et misbruk-potensiale.

[Gjest myopinion]

Det er vel fordi benzo faktisk har et misbruk-potensiale.

Det har Paracet også - fåes kjøpt i butikker, kiosker, bensinstasjoner, apotek og er reseptfritt.