Latskap som fenomen

[Gjest]

Jeg er blitt interessert i latskap som fenomen. Jeg syns det er så underlig, hvorfor det finnes latskap. Det kan vel sees på som en form for funksjonssvikt uten at det ligger sykdom til grunn?

Her er problemet formulert: i og med at alle VIL være lykkelige, og alle VEIT at at man blir ulykkelig at å være lat, hvorfor finnes det da mennesker som er late?

Det at man blir ulykkelig ved å være lat sier vel nesten seg selv, men jeg kan jo forklare allikevel. Om man er lat får man ikke den samme karrieren som de som er flittige - det har med lykke å gjøre, det er viktig å lykkes i det man gjør. Videre blir man ulykkelig av å vasse i møkk hjemme. Det er ganske klinkende klart at de som kommet seg ut på diverse fritidsaktiviteter (som fotball), blir lykkeligere enn de som bare ligger foran TV'en og sløver.

På grunn av mitt problem har jeg vært endel inne på tanken om at latskap ER sykdom. Men det har jeg nå endelig klart å skyve fra meg. Latskap er IKKE sykdom. Det er sant at man oppnår lidelse ved latskap, men latskapen er ikke en lidelse i seg selv. Dermed er det ingen sykdom - er man syk så oppstår lidelsen med én gang, helt automatisk, det er ikke noe som på mer eller mindre lang sikt skjer med deg.

Noen som har noen tanker angående dette? =)

[Gjest Geir]

Eg er alt for lat til å gidde å diskutere dette med deg!

Men eg mener bestemt du tar feil når du sier at de som driver med fotball (skrekkens idrett) er lykkelige enn andre, bare se på Uwe Røssler, Tom Nordli, Jan Åge Fjørtoft og Kjetil Rekdal fks., de er jo pottesure hele tiden!

[Gjest cwig]

Here we go again...

[Gjest cwig]

Hva mener du?

De samme "diskusjonene" om igjen og om igjen.

Uansett, hvis du blir ulykkelig av å vasse i møkk hjemme, så gjør noe med det da! Enten gjør du rent selv, eller så leier du vaskehjelp. Det er ikke vanskeligere enn det.

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det handler så mye om latskap eller ikke. Det handler kanskje mer om målbevissthet? Noen lar livet gli forbi uten særlig mål og mening. Andre higer etter å nå målene sine, det være seg innenfor yrke, hjem (husvask;)) eller annet.

[Gjest cwig]

Pf, dere mangler bare evnen til å undre dere. Syns dere ikke det er merkelig at latskap finnes?

Nei, jeg foretrekker heller å bruke tiden på noe mer konstruktivt.

[Gjest cwig]

Men hva er det som gjør noen mer eller mindre målbevisste enn andre?

Jeg syns det er merkelig... alle vet jo at man blir lykkelig av å være målbevisst.

Hva forventer du å oppnå med denne diskusjonen?

[Gjest cwig]

Kan oppnå høyere grad av forståelse.

Blir det renere i leilighheten på grunn av det?

[adelie]

Har ikke lest tråden her. Men tenker at latskap kan være et resultat av sykdom. Da blir det også en ond sirkel... Mer lat, mer syk, som igjen fører til at man orker eller gidder mindre osv., og blir sykere - eller psykere. Var det et ok svar, tro?

[adelie]

Jeg tror ikke det handler så mye om latskap eller ikke. Det handler kanskje mer om målbevissthet? Noen lar livet gli forbi uten særlig mål og mening. Andre higer etter å nå målene sine, det være seg innenfor yrke, hjem (husvask;)) eller annet.

"Hige etter" husvask? ... Kom gjerne på besøk til meg, den følelsen tror jeg ikke jeg kjenner til

[Gjest togli]

Men hva er det som gjør noen mer eller mindre målbevisste enn andre?

Jeg syns det er merkelig... alle vet jo at man blir lykkelig av å være målbevisst.

Godt spørsmål...

Jeg vil tro at noe ligger latent i genene, men jeg tror også det er noe man kan læres opp til. Akkurat nå vet jeg at det ligger en haug av klær som bør legges sammen på vaskerommet. Jeg gruer meg, men har lovet meg selv at klærne skal være sammenlagt _før_ jeg legger meg i kveld!! Da vet jeg at jeg vil være kjempefornøyd imorgen:)) Denne følelsen av fornøydhet liker jeg å kjenne godt på - jeg tar meg altså tid til å kjenne på hva jeg er fornøyd med og jeg forsøker å fokusere på alt som er positivt med tilværelsen. Det positive skal alltid overskygge det negative. Blir jeg negativ, får jeg heller ikke gjort det jeg skal. Jeg mister kontrollen og målbevisstheten.

Det er viktig å gi seg selv "belønninger" i hverdagen, det være seg et deilig og varmt bad, en tur i svømmehallen, et nytt ukeblad, en sjokolade, en tur i skogen etc... Når man utfører "belønningene" skal man virkelig kjenne på hvor godt det gjør for kropp og sjel Man skal altså gi livet positive "input" og etterhvert tror jeg kanskje man blir avhengig av å kjenne på denne følelsen. Man lærer da å tilrettelegge tilværelsen slik at man kan få kjenne mer på denne gode følelsen, man blir mer målbevisst.

Jeg tenker mens jeg skriver, så jeg håper dette ikke høres helt dust ut

[Gjest togli]

Jeg tror ikke det handler så mye om latskap eller ikke. Det handler kanskje mer om målbevissthet? Noen lar livet gli forbi uten særlig mål og mening. Andre higer etter å nå målene sine, det være seg innenfor yrke, hjem (husvask;)) eller annet.

Jeg higer ikke etter husvask, men etter å bli ferdig ;-)

[Gjest togli]

"Hige etter" husvask? ... Kom gjerne på besøk til meg, den følelsen tror jeg ikke jeg kjenner til

Jeg higer ikke etter husvask, men etter å bli ferdig ;-)

[Gjest togli]

Bra råd dette. =)

Men jeg føler ikke at jeg har kontroll over meg selv jeg...

Da må du ta kontrollen!! Det går faktisk an, bare prøv!

[adelie]

Vet om flere syke som ikke er late i det hele tatt...

Selvsagt. Det spørs jo på hvordan syk man er.

[Gjest togli]

Ja, skal prøve. =)

Good! Lykke til:)

PS: Før du legger deg i kveld, SKAL du gjøre EN ting du har utsatt. Avtale?

Jeg avventer rapport imorgen

[Gjest sjøstjerna]

Ja, skal prøve. =)

Jeg tror at du klarer det.

[Gjest sjøstjerna]

Good! Lykke til:)

PS: Før du legger deg i kveld, SKAL du gjøre EN ting du har utsatt. Avtale?

Jeg avventer rapport imorgen

Enig med togli. Venter spent på rapport.

[Gjest Aimabel]

Ja, jeg har hatt mange tanker rundt dette etter ditt forrige innlegg :-) Kult at du tar opp sånne diskusjoner :-)

Jeg tror mennesket er skapt til å være lat, eller for å si det på en annen måte, mennesket utfører hanlinger som fører til belønning. Man kan være hjelpsom og hyggelig mot andre, men man forventer gjerne noe tilbake. Man gjør en bedre innsats på arbeidsplassen hvis man blir sett og verdsatt. Det er hyggeligere å rydde å vaske hjemme hvis man vet at det kommer besøk. Man lager ordentlig middag hvis man slipper å spise den alene. Når vi forteller kjæresten at vi elsker h*n har vi et ønske om å bli elsket.

Jeg tror det er derfor man har lettere for å være lat når man er depriemert fordi man ikke kjenner noe glede av "belønningen"

[adelie]

Jeg higer ikke etter husvask, men etter å bli ferdig ;-)

Ahh... Da er vi mer på bølgelengde.