Gjest Skrevet 2. juni 2008 Skrevet 2. juni 2008 Hvis jeg dropper studiene og tar meg en praktisk jobb (eventuelt arbedstrening gjennom NAV) så blir jeg deprimert fordi jeg ikke får drive med det jeg er interessert i, og fordi jeg gir opp de målene jeg har satt meg. Men hvis jeg fortsetter med å studere blir jeg også deprimert. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er jo mye stress og slit i forhold til forefallende arbeid da. Jeg får ikke brukt kroppen og jeg blir sittende alene/isolert. Men jeg trengert jo ikke studere resten av livet. Når jeg er ferdig får jeg jo en jobb hvor jeg forhåpentligvis får et mer sosialt liv. Hvor man møter opp til faste tider og kan legge fra seg arbeidet når dagen er over. Sånn det er nå har vi jo det absolutte fravær av struktur. Nei, jeg har fått litt mer håp jeg. Det er jo bare å komme seg gjennom studiene. Om jeg takker ja til en støttekontakt kanskje det til og med etterhvert går på skinner... Jeg har ingen problemer med å forstå stoffet/pensum. Jeg forstår ting med en gang. Det er bare det at jeg ikke orker å bruke så mye tid på annet enn å våse vekk tiden. Men hvis jeg begynner å trene samt får en støttekontakt, da burde det gå bedre. Tror jeg skal satse på det jeg. 0 Siter
Mistera Skrevet 2. juni 2008 Skrevet 2. juni 2008 Det er faktisk lov å ta friår også Jeg gjorde dette midt i studiene, og fikk ny giv etterpå... Jobbet litt i utlandet gjorde jeg også, forbedret engelsken min, og ikke minst møtte mange intressane, skapende vesen... Det hele har gjort meg til et annet menneske og gav meg en ny giv og en annen innfallsvinkel på livet i seg selv> 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.