Synes det er vanskelig å være sjef

[Gjest udugelig sjef?]

Heisann!

Eg har startet en liten bi-"gesjeft" med 7 ansatte

En av mine ansatte har (hdde) eg på prøvetid, for eg er usikker hvordan hun gjennomfører oppdrag, og hva som er hennes motivasjon.

Vi har et stort oppdrag om noen dager, som kommer til å bety enormt mye for bedriften. Dette kan gi flere gode kontrakter senere.Selv om de ansatte har visst om dette i 2 mnd nå, så kunne denne personen plutselig ikke allikevel, og eg måtte skaffe en vikar til henne. I

Eg var ikke glad for at hun "svek" på dette oppdraget, og hun truet med å slutte. Ikke enkelt med så få ansatte, og man ikke kan være kresen på hvem som er med..

I går:

Hun kom over en time for sent. De andre var kommet godt i gang. I stedet for å begynne å jobbe, stod hun leeeenge på terrassen og spiste, og røykte. (hun fikk beskjed av meg å komme i gang med en gang da hun kom) På de få timene hun jobbet, hadde hun ytterligere 2 røykepauser.

Ikke hadde hun tatt med påkledningen som står beskrevet i arbeidskontrakten, heller.

I den siste tiden har hun spurt om å drikke fra min vannflaske, ringt meg kl.2330 bare for å prate.

I går spurte hun om å låne make-up-produkt av meg, samt låne en klær av meg til å ha med seg hjem...

Eg har hatt følelse av dette er en venninne-klubb for henne, og at hun ikke ser på meg som en overordnet.

Eg sendte henne en SMS i går, for klokka var over ti.(for sent å ringe etter kl10, synes eg)

Den lød følgende:

"Takk for innsatsen som i dag. Eg savnet dessverre mer orden.

God tid til å prate selv om du var en time for sein, flere røykepauser, sneiper som låg igjen. Fint om du ikke ser på meg som en venninne som du låner drikkeflaske, klær og hudpleie produkter av.

Eg er sjefen din. Målet mitt er å gjøre deg til en rik og berømt. ) Oki? "

På SMSen tilbake sa hun opp. huff...

En annen ansatt er ei barndomsvenninne av henne. dobbel-huff..

Alle som er med, har full jobb ved siden av.

Det kommer til forarbeidet, og fyker av gårde når det er over.

Det er vanskelig å koordinere møtetid. Noen jobber dag, noen kveld, noen har eksamen, noen har unger etc..

Eg hadde tenkt å samle gjengen neste uke for å feire dette oppdraget vi når skal fullføre. (reker og vin).

Kunne tenkt meg å ha noe "faglig" med dem på forhånd, men vegrer meg litt om å ta opp rutiner og forventinger som tema, selv om det er svært viktig å ta på banen nå.

Hadde eg hatt maaaange ansatte, kunne eg brukt utsiling på hvem som passet inn og ikke. Eg føler eg ikke må kreve for mye av dem, være lyttende, forstående.... Selv om eg mange ganger er oppgitt, og må flere ganger gi "faen" å ikke bli sur eller irritert.

Brff..

[Gjest GPn - også sjef]

Dette er enkelt. Henne kvitter du deg med snarest mulig!

[fuji1365380447]

En slik beskjed er for alvorlig til å gi som en sms. Hvis jeg hadde vært din ansatt så hadde jeg følt at du ikke tok meg alvorlig ved å gi slike beskjeder på den måten.

Det er så vanskelig å få frem nyanser og oppmuntring når man ikke ser hverandre.

[Gjest minnah]

Det er tøft i starten ja, når man - som du sier - ikke akkurat kan velge og vrake i ansatte. Å måtte ta til takke med dem man får, kan være veldig ødeleggende.

Men jeg tror du må sette deg litt i respekt, SMS synes jeg ikke så mye om mellom ansatte og overordnede. Like greit at denne personen sa opp, bedre lykke til med neste ansatt.. :-)

[Lillemus]

Jeg synes ikke den sms'en var særlig annet enn kompisaktig og er enig med de andre - slikt tar man ansikt til ansikt, ikke på en sms.

[Gjest Elextra]

Om du absolutt ville sende sms, synes jeg du burde begrenset deg til å si at dere måtte ha en prat, gjerne dagen etter.

Slik det er nå, var det kanskje like greit hun sa opp, men du blir nok sittende med svarteper - de andre kommer antakelig til å få en ensidig rapport om sms'en.

[Gjest udugelig sjef?]

Jeg synes ikke den sms'en var særlig annet enn kompisaktig og er enig med de andre - slikt tar man ansikt til ansikt, ikke på en sms.

enig med deg

[Gjest udugelig sjef?]

Det er tøft i starten ja, når man - som du sier - ikke akkurat kan velge og vrake i ansatte. Å måtte ta til takke med dem man får, kan være veldig ødeleggende.

Men jeg tror du må sette deg litt i respekt, SMS synes jeg ikke så mye om mellom ansatte og overordnede. Like greit at denne personen sa opp, bedre lykke til med neste ansatt.. :-)

eg er enig meg deg vedr. bruk av SMS

[Gjest udugelig sjef?]

En slik beskjed er for alvorlig til å gi som en sms. Hvis jeg hadde vært din ansatt så hadde jeg følt at du ikke tok meg alvorlig ved å gi slike beskjeder på den måten.

Det er så vanskelig å få frem nyanser og oppmuntring når man ikke ser hverandre.

Eg er helt enig -burde ha snakket med henne på tomannshånd.

[Persille1365381127]

Heh, fordeler og ulemper ved å være leder - nå har du fått se ulempene.

For å si det først, jeg har også startet mitt eget firma (for noen år siden), har under 10 ansatte - og vet litt om does and dont's:

''En av mine ansatte har (hdde) eg på prøvetid, for eg er usikker hvordan hun gjennomfører oppdrag, og hva som er hennes motivasjon''

Du skal ha alle ansatte på prøvetid, uansett. Det har både du og de ansatte krav på, og hensikten er å finne ut om de passer til jobben. Du kan ikke uten videre si dem opp selvfølgelig, men kravene til oppsigelse er ikke fullt så strenge som ellers. Jeg anbefaler deg å strekke deg langt for å unngå å si opp noen, det er mange fallgruver der. Og om du MÅ gjøre det, kontakt advokate FØRST.

''Vi har et stort oppdrag om noen dager, som kommer til å bety enormt mye for bedriften. Dette kan gi flere gode kontrakter senere.Selv om de ansatte har visst om dette i 2 mnd nå, så kunne denne personen plutselig ikke allikevel, og eg måtte skaffe en vikar til henne''

Sånn er det... Det finnes ingen midler for å tvinge folk til å jobbe, annet enn at du ikke betaler lønn om de ikke møter opp.

''I Eg var ikke glad for at hun "svek" på dette oppdraget, og hun truet med å slutte''

Vel, da burde du antagelig la henne slutte. Si at du ikke ønsker å ha med deg ansatte du ikke har 100% tillit til uansett, og at du regner med hennes oppsigelse kommer iløpet av dagen. Den er på kanten, men da er i hvertfall problemet ditt løst - og det er ikke din skyld om hun sier opp selv. Det er jo for sent nå selvfølgelig, men da vet du det til en annen gang.

''I går: Hun kom over en time for sent. De andre var kommet godt i gang. I stedet for å begynne å jobbe, stod hun leeeenge på terrassen og spiste, og røykte. (hun fikk beskjed av meg å komme i gang med en gang da hun kom) På de få timene hun jobbet, hadde hun ytterligere 2 røykepauser. Ikke hadde hun tatt med påkledningen som står beskrevet i arbeidskontrakten, heller.''

Dette kan du gi skriftlige advarsler for, dersom du har varslet hvordan det skal være i forkant. Du må levere all informasjon skriftlig, muntlig informasjon forsvinner alltid på magisk vis dersom det blir spørsmål om det. Har du dokumentasjon på alt kommer du mye lenger.

''I den siste tiden har hun spurt om å drikke fra min vannflaske, ringt meg kl.2330 bare for å prate. I går spurte hun om å låne make-up-produkt av meg, samt låne en klær av meg til å ha med seg hjem...''

Her er det du som gjør en feil... Du kan velge å si nei til alt dette, og det er tydelig at du ikke har signalisert godt nok at dere ikke er venninder. Man kan godt være venner selv om man er sjef/ansatt - men du må selv sette grensene for hvordan det forholdet skal være. Du kunne ha sagt nei til vannet, sminken og klærne - og du kunne latt være å svare på telefonen. Jeg ville også svart om noen ringte meg så sent, men om det bare var for å prate ville jeg sagt at vi kunne ta det i morgen, og bedt henne ikke ringe meg etter 22 om det ikke var viktig. Du setter dine egne grenser - de andre kan ikke vite hva du tenker, har du ikke sagt det er det ikke sikkert at det er logisk for dem.

''Eg har hatt følelse av dette er en venninne-klubb for henne, og at hun ikke ser på meg som en overordnet''

Se svaret over.

''Eg sendte henne en SMS i går, for klokka var over ti.(for sent å ringe etter kl10, synes eg)

Den lød følgende: "Takk for innsatsen som i dag. Eg savnet dessverre mer orden. God tid til å prate selv om du var en time for sein, flere røykepauser, sneiper som låg igjen. Fint om du ikke ser på meg som en venninne som du låner drikkeflaske, klær og hudpleie produkter av. Eg er sjefen din. Målet mitt er å gjøre deg til en rik og berømt. ) Oki? "''

Dette er uprofesjonelt av deg! Du tar IKKE opp ting du ikke er fornøyd med på sms! Uansett hva du skal ta opp, så tar du det i et møte. Om det ikke er mulig tar du det på telefon. Sms er et useriøst medium, og du sender ikke noe annet enn "ufarlige" ting der. Det vil si at du kan skrive, "takk for hjelpen i dag", eller "vi møtes utenfor hoveddøren i morgen", slike ting.

Ting som handler om personlige forhold, innsats, oppgaver eller lignende - det tar du face to face.

Du bidrar til å gjøre det til en venninnegjeng selv når du ikke opprettholder den formelle tonen på slike ting.

''På SMSen tilbake sa hun opp. huff... En annen ansatt er ei barndomsvenninne av henne. dobbel-huff..''

Og da er det jo i praksis en vennindegjeng da... Et godt råd; aldri ansett venninder, hverken dine eller andres, ikke bekjente og ikke familie. Har du først et privat forhold til dem, er det vanskelig å endre det til et profesjonelt. Om de ansatte er venner fra før av - vil det påvirke arbeidssituasjonen deres. Blir de uvenner privat vil de dra det med seg på jobb. Blir den ene sur på deg (som jenter ofte blir) drar hun den andre med seg, osv.

''Alle som er med, har full jobb ved siden av. Det kommer til forarbeidet, og fyker av gårde når det er over. Det er vanskelig å koordinere møtetid. Noen jobber dag, noen kveld, noen har eksamen, noen har unger etc..''

Men det er DITT problem, ikke deres. Du har selv valgt å ansette mennesker i deltidsstillinger, da må du også ta konsekvensen av det. Kaller du inn til møte, så er det det tidspunktet som gjelder. Kan de ikke møte, er det å anse som at de ikke møter på jobb - men du kan ikke kalle inn når som helst når det passer deg.

Du må gi varsel god tid i forveien, og du må forsøke å holde deg til faste møtedager. Om dere f.eks har den første tirsdagen i hver måned, så er det ingen unnskyldning for å ikke møte - da er det å anse som en arbeidsdag med møteplikt.

''Eg hadde tenkt å samle gjengen neste uke for å feire dette oppdraget vi når skal fullføre. (reker og vin). Kunne tenkt meg å ha noe "faglig" med dem på forhånd, men vegrer meg litt om å ta opp rutiner og forventinger som tema, selv om det er svært viktig å ta på banen nå.''

Det kan du ikke vegre deg for

Det er ditt firma, du bestemmer hvordan du vil ha det. Så må de ansatte velge om de vil forholde seg til det eller ikke (forutsatt at det ikke er helt urimelig da). Om de ikke vil, står de fritt til å slutte - det må du akseptere. Skal de være med, så får de forholde seg til reglene.

Det smarteste er egentlig å gjøre ting klart FØR man starter opp med arbeidet, og så tilpasse underveis. Da er det ikke så lett at folk kommer inn i mønster de trives bedre i, men som passer arbeidet dårlig.

''Hadde eg hatt maaaange ansatte, kunne eg brukt utsiling på hvem som passet inn og ikke. Eg føler eg ikke må kreve for mye av dem, være lyttende, forstående.... Selv om eg mange ganger er oppgitt, og må flere ganger gi "faen" å ikke bli sur eller irritert''

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, du må jo sile uansett. Du kan ikke ha folk der som ikke passer - uansett hvor mange du skal ha totalt sett. Du må fortsette å rekruttere helt til du finner den gjengen som fungerer.

Du har mange gode tanker, men du må jobbe litt med at du ikke er der for å være grei, og du må akseptere at det alltid vil være deg mot dem på en måte. Du skal ikke jobbe for å være venner med dem, du skal jobbe for å være en god leder.

Det innebærer selvfølgelig at du skal være hyggelig osv - men innimellom må du ta avgjørelser som er upopulære, sånn er det bare

[Persille1365381127]

''Slik det er nå, var det kanskje like greit hun sa opp, men du blir nok sittende med svarteper - de andre kommer antakelig til å få en ensidig rapport om sms'en.

– Elextra''

Glemte å kommentere denne.

Det kan du regne med! De snakker bak din rygg, og grunnet dette har du tråkket litt i salaten. Du må heve deg over det, fortsette som ingenting - og ta neste runde mer profesjonelt.

Alle ansatte vil alltid være venn med deg, inntil noe ikke er helt som de vil, da vil de vende deg ryggen raskt - og holde sammen.

Derfor må du være den profesjonelle og korrekte, når ting roer seg (det vil det jo alltid gjøre), så vil de også se at du har opptrådt korrekt, og slik du måtte.

[Gjest udugelig sjef?]

Heh, fordeler og ulemper ved å være leder - nå har du fått se ulempene.

For å si det først, jeg har også startet mitt eget firma (for noen år siden), har under 10 ansatte - og vet litt om does and dont's:

''En av mine ansatte har (hdde) eg på prøvetid, for eg er usikker hvordan hun gjennomfører oppdrag, og hva som er hennes motivasjon''

Du skal ha alle ansatte på prøvetid, uansett. Det har både du og de ansatte krav på, og hensikten er å finne ut om de passer til jobben. Du kan ikke uten videre si dem opp selvfølgelig, men kravene til oppsigelse er ikke fullt så strenge som ellers. Jeg anbefaler deg å strekke deg langt for å unngå å si opp noen, det er mange fallgruver der. Og om du MÅ gjøre det, kontakt advokate FØRST.

''Vi har et stort oppdrag om noen dager, som kommer til å bety enormt mye for bedriften. Dette kan gi flere gode kontrakter senere.Selv om de ansatte har visst om dette i 2 mnd nå, så kunne denne personen plutselig ikke allikevel, og eg måtte skaffe en vikar til henne''

Sånn er det... Det finnes ingen midler for å tvinge folk til å jobbe, annet enn at du ikke betaler lønn om de ikke møter opp.

''I Eg var ikke glad for at hun "svek" på dette oppdraget, og hun truet med å slutte''

Vel, da burde du antagelig la henne slutte. Si at du ikke ønsker å ha med deg ansatte du ikke har 100% tillit til uansett, og at du regner med hennes oppsigelse kommer iløpet av dagen. Den er på kanten, men da er i hvertfall problemet ditt løst - og det er ikke din skyld om hun sier opp selv. Det er jo for sent nå selvfølgelig, men da vet du det til en annen gang.

''I går: Hun kom over en time for sent. De andre var kommet godt i gang. I stedet for å begynne å jobbe, stod hun leeeenge på terrassen og spiste, og røykte. (hun fikk beskjed av meg å komme i gang med en gang da hun kom) På de få timene hun jobbet, hadde hun ytterligere 2 røykepauser. Ikke hadde hun tatt med påkledningen som står beskrevet i arbeidskontrakten, heller.''

Dette kan du gi skriftlige advarsler for, dersom du har varslet hvordan det skal være i forkant. Du må levere all informasjon skriftlig, muntlig informasjon forsvinner alltid på magisk vis dersom det blir spørsmål om det. Har du dokumentasjon på alt kommer du mye lenger.

''I den siste tiden har hun spurt om å drikke fra min vannflaske, ringt meg kl.2330 bare for å prate. I går spurte hun om å låne make-up-produkt av meg, samt låne en klær av meg til å ha med seg hjem...''

Her er det du som gjør en feil... Du kan velge å si nei til alt dette, og det er tydelig at du ikke har signalisert godt nok at dere ikke er venninder. Man kan godt være venner selv om man er sjef/ansatt - men du må selv sette grensene for hvordan det forholdet skal være. Du kunne ha sagt nei til vannet, sminken og klærne - og du kunne latt være å svare på telefonen. Jeg ville også svart om noen ringte meg så sent, men om det bare var for å prate ville jeg sagt at vi kunne ta det i morgen, og bedt henne ikke ringe meg etter 22 om det ikke var viktig. Du setter dine egne grenser - de andre kan ikke vite hva du tenker, har du ikke sagt det er det ikke sikkert at det er logisk for dem.

''Eg har hatt følelse av dette er en venninne-klubb for henne, og at hun ikke ser på meg som en overordnet''

Se svaret over.

''Eg sendte henne en SMS i går, for klokka var over ti.(for sent å ringe etter kl10, synes eg)

Den lød følgende: "Takk for innsatsen som i dag. Eg savnet dessverre mer orden. God tid til å prate selv om du var en time for sein, flere røykepauser, sneiper som låg igjen. Fint om du ikke ser på meg som en venninne som du låner drikkeflaske, klær og hudpleie produkter av. Eg er sjefen din. Målet mitt er å gjøre deg til en rik og berømt. ) Oki? "''

Dette er uprofesjonelt av deg! Du tar IKKE opp ting du ikke er fornøyd med på sms! Uansett hva du skal ta opp, så tar du det i et møte. Om det ikke er mulig tar du det på telefon. Sms er et useriøst medium, og du sender ikke noe annet enn "ufarlige" ting der. Det vil si at du kan skrive, "takk for hjelpen i dag", eller "vi møtes utenfor hoveddøren i morgen", slike ting.

Ting som handler om personlige forhold, innsats, oppgaver eller lignende - det tar du face to face.

Du bidrar til å gjøre det til en venninnegjeng selv når du ikke opprettholder den formelle tonen på slike ting.

''På SMSen tilbake sa hun opp. huff... En annen ansatt er ei barndomsvenninne av henne. dobbel-huff..''

Og da er det jo i praksis en vennindegjeng da... Et godt råd; aldri ansett venninder, hverken dine eller andres, ikke bekjente og ikke familie. Har du først et privat forhold til dem, er det vanskelig å endre det til et profesjonelt. Om de ansatte er venner fra før av - vil det påvirke arbeidssituasjonen deres. Blir de uvenner privat vil de dra det med seg på jobb. Blir den ene sur på deg (som jenter ofte blir) drar hun den andre med seg, osv.

''Alle som er med, har full jobb ved siden av. Det kommer til forarbeidet, og fyker av gårde når det er over. Det er vanskelig å koordinere møtetid. Noen jobber dag, noen kveld, noen har eksamen, noen har unger etc..''

Men det er DITT problem, ikke deres. Du har selv valgt å ansette mennesker i deltidsstillinger, da må du også ta konsekvensen av det. Kaller du inn til møte, så er det det tidspunktet som gjelder. Kan de ikke møte, er det å anse som at de ikke møter på jobb - men du kan ikke kalle inn når som helst når det passer deg.

Du må gi varsel god tid i forveien, og du må forsøke å holde deg til faste møtedager. Om dere f.eks har den første tirsdagen i hver måned, så er det ingen unnskyldning for å ikke møte - da er det å anse som en arbeidsdag med møteplikt.

''Eg hadde tenkt å samle gjengen neste uke for å feire dette oppdraget vi når skal fullføre. (reker og vin). Kunne tenkt meg å ha noe "faglig" med dem på forhånd, men vegrer meg litt om å ta opp rutiner og forventinger som tema, selv om det er svært viktig å ta på banen nå.''

Det kan du ikke vegre deg for

Det er ditt firma, du bestemmer hvordan du vil ha det. Så må de ansatte velge om de vil forholde seg til det eller ikke (forutsatt at det ikke er helt urimelig da). Om de ikke vil, står de fritt til å slutte - det må du akseptere. Skal de være med, så får de forholde seg til reglene.

Det smarteste er egentlig å gjøre ting klart FØR man starter opp med arbeidet, og så tilpasse underveis. Da er det ikke så lett at folk kommer inn i mønster de trives bedre i, men som passer arbeidet dårlig.

''Hadde eg hatt maaaange ansatte, kunne eg brukt utsiling på hvem som passet inn og ikke. Eg føler eg ikke må kreve for mye av dem, være lyttende, forstående.... Selv om eg mange ganger er oppgitt, og må flere ganger gi "faen" å ikke bli sur eller irritert''

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her, du må jo sile uansett. Du kan ikke ha folk der som ikke passer - uansett hvor mange du skal ha totalt sett. Du må fortsette å rekruttere helt til du finner den gjengen som fungerer.

Du har mange gode tanker, men du må jobbe litt med at du ikke er der for å være grei, og du må akseptere at det alltid vil være deg mot dem på en måte. Du skal ikke jobbe for å være venner med dem, du skal jobbe for å være en god leder.

Det innebærer selvfølgelig at du skal være hyggelig osv - men innimellom må du ta avgjørelser som er upopulære, sånn er det bare

Tusen, tusen takk, Persille. )

[Persille1365381127]

Tusen, tusen takk, Persille. )

Det er alltid vanskelig å være ny

Og noen ganger er det greit å lufte tanker med andre som har vært der, selv om du kanskje ikke får de svarene du ønsker...

Lykke til