Ekspertsvar dårlig samvittighet

[Gjest mogs]

Dårlig samvittighet for alt.

Skulle ha gjort det, eller skulle ikke ha gjort det.

Skulle sagt det, eller skulle ikke ha sagt det.

Alt jeg føler jeg skulle ha gjort annerledes, gjør meg urolig, nedtrykt og

gir meg dårlig følelse som menneske. Blir selvdestruktiv og ønsker å

gjemme meg bort. Jeg har det slik nå, men prøver å ikke gjøre noe

destruktivt.

Jeg skal prøve å følge frosken sitt råd. Om det ikke akkurat blir en rask

tur nå, så får jeg prøve å få tatt litt husarbeid i litt raskere tempo.

Er det andre her som stadig sliter med dårlig samvittighet for alt og

ingenting?

[Gjest D*lilith]

Jeg sliter med dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å gjøre,tenker på det hele tiden..

[Gjest Elextra]

Tror det er mange kvinners lodd å konsekvent ha dårlig samvittighet, både for ting man ikke gjør og for ting som kunne vært gjort bedre.

Selv føler jeg _bestandig_ at jeg kunne ha gjort ting bedre enn jeg har gjort. Dette er jo på mange måter riktig (ting kan alltid gjøres bedre), men har etterhvert avfunnet meg med at "godt er godt nok" - ting trenger ikke være perfekt!

Forsøker ellers å være flink til å fortelle meg at "gjort er gjort og spist er spist" - det har lite for seg å angre på ting man ikke kan endre.

[Bookworm]

Ja.

Det er egentlig ikke noe mer å svare enn det:-)

[Gjest mogs]

Jeg sliter med dårlig samvittighet for alt jeg ikke klarer å gjøre,tenker på det hele tiden..

Det er vel mye oss kvinner som reagerer med dårlig samvittighet for alt. Det kan

vel være en av grunnene til at det er mange kvinner som blir psykisk syke.

Mange ganger vet jeg ikke hva jeg reagerer på engang, bare en ubehagelig følelse

av at noe burde vært/ gjort/ sagt annerledes.

Har en slags indre stress og uro følelse nå.

[Gjest D*lilith]

Det er vel mye oss kvinner som reagerer med dårlig samvittighet for alt. Det kan

vel være en av grunnene til at det er mange kvinner som blir psykisk syke.

Mange ganger vet jeg ikke hva jeg reagerer på engang, bare en ubehagelig følelse

av at noe burde vært/ gjort/ sagt annerledes.

Har en slags indre stress og uro følelse nå.

Kjenner følelsen..

Det er sikkert mange som har det sånn,tenker jeg...så du er ikke alene i alle fall.

[Gjest mogs]

Kjenner følelsen..

Det er sikkert mange som har det sånn,tenker jeg...så du er ikke alene i alle fall.

Jeg er nok ikke alene nei. Forstår ikke hvorfor det skal være slik, helt uten spesiell grunn. Den dårlige samvittigheten er der ikke nå, men etterlater seg en uro og matthetsfølelse. Prøver å forstå hvorfor jeg reagerer så mye på alt, men sitter

her uten å forstå noen ting. Ingen logisk grunn for noe.

[Gjest mij]

Joda, hver eneste dag. Men om det er slik hele tiden, kan det tyde på dårlig selvtillit i tillegg - sånn at du ikke føler noe av det du gjør er bra nok.

Er du virkelig ikke bra nok? Det tror jeg, det å ha dårlig samvittighet er nettopp et tegn på at man er flink, gjerne litt for flink, kanskje perfeksjonist - da vil du aldri bli fornøyd. Vær snillere mot deg selv!! (Jeg sliter litt med det samme)

[Gjest mogs]

Joda, hver eneste dag. Men om det er slik hele tiden, kan det tyde på dårlig selvtillit i tillegg - sånn at du ikke føler noe av det du gjør er bra nok.

Er du virkelig ikke bra nok? Det tror jeg, det å ha dårlig samvittighet er nettopp et tegn på at man er flink, gjerne litt for flink, kanskje perfeksjonist - da vil du aldri bli fornøyd. Vær snillere mot deg selv!! (Jeg sliter litt med det samme)

Jeg reagerer også veldig sterkt på alt annet også.

Jeg er ikke perfeksjonist, men tror mindreverdighetsfølelsen er med på å gi meg slike

reaksjoner.

[Gjest D*lilith]

Jeg er nok ikke alene nei. Forstår ikke hvorfor det skal være slik, helt uten spesiell grunn. Den dårlige samvittigheten er der ikke nå, men etterlater seg en uro og matthetsfølelse. Prøver å forstå hvorfor jeg reagerer så mye på alt, men sitter

her uten å forstå noen ting. Ingen logisk grunn for noe.

Blir matt jeg også,så ender det opp med at jeg gjør enda mindre,synd men sant.

[Gjest mogs]

Blir matt jeg også,så ender det opp med at jeg gjør enda mindre,synd men sant.

Er det en kroppslig matthetsfølelse som tapper deg for krefter?

Ønsker å få gjort noe med slike reaksjoner.

[Gjest D*lilith]

Er det en kroppslig matthetsfølelse som tapper deg for krefter?

Ønsker å få gjort noe med slike reaksjoner.

Ja,det er en kroppslig matthetsfølelse,vet ikke hvordan jeg skal få mer energi.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvem har gitt deg kravene og normene som du mener at du ikke lever opp til? Er det foreldrene, andre, eller er det dine egne krav til deg selv "jegidealet"?

Kan du krangle litt med disse idealene? Må alt gjøres riktig alltid, og er det alltid bare en ting å gjøre ting på som er korrekt?

[Gjest mogs]

Hvem har gitt deg kravene og normene som du mener at du ikke lever opp til? Er det foreldrene, andre, eller er det dine egne krav til deg selv "jegidealet"?

Kan du krangle litt med disse idealene? Må alt gjøres riktig alltid, og er det alltid bare en ting å gjøre ting på som er korrekt?

Jeg vet ikke hvorfor. Og jeg vet at ting ikke alltid trenger å gjøres riktig, men likevel

føler og reagerer jeg så sterkt på alt.

[Gjest mogs]

Ja,det er en kroppslig matthetsfølelse,vet ikke hvordan jeg skal få mer energi.

Det er som om det ene drar det andre med seg. Blir en dårlig rundgang.

[Gjest D*lilith]

Det er som om det ene drar det andre med seg. Blir en dårlig rundgang.

Ja det er sant det.

[Gjest skjema]

Jeg har det i hvert fall sånn. Og det er kanskje en av de største utfordringene jeg har når det gjelder å bli bedre. For egentlig *burde* jeg jo bare klare å ta meg sammen, og siden jeg ikke klarer å oppfylle alle forventningene jeg *burde* oppfylle, fortjener jeg ikke å ha det bedre ... Jeg insisterer på at jeg *burde* stille de kravene til meg selv, men når jeg innimellom får et lyst og forholdsvis rasjonelt øyeblikk, ser jeg vel at det skyldes internalisering av forventningene (jeg tror) andre har til meg.

Kan du forsøke å gi deg selv noen grublefrie perioder? Gå tur er et godt råd - og gjerne før du blir så handlingslammet av dårlig samvittighet at du ikke klarer å komme deg ut døra. Selv forsøker jeg å gjøre dette så ofte det lar seg gjøre.

I tillegg forsøker jeg å sette av litt tid hver dag til faktisk å gå gjennom de dårlige samvittighetene mine: Står den følelsesmessige reaksjonen min i overensstemmelse med det jeg faktisk har gjort/sagt eller unnlatt å gjøre/si? Hva består den "dårlige samvittigheten" egentlig i? Jeg har en tendens til å tolke alt følelsesmessig ubehag som dårlig samvittighet (det sitter nemlig i magen :-P), men kan det hende jeg egentlig er bekymret for reaksjoner fra andre/konsekvenser? Er kravene mine til meg selv urimelige? Bunner disse kravene i egne verdier og prioriteringer, eller er de tillært (for eksempel i oppveksten)?

Noen få ganger lykkes jeg i å gi meg litt mer slakk. Og det tror jeg også de rundt meg vinner på - ved å forholde seg til en litt mer avslappet, litt mer fornøyd person.

Uansett ønsker jeg deg lykke til :-)

[Gjest skjema]

Hvem har gitt deg kravene og normene som du mener at du ikke lever opp til? Er det foreldrene, andre, eller er det dine egne krav til deg selv "jegidealet"?

Kan du krangle litt med disse idealene? Må alt gjøres riktig alltid, og er det alltid bare en ting å gjøre ting på som er korrekt?

Mulig dette spørsmålet blir litt på siden, men jeg kjente meg godt igjen i trådstarters problemstilling. Har du noe syn på/erfaring med skjematerapi i behandlingen av den typen altoppslukende mønstre?

[Gjest mogs]

Jeg har det i hvert fall sånn. Og det er kanskje en av de største utfordringene jeg har når det gjelder å bli bedre. For egentlig *burde* jeg jo bare klare å ta meg sammen, og siden jeg ikke klarer å oppfylle alle forventningene jeg *burde* oppfylle, fortjener jeg ikke å ha det bedre ... Jeg insisterer på at jeg *burde* stille de kravene til meg selv, men når jeg innimellom får et lyst og forholdsvis rasjonelt øyeblikk, ser jeg vel at det skyldes internalisering av forventningene (jeg tror) andre har til meg.

Kan du forsøke å gi deg selv noen grublefrie perioder? Gå tur er et godt råd - og gjerne før du blir så handlingslammet av dårlig samvittighet at du ikke klarer å komme deg ut døra. Selv forsøker jeg å gjøre dette så ofte det lar seg gjøre.

I tillegg forsøker jeg å sette av litt tid hver dag til faktisk å gå gjennom de dårlige samvittighetene mine: Står den følelsesmessige reaksjonen min i overensstemmelse med det jeg faktisk har gjort/sagt eller unnlatt å gjøre/si? Hva består den "dårlige samvittigheten" egentlig i? Jeg har en tendens til å tolke alt følelsesmessig ubehag som dårlig samvittighet (det sitter nemlig i magen :-P), men kan det hende jeg egentlig er bekymret for reaksjoner fra andre/konsekvenser? Er kravene mine til meg selv urimelige? Bunner disse kravene i egne verdier og prioriteringer, eller er de tillært (for eksempel i oppveksten)?

Noen få ganger lykkes jeg i å gi meg litt mer slakk. Og det tror jeg også de rundt meg vinner på - ved å forholde seg til en litt mer avslappet, litt mer fornøyd person.

Uansett ønsker jeg deg lykke til :-)

takk.