Ta ansvar!

[Gjest nevailer]

Det motsatte av 'Ta ansvar' blir 'Gi opp. Ikke forsøk. Du klarer uansett ikke noe. Du er komplett håpløs og udugelig. Finn noen som duger som kan ordne alt for deg.'

Man ber ikke håpløse og udugelige mennesker ta ansvar. Man kommer med slike anmodninger til folk man har tro på.

Når man tror man har ytt absolutt alt man er i stand til, har man i realiteten _mye_ mer å gå på.

Man mener kanskje at man har så mye angst at man ikke orker å stå opp av sengen. Men om noen satte fyr på den hadde man kommet seg opp i en fei.

En av løgnene som ofte ledsager sterk angst er at den gjør en _helt_ ute av stand til å påvirke sin egen situasjon og gjøre noe selv. Angst er selvsagt en begrensende faktor. Men den gjør det ikke umulig å ta noen form for ansvar.

En fallgrube ved angstlidelser er at man fort kan komme til å dyrke angsten fremfor de konstruktive løsningene.

Om noen ber en om å ta ansvar, kan man faktisk tolke dette dit hen at de har større tro på en enn en selv. Og at de kan ha rett.

;-)

mvh

Sannheten er ikke alltid en ytterlighet, og det er den sikkert heller ikke i dette tilfellet. Utsagnet til nhd var en ytterlighet, og din motsatte vri en annen.

Det er veldig lett å si "ta ansvar!". Det er jo det han fortviler over at han ikke klarer. Selv om det er mye sant i at en må gjøre noe selv, er det overflødig å si dette og jeg kan ikke se at det er særlig konstrukivt heller. Er noe oppnådd ved det? Eller ser han kanskje mer ned på seg selv etter dette, siden han ikke klarer å "ta ansvar!"? Til en som er alvorlig deprimert sier man da: "Slutt å henge med hodet!". Man oppnår ikke noe ved å si "Ta ansvar!" til en person som sliter veldig, og allerede er overfølsom og engstelig i forhold til andre mennesker.

[Orio]

Det motsatte av 'Ta ansvar' blir 'Gi opp. Ikke forsøk. Du klarer uansett ikke noe. Du er komplett håpløs og udugelig. Finn noen som duger som kan ordne alt for deg.'

Man ber ikke håpløse og udugelige mennesker ta ansvar. Man kommer med slike anmodninger til folk man har tro på.

Når man tror man har ytt absolutt alt man er i stand til, har man i realiteten _mye_ mer å gå på.

Man mener kanskje at man har så mye angst at man ikke orker å stå opp av sengen. Men om noen satte fyr på den hadde man kommet seg opp i en fei.

En av løgnene som ofte ledsager sterk angst er at den gjør en _helt_ ute av stand til å påvirke sin egen situasjon og gjøre noe selv. Angst er selvsagt en begrensende faktor. Men den gjør det ikke umulig å ta noen form for ansvar.

En fallgrube ved angstlidelser er at man fort kan komme til å dyrke angsten fremfor de konstruktive løsningene.

Om noen ber en om å ta ansvar, kan man faktisk tolke dette dit hen at de har større tro på en enn en selv. Og at de kan ha rett.

;-)

mvh

Jeg har lagt merke til at du ofte kommer med gode råd her inne, eller viser til artikler du har funnet el. Kan jeg spørre om du personlig har erfaring med angst/depresjon?

[Gjest hitmaker]

Sannheten er ikke alltid en ytterlighet, og det er den sikkert heller ikke i dette tilfellet. Utsagnet til nhd var en ytterlighet, og din motsatte vri en annen.

Det er veldig lett å si "ta ansvar!". Det er jo det han fortviler over at han ikke klarer. Selv om det er mye sant i at en må gjøre noe selv, er det overflødig å si dette og jeg kan ikke se at det er særlig konstrukivt heller. Er noe oppnådd ved det? Eller ser han kanskje mer ned på seg selv etter dette, siden han ikke klarer å "ta ansvar!"? Til en som er alvorlig deprimert sier man da: "Slutt å henge med hodet!". Man oppnår ikke noe ved å si "Ta ansvar!" til en person som sliter veldig, og allerede er overfølsom og engstelig i forhold til andre mennesker.

Enig i mye av det du skriver her. Er en for syk av angst til å ta alt de ansvaret en bør gjøre, så er en det. Angst er så hemmende og sammen med andre nederlag en har opplevd i livet kan det bli svært tungt å reise seg om en ikke har noen å støtte seg til. Derfor blir et slikt utsagn alt for enkelt. Til syvende og sist har en alltid ansvaret for livet sitt selv, men om en sliter tungt nok, så trenger en litt hjelp eller noen som forstår. Som kan si litt mer enn bare "ta ansvar". Hvis det kun blir sagt det og ikke noe annet, kan det føles som et hån hvis en er langt nede. En person som er langt nede må bygges opp sakte, med mest egenhjelp, noe hjelp av fagpersoner. En tar en millimeter mer ansvar for hver gang en blir en millimeter bedre. Derfor synes jeg det blir nyttesløst å slenge ut noe sånt, uten å gi noe mer.

[Gjest hitmaker]

Da kan alle med angst bare ta seg sammen om de står overfor noe vanskelig. Og siden dette er følelser og tanker, og de fleste andre psykiatriske pasienter nettopp sliter med følelser og tanker, kan jo alle bare ta seg sammen. Da er vi spart for masse lidelse, pasientplasser og psykiatere som sier "ta deg sammen , underforstått "din idiot" (som tydeligvis ikke har skjønt det)

Å ta seg sammen betyr ikke nødvendigvis at de som sier det mener det er lett. Noen ganger må en ta seg sammen for å oppnå noe, men kan lett oppfattes som at en med det skal "glemme" eller fortrenge at en sliter og at andre stiller krav til en om å fungere som en frisk person. Er ikke sikkert at de som sier det mener det sånn, men det kan fort oppfattes sånn, for det å "ta seg sammen" må komme innenfra ved psykiske lidelser, det nytter lite å ta seg sammen fordi andre sier det. Ved psykiske lidelser har en mindre evne (ofte midlertidig) til å regulere/styre tanker og følelser og sm kjent kan kjemiske prosseser som er i ubalanse spille en et puss, fordi kjemien i hjernen blir like ubalansert som tankene og følelsene. For meg har det funket bra å finne en balanse mellom å ta tak i ting og en avtale med meg selv å hvile ut ettepå. Jeg har mer tro på en psykiater som hjelper en på veien, stiller relevante spørsmål som få den indre selvstaendigheten i pasienten til å vokse, og motivasjnen til å gjøre noe med det. Jeg synes det har liten verdi å be pasienten "ta seg sammen" eller "ta ansvar". Vilje må bygges opp innenfra, må føles meningsfullt. Å si en pasient skal gjøre noe, uten at pasienten vet hvordan pga sterk angst, blir litt sånn god dag mann økseskaft.

[Gjest hitmaker]

Synes ikke det virker som Flaxseed ber om råd/hjelp. Mer som h*n trenger å få ut litt frustrasjon og sinne. Noe som jo også kan være greit. Men ikke hvis man hele tiden legger alt ansvaret for eget liv over på andre.

Jeg ser en utvikling da. Før var han negativ og ville ikke ha råd, nesten bare få ut aggresjon. Etterhvert synes jeg han har blitt litt mer konstruktiv og ber om litt råd. Så synes det har gått litt fremover. Men nytter lite å gå et megaskritt frem og si "kom hit" for det må skje i eget tempo. Ellers har det liten nytteverdi. Det å bli bedre betyr å gradvis ta mer og mer ansvar, fordi en må det, og bli mer konstruktiv og be om hjelp. Ikke plutselig bevege seg fra A-Å på superkort tid, det er uansett ikke særlig troverdig.

[Orio]

Jeg ser en utvikling da. Før var han negativ og ville ikke ha råd, nesten bare få ut aggresjon. Etterhvert synes jeg han har blitt litt mer konstruktiv og ber om litt råd. Så synes det har gått litt fremover. Men nytter lite å gå et megaskritt frem og si "kom hit" for det må skje i eget tempo. Ellers har det liten nytteverdi. Det å bli bedre betyr å gradvis ta mer og mer ansvar, fordi en må det, og bli mer konstruktiv og be om hjelp. Ikke plutselig bevege seg fra A-Å på superkort tid, det er uansett ikke særlig troverdig.

Jeg er enig med deg, men han må jo ha et sted å bo. Det er et helt grunnleggende behov (i alle fall vinterstid), og når han da ikke klarer å ordne det selv og heller ikke vil ha hjelp av de som kunne hjulpet, synes jeg faktisk kommentaren var på sin plass. De fleste andre ting er det lettere å ta gradvis, men det er ikke alltid det lar seg gjøre.

[Gjest hitmaker]

Jeg er enig med deg, men han må jo ha et sted å bo. Det er et helt grunnleggende behov (i alle fall vinterstid), og når han da ikke klarer å ordne det selv og heller ikke vil ha hjelp av de som kunne hjulpet, synes jeg faktisk kommentaren var på sin plass. De fleste andre ting er det lettere å ta gradvis, men det er ikke alltid det lar seg gjøre.

Jeg ser ikke på dette som noe svart/hvitt. Tror nok også han skjønner han må ha en plass å bo og må ta tak i det selv. Jeg ser bare at å få ut litt frustrasjon over hjelpeapparatet ikke alltid er så dumt, for når en er langt nede så er det vanskelig å ta tak i ting og en håper å få den hjelpen en har krav på. Men som vi alle vet, så er det ikke så enkelt. Systemet er ikke feilfritt og når en sliter så virker det veldig sterkt på en. Systemet kan være veldig firkantet og på en eller annen måte må en vel komme til det punktet at å ta tak selv er det beste. Men å komme til det punktet når en er nede - er ikke gjort i en svint.

[PieLill]

Sannheten er ikke alltid en ytterlighet, og det er den sikkert heller ikke i dette tilfellet. Utsagnet til nhd var en ytterlighet, og din motsatte vri en annen.

Det er veldig lett å si "ta ansvar!". Det er jo det han fortviler over at han ikke klarer. Selv om det er mye sant i at en må gjøre noe selv, er det overflødig å si dette og jeg kan ikke se at det er særlig konstrukivt heller. Er noe oppnådd ved det? Eller ser han kanskje mer ned på seg selv etter dette, siden han ikke klarer å "ta ansvar!"? Til en som er alvorlig deprimert sier man da: "Slutt å henge med hodet!". Man oppnår ikke noe ved å si "Ta ansvar!" til en person som sliter veldig, og allerede er overfølsom og engstelig i forhold til andre mennesker.

Jeg kikket etter tråden det sikkert var referert til, men fant den ikke.

Generelt synes jeg det kan være meget konstruktivt å be mennesker ta ansvar. Også mennesker som mener seg totalt paralysert av angst.

Det er sant at angst er hemmende, men man kan som regel gjøre langt mer enn man klarer om man bare må. Å bli tvunget til å plukke opp bitene og foreta seg noe selv, kan være vidundermedisin.

Iblant kan angst drive en inn i et spor av lært hjelpesløshet og krav til at alle andre skal ordne opp.

Dette skriver jeg generelt. Jeg har som sagt ikke klart å finne tråden det refereres til.

Mitt første svar i denne tråden var et forsøk på å peke på en annen innfallsvinkel enn å gå inn i en selvmedlidende og såret spiral om noen ber en ta ansvar.

mvh

[PieLill]

Du mener han skal tvinge seg til å gjøre mer av det han sikkert har gjort før og som kanskje gjør han dårligere? Mer angst, angst for angst osv. Tror det er riktig å utfordre, men i passe doser og passe intensitet. For meg synes det tydelig at han trenger et annet "verktøy" (som kan gjøre det litt mer overkommelig) enn det han har pr. i dag.

Det kan være:

ny medisin

terapi

ny virkelighetsoppfatning

mer tro på seg selv

støttende venner

Jeg kjenner ikke nok til dette til å komme med konkrete forslag.

Syntes bare det kunne være nyttig å påpeke andre innfallsvinkler enn den som handler om at ingen hjelper og forstår.

Det kan jo faktisk hende at vedkommende selv kunne finne noen nye og bedre veier å gå. Men det er svært vanskelig å hjelpe seg selv om man abdiserer som ansvarlig i eget liv.

mvh