sukkeravhenighet

[Gjest menneskedyret]

Jeg har skrevet litt lenger ned også. Det er som å være avhengig av heroin. Kroppen din avgir dopamin når du spiser sukker. Det er det som gjør at det føles så himla godt i en liten periode etter man har fått i seg noe søtt. Det som er kluet for de som har en dopamin ubalanse er å finne noe annet som gjør at du avgir dopamin. Bytte en avhengighet med en annen. Helst en sunn en. Trening bla gir etterhvert dopamin.

Sosial tilhørighet er en av de tingene som gir ett stabilt dopamin-nivå. Flokkdyr er vi. Derfor belønner kroppen oss når vi hører til en flokk. For deg med sosial-angst går du glipp av dette og vil helt naturlig lete ett annet sted for å dekke behovet. Sukker er din erstatning. Ikke noe å skamme seg over for du prøver bare gi kroppen din det den og alle andres kropper trenger. Men det er ingen god løsning for kroppen.

For meg er løsningen dyrene mine. Ingen fullgod løsning men bedre enn ingenting. Hadde jeg ikke hatt dyr i livet mitt hadde jeg nok som min søster endt opp som narkoman. Hun er nykter nå men fullstendig avhengig av sukker i stedet. Problemene er jo fortsatt der.

Har ikke noe god løsning for deg egentlig. Suget vil være der til du finner noe å substituere det med. Eller du får det bra med deg selv. Lykke til i hvertfall!

[Gjest menneskedyret]

''Sukker-"avhengighet" og heroinavhengighet kan ikke sammenlignes, men jeg forstår at du føler deg veldig fanget i matmisbruket ditt, og at du har det svært vanskelig.''

Jeg vet ikke hvilket grunnlag du har for å kunne si dette, men ihht min lege som er spesialist på området tar du faktisk feil.

Jeg har "forsket" masse på det der. Du har helt rett. Samme stoffer som gjør en avhengig. Forskjellen er jo at man ikke blir helt fjern og får sukkerknekk i knærne. ;-)

Og så er det sikkert noen som blir fornærmet for det siste jeg skrev men etter å hatt nakoman søster i femten år har både hun og jeg taklet ting med humor og ironi når hun er nykter.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har "forsket" masse på det der. Du har helt rett. Samme stoffer som gjør en avhengig. Forskjellen er jo at man ikke blir helt fjern og får sukkerknekk i knærne. ;-)

Og så er det sikkert noen som blir fornærmet for det siste jeg skrev men etter å hatt nakoman søster i femten år har både hun og jeg taklet ting med humor og ironi når hun er nykter.

Hehe... ikke sukkerknekk i knærne? Hva kaller du den vinkelen knærne får når vekta blir høy nok da....

Man får forresten litt sær humor av å nesten spise seg ihjel også :-)

Slik jeg ser det er valget dramatisk for meg. Enten spiser jeg sukker - som jeg kommer til å dø av siden jeg da ikke greier å stoppe. Eller så ligger jeg milelangt unna og har et veldig bra liv - men må leve med å være avvendt misbruker.

Håper det går bra med søsteren din - og med deg!