Ekspertsvar SSRI virker ikke. Placebo like bra.

[Gjest imzedimze]

Du har tydeligvis ikke sett noen slite skikkelig med seponeringsproblemer etter ssri. Har en søster som har vært heroinmisbruker. Hun sammenlignet første seponeringsforsøket som liksom skulle gå over tre mnd med abstinensene hun hadde da hun sluttet med heroin. Måtte gi opp jeg. For henne var de værste plagene over etter en uke. Jeg holdt på i to mnd og måtte gi opp.

nei, jeg har ikke det, på tross av at jeg kjenner mange som har brukt ssri...for de fleste overlever seponeringen greit, selv om dere slet som faen.

[Gjest hest er medisin]

nei, jeg har ikke det, på tross av at jeg kjenner mange som har brukt ssri...for de fleste overlever seponeringen greit, selv om dere slet som faen.

Nå handler det jo ikke bare om å overleve da kjære deg. Noen ganger har jeg vært så dårlig pga medisinen at jeg har håpet på at jeg bare kunne stryke med i stedet. Hadde jo vært kjekt med litt kvalitet på livet også. Håper virkelig jeg ikke er en av de få (og jeg vet det er veldig få) som får varige mèn.

[Gjest liten løve]

Hvis det er meg du sikter til, vil jeg bare innskyte at alle benzodiazepiner er nesten "gratis" i forhold til AD - SSRI/SNRI når det gjelder prisnivået.

Så det er greit å spise medisiner fra legemiddelindustrien bare de er tilnærmet gratis?

[Gjest imzedimze]

Så det er greit å spise medisiner fra legemiddelindustrien bare de er tilnærmet gratis?

Selvsagt... Legemiddelindustrien er bare til for å tjene penger , slik at de markedsfører uvirksomme og farlige medisiner til sykdommer som de bare dikter opp for å passe til tablettene sine, og disse medisinene er dyre.

De medisinene som virker, slik som benzo, for ekte plager, de er billige. For de får de ikke solgt så mye av likevel, for det fins ikke så mange ekte psykiske lidelser.

Så derfor må de dikte opp falske psykiske lidelser for å få solgt sine farlige og uvirksomme medisiner til godtroende "pasienter" som hører mer på legen sin enn sin egen kropp, selv om de ligger i influensa, feber og selvmordstanker over flere år. Legene mottar honorarer i milliardbeløp for å gi godtroende naive personer medisiner som er farlige og uvirksomme til lidelser de ikke har.

Det at en student er strukturert og intelligent nok til å bestå medisinstudiet betyr selvsagt ikke at han er interessert i faget og hjelpe personer med plagene sine, det betyr at han er en uempatisk narsissist som bare vil tjene milliardbeløp ved å pøse på med farlige og uvirksomme medisiner til godtroende naive pasienter. En vanlig overlegelønn på 800.000 kr i året er selvsagt ikke nok for disse uempatiske narssissistiske psykiaterne. De må ha noen millioner til ved å tvinge pasienter til å kjøpe SSRI.

Det er ikke slik at legemiddelfirmaer i likhet med alle andre firmar trenger en bra økonomi for å forske videre på, og utvikle medisiner, de er bare hekser i store slott i USA som vil ha mere penger ved å lure folk og putte i dem farlig, farlig SSRI til sykdommer som ikke eksisterer.

[Gjest myopinion]

Vel. Legen kan jo feks starte med å se på meg, i stedet for å sitte og stirre på datamaskinen når jeg prater. Og han kan la meg få prate, i stedet for å avbryte meg og føyse meg ut etter fem minutter. Og han kan la være å overtale meg til å bruke en meds som jeg blir syk av. Han bør i stedet lyttet til meg og ta meg på ALVOR. Noe jeg ikke føler jeg blir. Fordi når jeg sier at jeg blir syk av en meds og legen overtaler meg til å fortsette, så er det et svik mot pasienten. Pasienter generelt har krav på å bli hørt ift bivirkninger. Leger kan ikke se saken fra pasientens side. Det er pasienten selv som vet MEST om seg selv. Og er ekspert på seg selv. Det bør ikke leger glemme. Mange leger blir ofte litt arrogante. Noen har seilet bra gjennom livet og tror at de har løsningen på alt. Det ville ikke skade å være litt mer ydmyk.

Jeg jobber selv med mennesker og jeg er svært opptatt av en likeverdig dialog. Hvordan kunne jeg ellers hjelpe de jeg er ansatt for å hjelpe? Cluet er at UTGANGSPUNKTET for bedring, ligger i pasientens syn på det som skjer i behandlingsforholdet. En lege kommer ikke langt ved å tvinge på behandlingsmetoder. Det er så upedagogisk som det er mulig å bli. En lege oppnår ikke pasientenes tillit på den måten. Og til slutt vil behandlingsforholdet strande.

Helt enkelt: Empati, respekt, lydhørhet, forståelse, grenser, fordomsfrihet, etikk og ikke minst - en lege må fortjene tillit. Som alle andre må også leger gjøre seg fortjent til sine pasienters tillit. Uten tillit vil aldri et behandlingsforhold funke. Min egen psykiater sa også til meg at han må gjøre seg fortjent min tillti. Likedan må jeg gjøre meg fortjent min elevers tillit. Hvis ikke er forholdet null verdt.

Der brukte NHD punkt 2 i sine strategiforslag i en tråd lengre opp her for mental trening heheheh

[Bookworm]

Det er bra å skrike opp om noe som ikke fungerer. Det er grunnsteinen i vårt demokrati )

Heftige debatter har lenge vært en del av vårt samfunn og det er bra at mennesker som har dårlige erfaringer med et samfunnsfenomen skriker opp i all sin tyngde. Det å ikke ta dette på alvor er et tegn på arroganse og uvilje mot å ta innover seg det som ikke funker så bra. Men at folk reagerer på ting som er urettferdige, det ser jeg på som positivt.

Det er greit å si fra om ting, men man kan ikke kategorisk si at SSRI _ikke_ fungerer...

Noen har plager slik du og flere her beskriver, og jeg bagatelliserer ikke dem, og mener heller ikke at dere ikke skal få lov til å gi lyd fra dere. Jeg synes det er veldig trist at dere er kommet i den situasjonen.

Men at det ikke fungerer er å gå for langt. Noen (jeg skriver kategorisk "noen" på begge punkter, da jeg ikke har tall å støtte meg til) har god virkning av SSRI. Blant annet jeg. Har

blitt behandlet med dette pga milde/moderate depersjoner. Hadde ubehagelige bivirkninger (kvalme, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse) de førte ca to uker, noe øket ved opptrapping. Brukte med. to år første gangen, og tappet ned. Hadde heller ikke da veldige seponeringsbivirkninger, samme som ved oppstart. Hadde en del vektøkning (som med stor sannsynlighet skyldes medisinene) og det var det eneste jeg slet med etter endt seponering... Har heller ikke vært syk igjen etter dette (psykisk, i hvert fall).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Der brukte NHD punkt 2 i sine strategiforslag i en tråd lengre opp her for mental trening heheheh

Nei, faktisk ikke.

Denne var noe jeg lærte av sjefpsykologen min for mange år siden.

Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.

Når en ikke vet hvilken respons som skal til for et en føler seg forstått, hvordan kan en da noen gang føle seg forstått?

[Holmes]

Nei, faktisk ikke.

Denne var noe jeg lærte av sjefpsykologen min for mange år siden.

Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.

Når en ikke vet hvilken respons som skal til for et en føler seg forstått, hvordan kan en da noen gang føle seg forstått?

Tja... Jeg vet godt at jeg ikke forstår annengradsligninger, men likevel vet jeg ikke hvordan det er å forstå det:)

[Gjest myopinion]

Nei, faktisk ikke.

Denne var noe jeg lærte av sjefpsykologen min for mange år siden.

Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.

Når en ikke vet hvilken respons som skal til for et en føler seg forstått, hvordan kan en da noen gang føle seg forstått?

Det starter med medmenneskelighet, respekt, lydhørhet og en god dialog og fortsetter derfra. Det er klart det er et vanskelig spm og svare på og dessverre er det vel enn del som fokuserer massivt på at jeg trenger forståelse uten og tenke løsningsorientert. I mange tilfeller her inne er man også sterkt redusert i forhold til og se løsninger. Og enda værre har det vel blitt når behandling ikke fungerer, men har gjort ting vanskeligere.

Nå har jo imidlertid Reality Bites gitt deg et svar

[Gjest liten løve]

Selvsagt... Legemiddelindustrien er bare til for å tjene penger , slik at de markedsfører uvirksomme og farlige medisiner til sykdommer som de bare dikter opp for å passe til tablettene sine, og disse medisinene er dyre.

De medisinene som virker, slik som benzo, for ekte plager, de er billige. For de får de ikke solgt så mye av likevel, for det fins ikke så mange ekte psykiske lidelser.

Så derfor må de dikte opp falske psykiske lidelser for å få solgt sine farlige og uvirksomme medisiner til godtroende "pasienter" som hører mer på legen sin enn sin egen kropp, selv om de ligger i influensa, feber og selvmordstanker over flere år. Legene mottar honorarer i milliardbeløp for å gi godtroende naive personer medisiner som er farlige og uvirksomme til lidelser de ikke har.

Det at en student er strukturert og intelligent nok til å bestå medisinstudiet betyr selvsagt ikke at han er interessert i faget og hjelpe personer med plagene sine, det betyr at han er en uempatisk narsissist som bare vil tjene milliardbeløp ved å pøse på med farlige og uvirksomme medisiner til godtroende naive pasienter. En vanlig overlegelønn på 800.000 kr i året er selvsagt ikke nok for disse uempatiske narssissistiske psykiaterne. De må ha noen millioner til ved å tvinge pasienter til å kjøpe SSRI.

Det er ikke slik at legemiddelfirmaer i likhet med alle andre firmar trenger en bra økonomi for å forske videre på, og utvikle medisiner, de er bare hekser i store slott i USA som vil ha mere penger ved å lure folk og putte i dem farlig, farlig SSRI til sykdommer som ikke eksisterer.

Herregud! du er jo helt superparanoid!

[Gjest liten løve]

Vel. Legen kan jo feks starte med å se på meg, i stedet for å sitte og stirre på datamaskinen når jeg prater. Og han kan la meg få prate, i stedet for å avbryte meg og føyse meg ut etter fem minutter. Og han kan la være å overtale meg til å bruke en meds som jeg blir syk av. Han bør i stedet lyttet til meg og ta meg på ALVOR. Noe jeg ikke føler jeg blir. Fordi når jeg sier at jeg blir syk av en meds og legen overtaler meg til å fortsette, så er det et svik mot pasienten. Pasienter generelt har krav på å bli hørt ift bivirkninger. Leger kan ikke se saken fra pasientens side. Det er pasienten selv som vet MEST om seg selv. Og er ekspert på seg selv. Det bør ikke leger glemme. Mange leger blir ofte litt arrogante. Noen har seilet bra gjennom livet og tror at de har løsningen på alt. Det ville ikke skade å være litt mer ydmyk.

Jeg jobber selv med mennesker og jeg er svært opptatt av en likeverdig dialog. Hvordan kunne jeg ellers hjelpe de jeg er ansatt for å hjelpe? Cluet er at UTGANGSPUNKTET for bedring, ligger i pasientens syn på det som skjer i behandlingsforholdet. En lege kommer ikke langt ved å tvinge på behandlingsmetoder. Det er så upedagogisk som det er mulig å bli. En lege oppnår ikke pasientenes tillit på den måten. Og til slutt vil behandlingsforholdet strande.

Helt enkelt: Empati, respekt, lydhørhet, forståelse, grenser, fordomsfrihet, etikk og ikke minst - en lege må fortjene tillit. Som alle andre må også leger gjøre seg fortjent til sine pasienters tillit. Uten tillit vil aldri et behandlingsforhold funke. Min egen psykiater sa også til meg at han må gjøre seg fortjent min tillti. Likedan må jeg gjøre meg fortjent min elevers tillit. Hvis ikke er forholdet null verdt.

Det er vel ingen lege som fysisk _TVINGER_ deg til å ta medisin. Legen bare anbefaler.

[Gjest imzedimze]

Herregud! du er jo helt superparanoid!

Det var ironi...

[Gjest nåvel]

Nei, faktisk ikke.

Denne var noe jeg lærte av sjefpsykologen min for mange år siden.

Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.

Når en ikke vet hvilken respons som skal til for et en føler seg forstått, hvordan kan en da noen gang føle seg forstått?

'' Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.'' Det der stemmer kanskje RL, men nå du har stilt det spørsmålet her på nett, så ha du da opptil flere ganger fått et svar om hva spørsmålsstiller mener. Men du følger sjelden opp med noe svar de gangene. Det forbauset meg første gang, men i ettertid har jeg jo forstått at du bare stiller spørsmålet for å få folk til å tenke.

[Gjest myopinion]

'' Utrolig mange som ikke "føler seg forstått/sett/tatt på alvor" vet ikke hva som skal til for at de blir forstått. Kanskje med et unntak har jeg fått "vet ikke" til svar når jeg har stilt det spørsmålet, og jeg har stilt det til langt over 100.'' Det der stemmer kanskje RL, men nå du har stilt det spørsmålet her på nett, så ha du da opptil flere ganger fått et svar om hva spørsmålsstiller mener. Men du følger sjelden opp med noe svar de gangene. Det forbauset meg første gang, men i ettertid har jeg jo forstått at du bare stiller spørsmålet for å få folk til å tenke.

Han jobber jo ikke her inne som stort annet enn en engangsrådgiver, altså han har ikke kapasitet til og sette seg inn i hver pasients liv og tanker. Så spørsmålet stilles - han vet at de fleste ikke svarer, fordi de ikke vet (hans erfaring) og da stopper han jo elegant noe videre samtale med noen

[Gjest liten løve]

Det var ironi...

Okei. Fadern ikke godt å vite her inne hva som er ironi og hva som er alvor :-)

[Gjest imzedimze]

Okei. Fadern ikke godt å vite her inne hva som er ironi og hva som er alvor :-)

men det er jo nærmest slik de som er veldig anti-ssri og med stor legemiddelparanoia tror det henger sammen :S