Gjest fast, men anonym DOL'er Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Sønnen min prøvde å ta livet sitt på mandag. Han ligger nå på sykehus og kommer sannsynligvis fra det uten varige men. Inni meg er det kaos. Jeg er så sliten. Og så redd - både for situasjonen akkurat nå, og for tida som venter. Måtte bare dele det med noen. 0 Siter
Miamarian Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Jeg føler med deg. Håper du har noen å prate med og ventilere til.En god venninne eller noe sånt.Det er helt normalt at dette preger deg og at ting er "kaotisk". Håper at sønnen din får god hjelp videre og at han får det bedre.Og ha en støttende familie som kan hjelpe til å backe en opp litt kan være svært viktig i forhold til å bli bedre i forhold til sin psykiske lidelser. 0 Siter
Gjest mora2 Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Så trist å høre... Pass på å få skikkelig hjelp til både han og dere. *Trøsteklem* 0 Siter
Gjest togli Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Dette må være noe av det vondeste en mamma kan oppleve, så det er ikke rart du er sliten og redd :-( Du får jobbe for at sønnen din får den hjelpen han trenger til å bli frisk igjen. *tenker på deg* 0 Siter
Lotte :o) Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Å kjære vene! Dette må være alle foreldres mareritt. Sjokk og vantro... Jeg håper inderlig at dere får den hjelpen dere trenger nå og i framtiden. *klem* 0 Siter
Gjest this is a signature Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Håper det går litt bedre med deg..Ord blir liksom litt fattige i en slik situasjon.. Men det kunne jo gått mye mye verre. Han var jo veldig heldig sånn sett. Har en venninne som har prøvd å ta livet sitt som nå er levertransplantert - og veldig mye syk av den grunn. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Uff,det er tragisk og vondt når noe sånt skjer,håper sønnen din får god hjelp fremover og at det vil gå bedre med deg. Varme tanker fra meg : ) 0 Siter
Gjest Gammel doler her også Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Du har min dypeste sympati. Det er nok ingen ting en kan si til deg nå som letter på dette. Men jeg kjenner for deg dypt inni hjertet mitt, som mor til to sønner selv så er det min største skrekk at livet skal fare for hardt med mine elskede. Så i den grad jeg kan klare å skjønne din smerte uten å ha vært der selv så gjør jeg det. En god varm klem får du av meg i tankene. 0 Siter
Gjest kizi Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Kjære deg, så leit å høre. Du har det ikke lett, ei heller din sønn. Hjelpen for dere blir viktig fremover. Det er ikke lett å være mennesker når følelsene blir så vanskelige. Ingen forstår uten å ha opplevd noe så alvorlig som dere nå. Håper dere har har mange rundt dere som kan bidra med støtte i tillegg. Måtte alt gå bra. Varme tanker og medfølelse til deg. 0 Siter
pekkaline Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Kjære all verden.... Ikke rart du er sliten og redd. Jeg håper virkelig dere begge får god oppfølging fremover slik at tryggheten kan vende tilbake en gang. 0 Siter
Gjest Wita Skrevet 27. mai 2008 Skrevet 27. mai 2008 Stakkars gutt og stakkars dere foreldre. Håper han får god oppfølging. Har han slitt med psykiske problemer eller kommer dette som lyn fra klar himmel? 0 Siter
morsan Skrevet 28. mai 2008 Skrevet 28. mai 2008 Huff, så forferdelig! Jeg føler virkelig med deg. 0 Siter
Gjest ChiengMai Skrevet 28. mai 2008 Skrevet 28. mai 2008 Sånt er forferdelig leit, du har min dypeste medfølelse. Får håpe både du/dere og han får all den hjelp som er mulig. 0 Siter
GeirB Skrevet 28. mai 2008 Skrevet 28. mai 2008 Det må være noe av det verste en kan oppleve, har sjøl en sønn pån 17 år så bekymringen for å oppleve noe tilsvarende er absolutt tilstede. Men, det er godt å høre at han sannsynligvis vil komme fra det uten varige men, og han vil nok få god oppfølging fremover. Ønsker dere alt godt ! mvh 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.