Bli kjent med naboer?

[Gjest nyinnflyttet viking]

Har flyttet til en ny bydel og kjenner ikke så mange her.

Er det vanlig for nyinnflyttede å gå fra dør til dør og hilse på folk, eller at de som allerede bor her hilser på? Eller er det bare tilfeldig at en blir kjent, at en møtes ved postkassa f.eks.? Eller om en har barn, at barna finner seg lekekamerater, så blir foreldrene kjent?

Hvordan ble dere kjent med deres naboer? Kjenner dere alle naboene?

[Lillemus]

Kjenner ikke alle naboene nei, har bodd i oppgangen i 3 år straks. ) Er på hils når jeg møter dem i trappa og sånt da, men ikke omgangsvenner akkurat nei.

[G-bo]

Er nok ikke vanlig å gå rundt i en blokk og hilse på naboene her i byen nei. Jeg hadde nok selv synes det bare var koselig om "den nye naboen" kom innom for å presentere seg, men tror mange ville sett på deg som "en raring";-)

[Mrs. Wallace]

Da vi flyttet hit kom en del av naboene og presenterte seg og ønsket velkommen når de så oss ved postkassa, garasjen el.l. Andre ble vi kjent med via barn, på lekeplassen og i barnehage. Og atter andre traff vi på nabolagsfest som arrangeres årlig.

Jeg synes vi ble godt mottatt og prøver å passe på å hilse på nye naboer selv, når jeg treffer dem.

[Gjest Skulle bodd på fjellet]

Kjenner ikke alle naboene nei, har bodd i oppgangen i 3 år straks. ) Er på hils når jeg møter dem i trappa og sånt da, men ikke omgangsvenner akkurat nei.

Jeg syns det er litt godt å ikke kjenne naboen for godt. Da får en liksom mer privatliv. føler liksom at naboer følger med hva en gjør. Kjenner de deg ikke så kan du liksom gjøre som du vil uten å være redd for hva naboen syns.

Jeg har nok av familie og venner i samme by selv om de ikke bor i nabolaget, men vi har både buss, bil og telefon (og internett ikke minst), så omgangskrets har jeg. Man TRENGER Ikke være venn med naboen.

Er noen få jeg er på hils med, men ellers kjenner jeg ikke naboene.

Sånn egentlig så hater jeg naboer hehe... men det skyldes tidligere dårlige erfaringer med bråkete naboer.

[Gjest Elextra]

En lang periode bodde jeg i en stor blokk med åtte etasjer. Da jeg flyttet inn ringte jeg på hos de nærmeste naboer for å hilse, og noen syntes visst det var veldig rart og påtrengende.

En annen periode bodde jeg i en annen bydel i en mindre gård på totalt fire etasjer, der vi ikke rant ned dørene hos hverandre, men hvor alle likevel kjente hverandre og hvor vi stadig slo av en liten prat. Det var hyggelig, selv om enkelte selvfølgelig er mer ensomme enn andre og det kan bli slik enkelte ganger at en håper å slippe å møte vedkommende i trappen .

Nå som jeg bor i hus blir det ganske annerledes, og her er naboene interessert i hverandre, hilser og prater, men tråkker ikke ned dørtersklene hos hverandre. Av og til inviterer vi hverandre over på en kopp kaffe eller en øl.

[Jølsen]

Jeg driter i naboene mine, de kan gjøre hva faen de vil.

[Gjest mange måter å ta initiativ på]

Flytt nordover! I kveld skal vi på årets store nabolagsfest, og der er alle invitert, også de som har kjøpt hus her, men enda ikke flytta hit. Super måte å bli kjent på. Det var faktisk et par nykommere som tok initiativ til festen første gang, og siden har den blitt en tradisjon.