"slankefilosofi

[Gjest Miamarianen]

Sånn i ettertid er jeg litt irritert på moren min.Hun er overvektig selv og brukte ordet om meg hele tiden "bare et par kg" "kanskje 5 kg så blir du bra etc". Sannheten er at jeg hadde opparbeidet meg kraftig overvekt og det var mer snakk om 15 kg fremfor 4.Var som jeg over natta oppdaget at jeg var blitt ordentlig tykk. Nå gjør jeg heldigvis noe med det.

Tenkte jeg skulle dele 2 tankemåter som jeg forsøker å leve etter.Den ene er at jeg nesten som alkoholikere har en dag for dag tilnærming.Prøve å spise sunt og trene og ta gode valg en dag av gangen.

Den andre tankemåten som preget meg og slanking før var alt eller ingenting. At hadde jeg skeid ut med litt sjokolade kunne jeg like godt hive i meg masse is.En klarer jo ikke å være perfekt eller gjøre bra valg hele tida.Jeg sprekker faktisk stadig vekk enda dessverre.Men jeg klarer å gjøre gode valg for det meste.Og da går jeg ned i vekt.Hvis jeg skeier ut for mye går det treigere naturligvis.Og det blir lettere etterhvert.Jeg tror seriøst at jeg hadde en avhengig til godteri.Sånn jeg bare må ha det.Før kom disse sugene hele tiden hver dfag omtrent.Nå kommer de sjeldnere og sjeldnere.

Jeg skulle fortsatt ønske at jeg bare kunne knipse og gå ned i full fart.Men jeg vet at det ikke går.

[Sepe]

Synes det er litt leit at du er irritert på din mor, hun ville jo bare ditt beste. Hadde det vært bedre om hun sa noe sånt som: du er direkte feit og må ned 15 kilo i vekt!? Mødre får nå skylden uansett hva som er galt... Hvor gammel er du?

mvh

[Miamarian]

Synes det er litt leit at du er irritert på din mor, hun ville jo bare ditt beste. Hadde det vært bedre om hun sa noe sånt som: du er direkte feit og må ned 15 kilo i vekt!? Mødre får nå skylden uansett hva som er galt... Hvor gammel er du?

mvh

Jeg er voksen.Godt over 20.Irritert blir foresten feil ordvalg.Jeg hadde ønsket at hun hadde vært mer ærlig må jeg innrømme og ikke bagatellisert problemet.Jeg trodde faktisk på det selv om det høres rart ut.

[Gjest Valnøtt]

Jeg kjenner meg godt igjen i innlegget ditt :-)

Helt til nå - fire år etter at jeg la om stilen - har jeg tenkt at hver dag er én ny dag og de kommer en av gangen. Jeg ikke turt å sette meg noen mål heller, før akkurat nå når jeg har hoppet ut på ambisjonen om å komme helt ut av overvektsdefinisjonen. Det er skummelt det...

Frem til nå har jeg tenkt at jeg lever så sunt som jeg greier, en dag av gangen så ender det der det ender. Går jeg ikke ned så skal jeg se meg i speilet med et smil og være fornøyd med meg selv. Går jeg ned er det en seier, men alt annet enn økning er grunn til glede.

Men nå har jeg da hoppet ut i galskapen og turt å sette meg et mål for hvor jeg vil også - kanskje det er et fremskritt det også :-)

Også har jeg akseptert at for meg er sukker som alkohol for en alkoholiker - jeg må rett og slett holde meg helt unna det for all fremtid - men det kan jeg faktisk leve greit med .-)