Bekymret for samboerforhold

[greimann]

Jeg blir mer og mer bekymret for mitt samboerforhold (som har vart i to og et halvt år) da jeg ser svært mange trekk ved min partner som jeg føler er svært vanskelige å forholde meg til. Jeg har tidligere vært gift i 14 år, og har ikke opplevd noe i nærheten av dette. 1.I diskusjoner har hun har alltid rett. For meg er de tapt på forhånd. Mener også at mange saker kun har en side. Diskusjoner pågår inntil jeg har gitt opp/innrømmet feil. 2. Kommer lett på kant med andre. I dette tilfellet min mor, min datter (på 18), min bror, min svigerinne, au-pairen og delvis noen av mine venner (som kan ha hørt negativ omtale av henne). Hun er ikke interessert i å glemme, å tilgi eller skvære opp (hvilket i så fall går inn i diskusjon som i punkt 1). 3. Mine (og andre som er på ”svartelisten”, jmfr punkt 2) sine feilgrep lagres opp og brukes hver gang det er behov for det. For eksempel dumme bemerkninger fra min side. 4.Hissig temperamant. Kan plutselig få kjeft helt ut av de blå. Hun forventer da å få en uforbeholden unnskyldning for å bli blid igjen. 5. Trekker alltid frem hvor mye bedre andre menn er enn meg, andres døtre mye bedre enn min datter osv. 6. Ikke mulig å snakke om forholdet vårt (og mine følelser) på en rolig måte 7. Trøster ikke, sier for eksempel aldri ”dette skal vi finne ut av sammen”. 8. Er avventende og ser an andres reaksjoner før hun gjør noe. Sier for eksempel aldri ”Hei, hvordan har du det i dag” eller liknende uoppfordret 9. Gir svært lite fysisk kontakt uoppfordret (alle typer). Jeg må ta initiativ. 10. Merker med en gang (og kommenterer det) hvis jeg er litt nedfor. Da er det min skyld. 11. Forventer at vi er sammen så og si hele tiden. Hvis jeg sitter for meg selv blir hun mistenksom 12. Utad (til andre som ikke er så tett innpå) fremstår hun som svært oppegående og intelligent. Når hun er blid (og man unngår vanskelige emner) kan hun være helt topp. 13. Har inntrykk at hun ikke har tillit til meg. Fortalte meg ikke at hun hadde blødninger og skulle til undersøkelse på sykehuset (før innkallingen var et faktum). Handler også klær og gaver til vår sønn uten å nevne noe til meg. 14. Og vanskeligst av alt; hun tillater ikke at vår sønn kan være sammen med bare søster og pappa uten at hun er til stede. Søsteren har derfor heller aldri fått passe ham (han er drøyt 2 år nå). Diskusjonene rundt dette har vært mange og avvises alltid med et kontant nei med begrunnelsen at hun ikke vil holdes utenfor. Jeg er alvorlig bekymret og synes det er særdeles vanskelig å leve i dette forholdet. Har også forsøkt familieterapi flere ganger uten særlig suksess. Takknemlig for råd.