Gravide damer

[Gjest "gammel traver", men anonym akkurat nå]

Ja, jeg er nysgjerrig på hva dere tenker når dere ser en gravid? Jeg er gravid og føler noen ganger at det er litt "flaut" faktisk, jeg synes av og til det blir noen sleske blikk, særlig på stranda. Selv synes jeg det er skummelt med andre som er gravide, jeg blir redd for at de skal snuble, skumpe borti andre og skade seg, bli påkkjørt osv...irrasjonelt nok er jeg ikke det minste bekymret for egen helse som gravid da, heldigvis, jeg både sykler og spiller fotball. Hører dette innlegget til på forum for psykiatri, eller er det andre som har sånne tanker?

– "gammel traver", men anonym akkurat nå

[Gjest GA]

Jeg tenker "heldiggris" om mimrer litt om mine egne graviditeter.

[Gjest GA]

Jeg tenker "heldiggris" og mimrer litt om mine egne graviditeter.

[Gjest Det tenker jeg]

Jeg tenker: "Åh, en til!". Jeg er nemlig gravid selv og ser gravide overalt for tiden ;-)

[Gjest Aimabel]

Nei, er ikke flau, heller litt stolt :-) Er ganske fornøyd med kroppen slik den er nå, og føler meg litt "magisk". Det er nesten noe overnaturlig med at det bor en liten en inni min kropp. Sånn tenker jeg når jeg ser andre gravide også. Jeg synes gravid kropp er fint, ikke akkurat sexy, men det er en godhet over den. Selv så har jeg ikke helt forstått hvor stor jeg er egentlig, driver å smyger meg imellom klesstativ i butikkene og sitter fast osv :-)

[AneM1365380603]

Jeg mimrer litt tilbake til da jeg selv gikk gravid. Jeg var aldri flau over magen, men som en annen her skreiv så jeg også andre gravide overalt.

[Gjest gammel traver]

Nei, er ikke flau, heller litt stolt :-) Er ganske fornøyd med kroppen slik den er nå, og føler meg litt "magisk". Det er nesten noe overnaturlig med at det bor en liten en inni min kropp. Sånn tenker jeg når jeg ser andre gravide også. Jeg synes gravid kropp er fint, ikke akkurat sexy, men det er en godhet over den. Selv så har jeg ikke helt forstått hvor stor jeg er egentlig, driver å smyger meg imellom klesstativ i butikkene og sitter fast osv :-)

Ja, jeg også undervurderer størrelsem for tida, smyyyger meg forbi kolleaer feks, og ender med å dulte ut kaffen deres...Men jeg er også stolt altså, det er bare noen dager men liksom føler seg så synlig med den struttetet magen, og da tenker jeg at uff..nå skjønner alle at jeg har gjort "det".

[Gjest Aimabel]

Ja, jeg også undervurderer størrelsem for tida, smyyyger meg forbi kolleaer feks, og ender med å dulte ut kaffen deres...Men jeg er også stolt altså, det er bare noen dager men liksom føler seg så synlig med den struttetet magen, og da tenker jeg at uff..nå skjønner alle at jeg har gjort "det".

:-)

[Gjest xbellax]

Det er vakkert.

[Gjest Savner det litt]

En linje som beskriver hva jeg føler om graviditet:

"Jeg har aldri, hverken før eller etter, følt meg så kvinne som da jeg gikk gravid med stor mage"

Og jeg har hatt alt av det typisk "kvinnelige", langt hår, bryster, flott kropp etc.

Graviditet er nydelig.

[Gjest mallet]

Av og til følte jeg meg som deg. Man blir så veldig synlig når man er gravid. Fint på dager der man føler seg bra, men noen dager vil man jo helst bare gå i ett med mengden.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg tror ikke jeg tenkte som deg. Jeg følte meg heller stolt, men ikke spesielt feminin og lekker, slik enkelte andre gir uttrykk for.

Husker jeg var gravid andre gangen, da jeg ofte gikk med eldstemann i vogn, han var jo ikke to år ennå da minstemann ble født. Da følte jeg av og til jeg fikk noen talende blikk av ymse slag.

[Aggathe]

Syns det er fint å se andre gravide men følte meg mest som en hval på land selv. Jeg var diger, og jeg hatet at folk var hjelpsom til alt mulig, alltid slippe meg foran i handlekøen f.eks, selv om jeg hadde all verdens tid, hjelpe meg å bære om jeg hadde litt mange poser.

Husker også det var slitsomt at alle 3 måneder før termin sa at nå måtte jeg jo gått over tiden, når skal du egentlig ha osv, jeg la på meg over 35 kilo, så ikke rart at folk spurte egentlig da..

Jeg så også andre gravide overalt, hadde en egen sensor for sånt sikkert!

Ser også at gravide nå har mere klær å velge mellom nå enn når jeg gikk gravid for 8 år siden, de er jo skikkelig stilige!

[Gjest Gravidame]

Jeg syns det er slitsomt og frekt med alle som kommmenterer magen min hele tiden (den er visst både spesielt stor og spesielt liten alt etter som) og skal vite alle detaljer om termin, plager, kilo, om jeg gruer meg osv. Og halveis fremmede som forteller skrekkhistorier fra sin egen eller venninners graviditet (gjerne 30 år tilbake) som om det er relevant og interessant ("hun hovnet opp som en hval, hun spiste bare rabarbra, hun ble innlagt med blodpropp, løp fire mil hver dag, var sengeliggende i fem mnd" osv).

På gaten, stranda osv. føler jeg meg stort sett fin, det er ikke flaut. På jobben er det faktisk litt flaut, pga at alle skal snakke om det hele tiden og kommentere min mage.

Stort sett er jeg stolt. Men ikke sexy eller urkvinnelig, lengter etter å få SMÅ pupper igjen jeg, trivdes egentlig bedre med det, disse store nye er ikke helt meg

[mamma til ni]

Gravide er vakre :-) Følte meg vel som gravid. Men så la eg vekt på å kjøpe fine klær, og sjå velstelt ut. Det synst eg er viktig.

[Gjest gammel traver]

Syns det er fint å se andre gravide men følte meg mest som en hval på land selv. Jeg var diger, og jeg hatet at folk var hjelpsom til alt mulig, alltid slippe meg foran i handlekøen f.eks, selv om jeg hadde all verdens tid, hjelpe meg å bære om jeg hadde litt mange poser.

Husker også det var slitsomt at alle 3 måneder før termin sa at nå måtte jeg jo gått over tiden, når skal du egentlig ha osv, jeg la på meg over 35 kilo, så ikke rart at folk spurte egentlig da..

Jeg så også andre gravide overalt, hadde en egen sensor for sånt sikkert!

Ser også at gravide nå har mere klær å velge mellom nå enn når jeg gikk gravid for 8 år siden, de er jo skikkelig stilige!

Ja nå kan vi gravide handle i alle mulige butikker, jeg har faktisk ikke kjøpt ett eneste gravideplagg ennå- det holder med de vanlig luftige, stretsjaktige klærne fra "vanlige" butikker. Men jeg har ikke gått opp så mye ennå, det er vel en 4/5 kg tror jeg, og nå er jeg 24 uker. Flaks å være gravid om sommeren også, da går det i kjoler som ikke strammer:)

[Gjest gammel traver]

Nei, jeg tror ikke jeg tenkte som deg. Jeg følte meg heller stolt, men ikke spesielt feminin og lekker, slik enkelte andre gir uttrykk for.

Husker jeg var gravid andre gangen, da jeg ofte gikk med eldstemann i vogn, han var jo ikke to år ennå da minstemann ble født. Da følte jeg av og til jeg fikk noen talende blikk av ymse slag.

he he, ja det kjenner jeg til. Litt sånn;" kjære vene, har du ikke hørt om prevensjon?"

[Gjest gammel traver]

Det er vakkert.

Så bra å høre, jeg tror jo ofte at mange synes det er litt...tja, hva skal jeg si, smådirty? Eller for kroppslig?

[Gjest Aimabel]

Syns det er fint å se andre gravide men følte meg mest som en hval på land selv. Jeg var diger, og jeg hatet at folk var hjelpsom til alt mulig, alltid slippe meg foran i handlekøen f.eks, selv om jeg hadde all verdens tid, hjelpe meg å bære om jeg hadde litt mange poser.

Husker også det var slitsomt at alle 3 måneder før termin sa at nå måtte jeg jo gått over tiden, når skal du egentlig ha osv, jeg la på meg over 35 kilo, så ikke rart at folk spurte egentlig da..

Jeg så også andre gravide overalt, hadde en egen sensor for sånt sikkert!

Ser også at gravide nå har mere klær å velge mellom nå enn når jeg gikk gravid for 8 år siden, de er jo skikkelig stilige!

Ingen fare for at folk slipper deg frem i kø nå lenger, eller reiser seg for deg på bussen. Det har ikke hendt meg enda, selv om jeg er tydelig gravid og kjempetrøtt i bena.

[Gjest Gravidame]

Ingen fare for at folk slipper deg frem i kø nå lenger, eller reiser seg for deg på bussen. Det har ikke hendt meg enda, selv om jeg er tydelig gravid og kjempetrøtt i bena.

Det er bare å vugge litt når man går, stille seg rett opp foran dem og sette ei hånd i sida mens man ser på de som sitter. Tenåringsgutter, gamle damer og småbarnforeldre spretter opp fra setene sine