Sjenerthet

[Gjest]

Syns du sjenerthet er tiltrekkende, eller liker du mer de som buser på?

[fei1365380229]

Både og...Liker overhodet ikke folk som buser på, men hvis de er sjenerte at du overhodet ikke kommer i kontakt med dem så er heller ikke det så sjarmerende...

[Gjest sjøstjerna]

Hvis en gruppe mennesker sitter å spiser og drikker sammen, og en av personene (som er gjest) ikke tørr å fylle på mer mat eller drikke før verten sier det... syns du det er sjarmerende eller er det bare teit?

Tenker ikke over det.

Mange er slik.

Ser også når vi har kake på jobb. Den som har kake må omtrent alltid si at folk gjerne må forsyne seg igjen.

[fei1365380229]

Hvis en gruppe mennesker sitter å spiser og drikker sammen, og en av personene (som er gjest) ikke tørr å fylle på mer mat eller drikke før verten sier det... syns du det er sjarmerende eller er det bare teit?

Det tror jeg ikke jeg ville reagert med noen spesielle følelser på. I noen settinger passer det å bare forsyne seg, i andre venter man til verten gir/spør om du vil ha påfyll.

Skulle hatt en svigermor som meg du, der ville du ikke sittet et sekund uten mat på fatet. Hadde jo vært fare på ferde hvis du var så sjenert at du ikke torde å si nei takk til mer da :-)

[Gjest Aimabel]

Jeg synes ingen av ytterlighetene er spesilet tiltrekkende. Det er vanskelig å bli kjent med sjenerte folk, siden det kan virke som de ikke vil ha kontakt. Men jeg liker heller ikke folk som buser frem, best med en mellomting, folk som tør prate, men er litt beskjedne. Jeg kunne nok ikke hatt en sjenert kjæreste.

[Gjest Aimabel]

Jeg syns det er riktig å være sånn jeg. Beskjeden som det kalles.

Beskjeden og sjenert er vel to forskjellige ting, selv om sjenerte ofte er beskjedne?

[Gjest Aimabel]

Jeg tror de fleste er enig med deg der.

Jeg er veldig sjenert. Jeg har til og med vanskelig for å tro på andre om de sier jeg er velkommen jeg.

Det er vondt å være sjenert, det kommer vel av dårlig selvtillit? Siden man tror at folk ikke vil være sammen med deg osv...Men hvordan kan man være født sjenert? Jeg tror jeg alltid har vært det, så lenge jeg kan huske. Går glipp av mange vennskap på den måten og det er jo synd. Tør aldri gi av seg selv, og blir sett på som overlegen eller en som trives best alene.

[pekkaline]

Et sted midt mellom er vel heller sjarmerende. Som liten så var jeg så sjenert at det var vondt nesten. Nå har jeg en mere normal adferd tror jeg Med den bakgrunnen så synes jeg ikke det er sjarmerende med de som buser på, de som kaster seg over kakefatene til de er tomme osv.

[Gjest Aimabel]

Et sted midt mellom er vel heller sjarmerende. Som liten så var jeg så sjenert at det var vondt nesten. Nå har jeg en mere normal adferd tror jeg Med den bakgrunnen så synes jeg ikke det er sjarmerende med de som buser på, de som kaster seg over kakefatene til de er tomme osv.

Vet du hvorfor du var sjenert? Jeg lurer sånn på om man er født sjenert eller om det er ytre påvirkning fra tidlig i livet som gjør at man blir det?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har også vært sånn hele livet. Så enten er det mest noe medfødt, eller så er det mest noe som kanskje har preget meg i mine første leveår.

Jeg har lenge hatt et _håp_ om at det er noe "sykelig", for da kan det jo kureres. Men jeg tror ikke det...

Er bare noen som er mindre heldige enn andre på ett eller flere områder. =)

Verden er ikke rettferdig...

Men må selvsagt gjøre det beste ut av det.

Jeg har også vært sjenert.

Men jeg har jobbet med saken og jobbet meg ut av det.

Da jeg bestemte meg for å ta kontroll over situasjonen var første terskel å spørre folk hva klokka var. Jeg grudde meg- og gjemte min egen klokke, og spurte folk jeg møtte.

Til min store tilfredshet så ble det lettere og lettere å spørre hva klokka var.

Slik sprengte jeg den ene grensen etter den andre. :-)

(tror det her var i slutten av tenårene, husker ikke helt).

[Gjest Aimabel]

Jeg har også vært sånn hele livet. Så enten er det mest noe medfødt, eller så er det mest noe som kanskje har preget meg i mine første leveår.

Jeg har lenge hatt et _håp_ om at det er noe "sykelig", for da kan det jo kureres. Men jeg tror ikke det...

Er bare noen som er mindre heldige enn andre på ett eller flere områder. =)

Verden er ikke rettferdig...

Men må selvsagt gjøre det beste ut av det.

Om det er sykt eller ikke, det kan ihvertfall bli bedre! Jeg er litt mindre sjenert nå enn det jeg var før. Det kommer seg etterhvert som man får mer selvtillit og får øvd seg på å snakke mer med fremmede.

[Gjest sjøstjerna]

Hvorfor tror du du har forandret deg? =)

Jeg mener... hva er forklaringen på det?

Øvelse kanskje? Slik jeg gjorde? Og jeg ser mitt eldste barn gjør nå?

[jubalong70]

En mellomting er vel generelt best

[Gjest sjøstjerna]

Om det er sykt eller ikke, det kan ihvertfall bli bedre! Jeg er litt mindre sjenert nå enn det jeg var før. Det kommer seg etterhvert som man får mer selvtillit og får øvd seg på å snakke mer med fremmede.

Selvtilliten kommer sakte etter hvert. Enig med deg- det blir bedre når man øvde seg å snakke med folk.

Og øvelsen for meg var 1) spørre fremmede hva klokka var. og senere nr. 2) snakke om den forsinkede bussen. Tema var mao sikre og upersonlige.

[Gjest sjøstjerna]

Hehe, så bra. =)

Men nå høres det ut som en slags angst da... og _det_ kan man jo overkomme!

Jeg er ikke helt sikker på om det blir som en angst i mitt tilfelle...

Nei, jeg vil ikke si at jeg noen gang har hatt noen form for angst.

Jeg var sjenert. Men bestemte meg for å gjøre noe med det. :-)

Det kan sikkert du også gjøre om du vil.

[Gjest sjøstjerna]

Ja, kanskje man kan det. =)

Men da må sikkert viljen være der...

Klart du må ha vilje.

Vilje til å gå videre i livet ditt. Å nå de målene du selv setter deg. :-)

[pekkaline]

Vet du hvorfor du var sjenert? Jeg lurer sånn på om man er født sjenert eller om det er ytre påvirkning fra tidlig i livet som gjør at man blir det?

Min søster påstår at hun har skyld i det. For alt jeg sa og gjorde de første årene, det snakket hun bort til hva hun ville. "næhei, du kan ikke gjøre det slik, eller det er galt jeg har rett" osv Jeg var nok litt skvetten også, Jeg vokste nok opp i den tiden/regelen om at barn bare skulle ses og ikke høres? Bråke fikk vi gjøre ute Min søster var nok ekstra bevisst på meg siden min mor var/er døv og ikke hørte hva som foregikk.

Man blir nok ikke født sjenert, vi blir formet at omgivelsene, det er min mening. Mine barn har jeg kjempet for at ikke skal bli sjenerte som meg, det har gått bra for de er sånn midt på treet

[pekkaline]

Hvorfor tror du du har forandret deg? =)

Jeg mener... hva er forklaringen på det?

Det var nok det å våge å gjøre ting, og å si ting. Så gikk det vel bedre og bedre tenker jeg Selvtilliten vokste nok også ettersom meg og min søster kom mere fra hverandre. Se svar til Aimabel.

[Gjest Aimabel]

Selvtilliten kommer sakte etter hvert. Enig med deg- det blir bedre når man øvde seg å snakke med folk.

Og øvelsen for meg var 1) spørre fremmede hva klokka var. og senere nr. 2) snakke om den forsinkede bussen. Tema var mao sikre og upersonlige.

Ja, det er lurt å begynne i det små. Jeg bestemte meg for å småprate litt med alle hundeeiere, siden ejg hadde hund. Jeg så jo an personen da såklart, løp ikke etter alle jeg så med hund :-) har jo antennene i orden, de er vel kanskje heller litt overbelastet :-)

[Gjest sjøstjerna]

Virker så uhåndgripelig... gi meg heller noen akademiske spørsmål. =)

Nei, jeg vil jeg, men...

Men?