Ekspertsvar SSRI virker ikke. Placebo like bra.

[Reality Bites]

Og det fins mange mennesker som er suicidale før de begynner på SSRI. Men bliir kvitt med SSRI. Fordi det behandlet depresjonen deres.

Men det vil alltid være noen som reagerer negativt på et medikament, uansett hvilket. En må alltid være obs. Jeg ble f.eks ekstremt dårlig psykisk av en type p-piller. Fikk selvmordstanker og latterkick og synsforstyrrelser i vilden sky. Helt sprøtt. Endte opp på legevakta fordi jeg var så svimmel og redd.

men jeg lager ikke 15 innlegg daglig på debattforum der jeg svartmaler p-piller liksom. Sier ikke at du gjør det heller, men tar litt kaka enkelte her... Ikke deg, altså, husker ikke alle nickene.

Moren min var lege så jeg har lært at ALLE medikamenter kan være farlige, for et fåtall! Du kan dø av å ta en paracet liksom...

men det vil ikke si at en flertall ikke har stor nytte av dem... de er jo faktisk undersøkt før de slippes ut. så en viss effekt bør de faktisk ha mot lidelsene de skal behandle.

Noen her var så skeptisk til legemiddelindustrien fordi SSRI nå ble skrevet ut mot fler og fler lidelser. Så tror de liksom at de bare dikter det opp? Men det er slik det er. F.eks medisiner mot schizofreni kan fungere også mot manier, depresjoner og angst.

Medisiner mot epilepsi kan fungere også mot depresjoner eller bipolare lidelser. osv.

Så det samme kan SSRI, ha en effekt både mot depresjon, flere typer angst, overspising, og ...kan forsøkes mot for tidlig sædavgang når en ser at noen sliter med bivirkningen.. at det tar så lang tid før det går for dem...

Jeg er skeptisk mot å ta en pille for alt som er ille. Det å innimellom ha det ille er en del av livet. Det kan ikke medisineres bort. En medisin kan ikke gjøre livet ens like bra som dersom en velger å leve med det vanskelige og takle det selv. Fordi piller har både virkninger og bivirkninger. Hva hjelper det å få forsinket sædavgang dersom en er konstant svimmel og kvalm pga bivirkninger. Da blir vel sædavgangen VELDIG forsinket, tenker jeg ;o)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå fornekter jeg IKKE at SSRI funker bra for mange. Men det er viktig at de som blir psykere/sykere av AD også blir hørt. Jeg har aldri vært så langt ned, eller nær ved å ta kvelden, som da jeg gikk på AD. Jeg mistet helt perspektiv og kontakt med meg selv. Det var en svært skremmende følelse. Derfor føler jeg med alle som har opplevd noe lignende.

Av og til er det sånn at AD hjelper mot depresjonen. Men hvis en har like mye bivirkninger som virkning så vil jeg tro at vinningen går opp i spinningen. For meg så ble jeg bedre i humør etter å ha startet på AD. Men det var før bivirkningene kom. Da ble jeg så syk at jeg ble om mulig enda mer deprimert enn før jeg startet på disse. Selv om de i utgangspunktet hjalp mot depresjonen, så virket de på sikt mot sin hensikt pga de svært tøffe bivirkningene. Jeg var så fysisk syk at jeg ble MER psykisk dårlig enn FØR behandlingen. Så det er ikke sort/hvitt. Hadde jeg tålt medisinen så hadde jeg nok fortsatt på den. Men det er mange som ikke gjør.

Hva mener du med å bli hørt?

Hva skal legen gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal ha opplevelsen av å bli hørt?

[Reality Bites]

er vel stort sett et forum for de som har store motforestillinger mot ssri slik jeg kan se det.

glad jeg er bipolar og ikke "vanlig" deprimert. så slipper jeg at medisinene som funker for meg blir svartmala sånn i ny og ned i media eller av de få som var uheldige og som skriker opp om dem på nett hele tiden.

Det er bra å skrike opp om noe som ikke fungerer. Det er grunnsteinen i vårt demokrati )

Heftige debatter har lenge vært en del av vårt samfunn og det er bra at mennesker som har dårlige erfaringer med et samfunnsfenomen skriker opp i all sin tyngde. Det å ikke ta dette på alvor er et tegn på arroganse og uvilje mot å ta innover seg det som ikke funker så bra. Men at folk reagerer på ting som er urettferdige, det ser jeg på som positivt.

[Reality Bites]

Supert innlegg. HELT enig. Tar helt av her inne noen ganger. Kan jo skremme folk som virkelig trenger ssri fra det, om de leser her inne. Skummelt:(

Skremme og skremme. Nå har vi jo nok leger og fagfolk som etterrettelig understreker effektiviteten av AD/SSRI. Da er det vel bra med en motvekt? Bare gjennom informasjon fra flere hold kan individet gjøre sunne valg basert på negative kontra positive sider ved å starte på en meds....

[Reality Bites]

Enig med deg. I hvertfall få ut nok informasjon rundt ulike preparater til at folk vet hva de velger og starte opp med. Og takk og lov er informasjonene i hvertfall bedre enn for 10 år siden.

Og de som ikke tåler og lese det - kan hoppe til neste tråd. Det er fritt og lese her inne og overskriften her forteller tydelig hva denne tråden omhandler.

Enig. Da jeg startet med AD var det lite info om bivirkninger osv. Kunne ønske at flere var kritiske til dette da jeg startet. Da hadde jeg kanskje tenkt meg om to ganger

[Reality Bites]

Var den til meg? Hva holder jeg på med?

At noen ikke tåler andres negative opplevelser så bør det vel være like greit å hoppe over tråden.

[Gjest liten løve]

Jeg tror det er slik at veldig mange, kanskje de fleste, som ikke har hjelp av AD etter å ha prøvd ett par er feildiagnostisert eller har en tilleggsdiagnose som gjør det vanskelig å behandle depresjonen.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel. Jeg ble kjempesyk psykisk av både Efexor, Seroxat og Cipralex, som alle er veldig "potente" AD. Det hverken jeg eller legen visste den gang er at jeg har en biploar lidelse, men den gang hadde ikke manisymptomer debutert enda, og at det derfor var helt feil medisin for meg. (Jeg kan imidlertid bruke "snillere" AD med god effekt)

En annen grunn til at AD ikke virker som det skal kan være at man har en "uheldig" personlighet eller personlighetsforstyrrelse slik at man forholder seg til omgivelsene på en sånn måte at en stadig kommer opp i konflikter/situasjer som gjør en deprimert evt at man er superfølsom og tar inn over seg ting som i utgangspunktet ikke er noe å ta inn over seg.

I tillegg er det nok en del som ikke har noen annen diagnose, men som er mer sårbar for ytre forandringer/omstendigheter og lett reagerer med depresjon på ting som skjer i livet, men som alikevel kan sees på som en "normalbelastning" da det er noe som rammer de fleste. Feks problemer i samliv eller på arbeidsplassen.

Til sist: Når det gjelder benzodiazepiner så er det ikke noe tvil om at de er svært effektive, men jeg har også fått vært vitne til at de er svært effektive til å skape alvorlig avhengighet også. Og det er faktisk ikke noe å kimse av. Avhengighet i tillegg til de problemene en allerede har gjør ting mange ganger verre.

(Dessuten skyter du deg selv litt i foten når du på den ene siden gåtr hardt ut mot legemiddelindustrien pga AD, mens du virker helt likegyldig i forhold til legemiddelindustrien når det gjelder benzodiazepiner. Til opplysning så produserers og benzodiazepiner av legemiddelindustrien og ikke av matvareindustrien så det er klart)

[Gjest hest er medisin]

Hva mener du med å bli hørt?

Hva skal legen gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal ha opplevelsen av å bli hørt?

Det handler om at leger og psykiatere faktisk må ta til seg at det kan være medisinene som gir større problemer og høre på pasientene når de forteller det. I stedet får du beskjed om at det er psykdommen din som gir deg plagene og du må trappe opp medisinene eller ta andre medisiner for å lindre plagene. Mange blir også presset til å gå på medisiner enda de sier de ikke vil.

[Reidar Rose]

Jeg tror det er slik at veldig mange, kanskje de fleste, som ikke har hjelp av AD etter å ha prøvd ett par er feildiagnostisert eller har en tilleggsdiagnose som gjør det vanskelig å behandle depresjonen.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel. Jeg ble kjempesyk psykisk av både Efexor, Seroxat og Cipralex, som alle er veldig "potente" AD. Det hverken jeg eller legen visste den gang er at jeg har en biploar lidelse, men den gang hadde ikke manisymptomer debutert enda, og at det derfor var helt feil medisin for meg. (Jeg kan imidlertid bruke "snillere" AD med god effekt)

En annen grunn til at AD ikke virker som det skal kan være at man har en "uheldig" personlighet eller personlighetsforstyrrelse slik at man forholder seg til omgivelsene på en sånn måte at en stadig kommer opp i konflikter/situasjer som gjør en deprimert evt at man er superfølsom og tar inn over seg ting som i utgangspunktet ikke er noe å ta inn over seg.

I tillegg er det nok en del som ikke har noen annen diagnose, men som er mer sårbar for ytre forandringer/omstendigheter og lett reagerer med depresjon på ting som skjer i livet, men som alikevel kan sees på som en "normalbelastning" da det er noe som rammer de fleste. Feks problemer i samliv eller på arbeidsplassen.

Til sist: Når det gjelder benzodiazepiner så er det ikke noe tvil om at de er svært effektive, men jeg har også fått vært vitne til at de er svært effektive til å skape alvorlig avhengighet også. Og det er faktisk ikke noe å kimse av. Avhengighet i tillegg til de problemene en allerede har gjør ting mange ganger verre.

(Dessuten skyter du deg selv litt i foten når du på den ene siden gåtr hardt ut mot legemiddelindustrien pga AD, mens du virker helt likegyldig i forhold til legemiddelindustrien når det gjelder benzodiazepiner. Til opplysning så produserers og benzodiazepiner av legemiddelindustrien og ikke av matvareindustrien så det er klart)

Hvis det er meg du sikter til, vil jeg bare innskyte at alle benzodiazepiner er nesten "gratis" i forhold til AD - SSRI/SNRI når det gjelder prisnivået.

[Gjest imzedimze]

Det handler om at leger og psykiatere faktisk må ta til seg at det kan være medisinene som gir større problemer og høre på pasientene når de forteller det. I stedet får du beskjed om at det er psykdommen din som gir deg plagene og du må trappe opp medisinene eller ta andre medisiner for å lindre plagene. Mange blir også presset til å gå på medisiner enda de sier de ikke vil.

Da er det ikke SSRI i seg selv som er problemet, da de hjelper mange og er nyttige medikamenter, men det vil alltid være noen som ikke tåler de, slik det er med alle andre medikamenter også. Det som er problemet er da deres leger og psykiatere som ikke tar dere på alvor når dere ikke tåler medisinene. Samt en del som beskrev her at de fortsatte på dem selv om de ikke tålte dem, fordi de ikke stolte på seg selv, bare leger. Det bør de nesten ta litt på sin egen kappe også, en kjenner sin egen kropp best. En bør ikke stappe i seg noe en ikke tåler.

Har ikke tålt alt av medisiner jeg heller, men aldri blitt tvunget av psykiater til å fortsette, så syns psykiaterene/legene dere forteller om er helt syke. Men det er det som er problemet da, ikke SSRI-medisinene. Ingen grunn til å svartmale de så jævlig. Er legen deres det er noe galt med. Om dere ligger i flere år med feber og influensa og plager pga ssri og de skal tvinge dere til å fortsette. Helt uhørt.

[Gjest imzedimze]

Dette er tabloidavisens fremstilling av studien. Ikke studien:) Om du leser overskriften til NHD her: "SSRI virker. Placebo ikke like bra" så oppsummerer det mere riktig hva selve studien kom frem til.

At journalistene vrir på det er ikke noe nytt.

[Reality Bites]

Hva mener du med å bli hørt?

Hva skal legen gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal ha opplevelsen av å bli hørt?

Vel. Legen kan jo feks starte med å se på meg, i stedet for å sitte og stirre på datamaskinen når jeg prater. Og han kan la meg få prate, i stedet for å avbryte meg og føyse meg ut etter fem minutter. Og han kan la være å overtale meg til å bruke en meds som jeg blir syk av. Han bør i stedet lyttet til meg og ta meg på ALVOR. Noe jeg ikke føler jeg blir. Fordi når jeg sier at jeg blir syk av en meds og legen overtaler meg til å fortsette, så er det et svik mot pasienten. Pasienter generelt har krav på å bli hørt ift bivirkninger. Leger kan ikke se saken fra pasientens side. Det er pasienten selv som vet MEST om seg selv. Og er ekspert på seg selv. Det bør ikke leger glemme. Mange leger blir ofte litt arrogante. Noen har seilet bra gjennom livet og tror at de har løsningen på alt. Det ville ikke skade å være litt mer ydmyk.

Jeg jobber selv med mennesker og jeg er svært opptatt av en likeverdig dialog. Hvordan kunne jeg ellers hjelpe de jeg er ansatt for å hjelpe? Cluet er at UTGANGSPUNKTET for bedring, ligger i pasientens syn på det som skjer i behandlingsforholdet. En lege kommer ikke langt ved å tvinge på behandlingsmetoder. Det er så upedagogisk som det er mulig å bli. En lege oppnår ikke pasientenes tillit på den måten. Og til slutt vil behandlingsforholdet strande.

Helt enkelt: Empati, respekt, lydhørhet, forståelse, grenser, fordomsfrihet, etikk og ikke minst - en lege må fortjene tillit. Som alle andre må også leger gjøre seg fortjent til sine pasienters tillit. Uten tillit vil aldri et behandlingsforhold funke. Min egen psykiater sa også til meg at han må gjøre seg fortjent min tillti. Likedan må jeg gjøre meg fortjent min elevers tillit. Hvis ikke er forholdet null verdt.

[Gjest hest er medisin]

Da er det ikke SSRI i seg selv som er problemet, da de hjelper mange og er nyttige medikamenter, men det vil alltid være noen som ikke tåler de, slik det er med alle andre medikamenter også. Det som er problemet er da deres leger og psykiatere som ikke tar dere på alvor når dere ikke tåler medisinene. Samt en del som beskrev her at de fortsatte på dem selv om de ikke tålte dem, fordi de ikke stolte på seg selv, bare leger. Det bør de nesten ta litt på sin egen kappe også, en kjenner sin egen kropp best. En bør ikke stappe i seg noe en ikke tåler.

Har ikke tålt alt av medisiner jeg heller, men aldri blitt tvunget av psykiater til å fortsette, så syns psykiaterene/legene dere forteller om er helt syke. Men det er det som er problemet da, ikke SSRI-medisinene. Ingen grunn til å svartmale de så jævlig. Er legen deres det er noe galt med. Om dere ligger i flere år med feber og influensa og plager pga ssri og de skal tvinge dere til å fortsette. Helt uhørt.

Jeg klarer ikke seponere jeg da pga seponeringsplagene. Hva er svaret ditt til det?

[Gjest imzedimze]

Jeg klarer ikke seponere jeg da pga seponeringsplagene. Hva er svaret ditt til det?

At du bør seponere saktere og stå i det noen uker selv om det er fælt, for du klarer det forhåpentligvis til slutt og det vil være verdt det?

Har sett ei slite som faen med plager etter seponering av benzo som blir opphøyet i disse anti-SSRI-innleggene, hun var låst inne på akuttavdeling i et par mnd for å greie det. Har aldri i mitt liv sett noen ha det så jævlig som henne. Klarte hun det, klarer du. Stå på.

[Gjest imzedimze]

Enig. Da jeg startet med AD var det lite info om bivirkninger osv. Kunne ønske at flere var kritiske til dette da jeg startet. Da hadde jeg kanskje tenkt meg om to ganger

Bivirkningene du fortalte om i et annet innlegg fant jeg igjen på felleskatalogen. Vet ikke hvilket SSRI du brukte, men søkte på Cipralex, så er sikkert det samme på andre typer SSRI også.

Det ligger under mindre hyppige bivirkninger. Og det står at hos de fleste er de forbigående og milde, men hos noen blir de alvorlige og langvarige. Så det er kjent at den fæle reaksjonen du fikk er der, feilen er at du ikke sluttet på den, og at legen din overtalte deg til å fortsette er helt uhørt, helt sykt. Du var en av de som ikke tålte SSRI, slik er det bare. Synd legen var så lite oppegående. Og synd du gikk på den så lenge også. Håper det blir bedre for deg etterhvert.

Men ssri var ikke feilen her, det var at du ikke sluttet på den, da du ikke tålte den. Slik som jeg, tålte ikke p-pillen yasmin, gikk på den i 8 dager, var helt ødelagt, derfor...slutta jeg.

[Reality Bites]

Bivirkningene du fortalte om i et annet innlegg fant jeg igjen på felleskatalogen. Vet ikke hvilket SSRI du brukte, men søkte på Cipralex, så er sikkert det samme på andre typer SSRI også.

Det ligger under mindre hyppige bivirkninger. Og det står at hos de fleste er de forbigående og milde, men hos noen blir de alvorlige og langvarige. Så det er kjent at den fæle reaksjonen du fikk er der, feilen er at du ikke sluttet på den, og at legen din overtalte deg til å fortsette er helt uhørt, helt sykt. Du var en av de som ikke tålte SSRI, slik er det bare. Synd legen var så lite oppegående. Og synd du gikk på den så lenge også. Håper det blir bedre for deg etterhvert.

Men ssri var ikke feilen her, det var at du ikke sluttet på den, da du ikke tålte den. Slik som jeg, tålte ikke p-pillen yasmin, gikk på den i 8 dager, var helt ødelagt, derfor...slutta jeg.

Feilen ER SSRI hvis man ikke tåler den og LEGEN OVERTALER DEG TIL Å FORTSETTE. Selv om få får disse bivirkningene, så er jo det like tragisk for det. Skulle våre erfaringer liksom ikke bety noe fordi vi er et mindretall? Vi lider jo ikke noe mindre, selv om de fleste slipper unna dette. Jeg ser på alle mennesker som like verdifulle. Uansett sykdom/psykdom/syndrom selv om de er i mindretall og ikke like "vellykkede" per def fra samfunnshold.

[Gjest hest er medisin]

At du bør seponere saktere og stå i det noen uker selv om det er fælt, for du klarer det forhåpentligvis til slutt og det vil være verdt det?

Har sett ei slite som faen med plager etter seponering av benzo som blir opphøyet i disse anti-SSRI-innleggene, hun var låst inne på akuttavdeling i et par mnd for å greie det. Har aldri i mitt liv sett noen ha det så jævlig som henne. Klarte hun det, klarer du. Stå på.

Jeg har trappet ned i ett år og sliter for det.

[Gjest imzedimze]

Feilen ER SSRI hvis man ikke tåler den og LEGEN OVERTALER DEG TIL Å FORTSETTE. Selv om få får disse bivirkningene, så er jo det like tragisk for det. Skulle våre erfaringer liksom ikke bety noe fordi vi er et mindretall? Vi lider jo ikke noe mindre, selv om de fleste slipper unna dette. Jeg ser på alle mennesker som like verdifulle. Uansett sykdom/psykdom/syndrom selv om de er i mindretall og ikke like "vellykkede" per def fra samfunnshold.

ja, det er jo nettopp det jeg sier, problemer er at han overtalte deg til å fortsette.

[Gjest hest er medisin]

At du bør seponere saktere og stå i det noen uker selv om det er fælt, for du klarer det forhåpentligvis til slutt og det vil være verdt det?

Har sett ei slite som faen med plager etter seponering av benzo som blir opphøyet i disse anti-SSRI-innleggene, hun var låst inne på akuttavdeling i et par mnd for å greie det. Har aldri i mitt liv sett noen ha det så jævlig som henne. Klarte hun det, klarer du. Stå på.

Du har tydeligvis ikke sett noen slite skikkelig med seponeringsproblemer etter ssri. Har en søster som har vært heroinmisbruker. Hun sammenlignet første seponeringsforsøket som liksom skulle gå over tre mnd med abstinensene hun hadde da hun sluttet med heroin. Måtte gi opp jeg. For henne var de værste plagene over etter en uke. Jeg holdt på i to mnd og måtte gi opp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror det er slik at veldig mange, kanskje de fleste, som ikke har hjelp av AD etter å ha prøvd ett par er feildiagnostisert eller har en tilleggsdiagnose som gjør det vanskelig å behandle depresjonen.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel. Jeg ble kjempesyk psykisk av både Efexor, Seroxat og Cipralex, som alle er veldig "potente" AD. Det hverken jeg eller legen visste den gang er at jeg har en biploar lidelse, men den gang hadde ikke manisymptomer debutert enda, og at det derfor var helt feil medisin for meg. (Jeg kan imidlertid bruke "snillere" AD med god effekt)

En annen grunn til at AD ikke virker som det skal kan være at man har en "uheldig" personlighet eller personlighetsforstyrrelse slik at man forholder seg til omgivelsene på en sånn måte at en stadig kommer opp i konflikter/situasjer som gjør en deprimert evt at man er superfølsom og tar inn over seg ting som i utgangspunktet ikke er noe å ta inn over seg.

I tillegg er det nok en del som ikke har noen annen diagnose, men som er mer sårbar for ytre forandringer/omstendigheter og lett reagerer med depresjon på ting som skjer i livet, men som alikevel kan sees på som en "normalbelastning" da det er noe som rammer de fleste. Feks problemer i samliv eller på arbeidsplassen.

Til sist: Når det gjelder benzodiazepiner så er det ikke noe tvil om at de er svært effektive, men jeg har også fått vært vitne til at de er svært effektive til å skape alvorlig avhengighet også. Og det er faktisk ikke noe å kimse av. Avhengighet i tillegg til de problemene en allerede har gjør ting mange ganger verre.

(Dessuten skyter du deg selv litt i foten når du på den ene siden gåtr hardt ut mot legemiddelindustrien pga AD, mens du virker helt likegyldig i forhold til legemiddelindustrien når det gjelder benzodiazepiner. Til opplysning så produserers og benzodiazepiner av legemiddelindustrien og ikke av matvareindustrien så det er klart)

Denne hadde du bestått psykiatrieksamen på :-)