Gå til innhold

Skulke skolen.


Anbefalte innlegg

Gjest D*lilith
Skrevet

Hvordan håndterer man barn som vil skulke skolen?

Hva sier man?

Har selv skulket skolen,forstår godt at barn ikke liker seg der,det er en udugelig institusjon.

Men de må jo gå der..

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • guttas

    7

  • Aliza1365380759

    2

  • Lillemus

    1

  • Mistera

    1

Gjest ChiengMai
Skrevet

''Men de må jo gå der..''

Det må de ikke, du kan undervise dem selv om du vil. Det er skoleplikt i Norge, men skolene er bare et hjelpemiddel du kan velge å bruke. Eller velge vekk om skola er så udugelig som du sier.

Gjest D*lilith
Skrevet

''Men de må jo gå der..''

Det må de ikke, du kan undervise dem selv om du vil. Det er skoleplikt i Norge, men skolene er bare et hjelpemiddel du kan velge å bruke. Eller velge vekk om skola er så udugelig som du sier.

Ja skolen er udugelig,men tror ikke jeg kan være "lærer" for barna mine da.

Gjest D*lilith
Skrevet

Bytte til en privatskole?

Har ikke det alternativet her,skulle gjerne ha flyttet,hmf.

Skrevet

Ja, hvis du har den innstillingen at skolen er en udugelig institusjon, så er det sikkert veldig vanskelig å motivere barnet ditt til å gå der.

Hvis du ikke kan undervise barnet ditt selv eller finne noen andre kvalifiserte som kan gjøre det, må selvsagt barnet gå på skolen.

Hva spesielt er det barnet ditt syns er vanskelig på skolen? Blir hxn mobbet, har lærevansker uten å få tilrettelegging, eller hva er det? Du må gå direkte på problemet, snakke med skolen om det, og prøve å gjøre noe med det, i fellesskap med skolen. Det er enklest hvis man har en problemløsende holdning.

Dersom barnet nekter å gå på skolen kan barnevernet hjelpe ved å komme hjem om morgenen og kjøre det til skolen. Vi har noen barn på skolen hvor jeg jobber som får sånn hjelp. Disse barnas problem er først og fremst at de ikke kommer seg i seng om kvelden, sånn at de er veldig trøtte og slitne om morgenen.

Hvor gammelt er barnet ditt? Er du sikker på at det ikke er for sent oppe om kvelden, og derfor for trøtt til å gå på skolen om morgenen?

Annonse

Skrevet

Ja, hvis du har den innstillingen at skolen er en udugelig institusjon, så er det sikkert veldig vanskelig å motivere barnet ditt til å gå der.

Hvis du ikke kan undervise barnet ditt selv eller finne noen andre kvalifiserte som kan gjøre det, må selvsagt barnet gå på skolen.

Hva spesielt er det barnet ditt syns er vanskelig på skolen? Blir hxn mobbet, har lærevansker uten å få tilrettelegging, eller hva er det? Du må gå direkte på problemet, snakke med skolen om det, og prøve å gjøre noe med det, i fellesskap med skolen. Det er enklest hvis man har en problemløsende holdning.

Dersom barnet nekter å gå på skolen kan barnevernet hjelpe ved å komme hjem om morgenen og kjøre det til skolen. Vi har noen barn på skolen hvor jeg jobber som får sånn hjelp. Disse barnas problem er først og fremst at de ikke kommer seg i seng om kvelden, sånn at de er veldig trøtte og slitne om morgenen.

Hvor gammelt er barnet ditt? Er du sikker på at det ikke er for sent oppe om kvelden, og derfor for trøtt til å gå på skolen om morgenen?

De oppfordringer du kommer med har fører jo bare til videre mobbing om det er det som er problemet! Kjørt på skolen av barnevernet? Hva hjelper det om barnet blir f.eks mobbet? Tror du ikke det fører til mere mobbing av barnet?

Jeg har samme oppfattning av den norske skolen idag som jeg alltid har hatt, og det er at der er og blir udugelige lærer og skoler som aldri kommer til å holde mål.

Og jeg ser jo at holdningene til lærere ikke har forandret seg siden jeg gikk utav ungdomsskolen for 16 år siden... Holdningen til mine lærere fikk meg til å gå gjennom et helvete! bare fordi de var såkalte forståsegpåere uten erfaring selvfølgelig fra et litt tøft liv i utgangspunktet... Mobbet ble jeg og måten de håndterte det på var å "sette" seg ned men HELE klassen og fortelle at "nå må dere ikke mobbe Xn, for dere skjønner, dere gjøre ikke livet så enkelt til X" gjerne da etterfulgt med utbrodering av hvordan livet mitt var hjemme... Slagene ble bare værre og værre for hver gang en "lærer" tok opp dette...

Syntes guttas skal tenke seg om EN gang til og innse at skolesystemet i norge idag eller før ikke funker, ikke før lærer med holdninger som dette er borte!

Gjest D*lilith
Skrevet

Ja, hvis du har den innstillingen at skolen er en udugelig institusjon, så er det sikkert veldig vanskelig å motivere barnet ditt til å gå der.

Hvis du ikke kan undervise barnet ditt selv eller finne noen andre kvalifiserte som kan gjøre det, må selvsagt barnet gå på skolen.

Hva spesielt er det barnet ditt syns er vanskelig på skolen? Blir hxn mobbet, har lærevansker uten å få tilrettelegging, eller hva er det? Du må gå direkte på problemet, snakke med skolen om det, og prøve å gjøre noe med det, i fellesskap med skolen. Det er enklest hvis man har en problemløsende holdning.

Dersom barnet nekter å gå på skolen kan barnevernet hjelpe ved å komme hjem om morgenen og kjøre det til skolen. Vi har noen barn på skolen hvor jeg jobber som får sånn hjelp. Disse barnas problem er først og fremst at de ikke kommer seg i seng om kvelden, sånn at de er veldig trøtte og slitne om morgenen.

Hvor gammelt er barnet ditt? Er du sikker på at det ikke er for sent oppe om kvelden, og derfor for trøtt til å gå på skolen om morgenen?

Har to barn som hater skolen,de er 10 og 14 år.

Tiåringen syns det er kjedelig på skolen og at det er for mye slossing og tull der,han ber meg hver kveld om å få slippe skolen.

Fjortenåringen har ingen venner på skolen,får omtrent ikke gjøre noe faglig,er bare med assistenter som han hater.

Ingen forstår han sier han.

Begge to får nok søvn,og barnevernet vil jeg ikke ha inn i bildet,er nettopp blitt kvitt dem.

Får ikke håpe de gjør alvor av skulkingen.

Skrevet

De oppfordringer du kommer med har fører jo bare til videre mobbing om det er det som er problemet! Kjørt på skolen av barnevernet? Hva hjelper det om barnet blir f.eks mobbet? Tror du ikke det fører til mere mobbing av barnet?

Jeg har samme oppfattning av den norske skolen idag som jeg alltid har hatt, og det er at der er og blir udugelige lærer og skoler som aldri kommer til å holde mål.

Og jeg ser jo at holdningene til lærere ikke har forandret seg siden jeg gikk utav ungdomsskolen for 16 år siden... Holdningen til mine lærere fikk meg til å gå gjennom et helvete! bare fordi de var såkalte forståsegpåere uten erfaring selvfølgelig fra et litt tøft liv i utgangspunktet... Mobbet ble jeg og måten de håndterte det på var å "sette" seg ned men HELE klassen og fortelle at "nå må dere ikke mobbe Xn, for dere skjønner, dere gjøre ikke livet så enkelt til X" gjerne da etterfulgt med utbrodering av hvordan livet mitt var hjemme... Slagene ble bare værre og værre for hver gang en "lærer" tok opp dette...

Syntes guttas skal tenke seg om EN gang til og innse at skolesystemet i norge idag eller før ikke funker, ikke før lærer med holdninger som dette er borte!

Forslaget med barnevernet var ment hvis det var andre problemer enn de som kan løses i fellesskap mellom skole og hjem. F eks hvis barnet har vanskeligheter med å komme seg til skolen fordi det har en dårlig døgnrytme. Barnet ved vår skole som blir hentet er glad for det, fornøyd med å komme seg til skolen. Det er det han helst vil. Han syns ikke det er tilfredsstillende å sove halve dagen, for så å være hjemme alene. Dette barnet blir IKKE mobbet! Han har mange kamerater.

Alt det andre du skriver gidder jeg ikke å kommentere. Heldigvis trives de aller fleste barn godt på skolen.

Skrevet

Ikke aksepter at de skulker, spor dem opp og kjør dem på skolen. Det er vanskelig å gjøre noe med det når skolevegring har " satt seg". Ta vantrivselen opp med skolen.

Gjest D*lilith
Skrevet

Ikke aksepter at de skulker, spor dem opp og kjør dem på skolen. Det er vanskelig å gjøre noe med det når skolevegring har " satt seg". Ta vantrivselen opp med skolen.

Får ta det opp med skolen ja,men ikke før til høsten.

Heldigvis snart sommerferie : )

Skrevet

Har to barn som hater skolen,de er 10 og 14 år.

Tiåringen syns det er kjedelig på skolen og at det er for mye slossing og tull der,han ber meg hver kveld om å få slippe skolen.

Fjortenåringen har ingen venner på skolen,får omtrent ikke gjøre noe faglig,er bare med assistenter som han hater.

Ingen forstår han sier han.

Begge to får nok søvn,og barnevernet vil jeg ikke ha inn i bildet,er nettopp blitt kvitt dem.

Får ikke håpe de gjør alvor av skulkingen.

''Tiåringen syns det er kjedelig på skolen og at det er for mye slossing og tull der,han ber meg hver kveld om å få slippe skolen''.

Så trist! Min datter hadde en periode hun ikke ville på skolen. Hun begynte å grue seg om kvelden. Hun hadde vanskelig for å sette ord på hva som var galt. Hun bare mistrivdes. Gråt hver morgen. Det var grusomt. Jeg snakket med lærerne, men de forstod ikke hva som var galt. Hun var rolig og grei, hadde ingen problemer med å følge undervisningen og mange venner.

Jeg bestemte meg for å være med på skolen noen dager. Tok meg fri fra jobben og satte meg bakerst i klasserommet. Rektor på skolen var riktignok ikke glad for det, prøvde å jage meg, men det klarte hun ikke.

Det tok ikke lang tid å oppdage hva min datter reagerte på. Det var mye bråk blant guttene i klassen, og læreren som var vikar under en langtidssykmelding klarte ikke å takle det. Min datter har alltid reagert når det er mye bråk og uro. Læreren brukte all sin tid og oppmerksomhet til å prøve og roe de urolige barna. Hun var fortvilet, og hadde grunn til å være det. Hun så overhodet ikke på min datter, eller de andre barna, som satt rolige og jobbet. De fikk ingen tilbakemeldinger, oppmerksomhet eller anerkjennelse.

Jeg snakket med læreren og ba henne i hvert fall kaste et blikk på de andre elevene noen ganger i løpet av timen, se på dem og smile. Dessuten gikk jeg til rektor og forlangte at hun satte inn en lærer til i denne krevende klassen. Begge oppfordringene ble etterfulgt, og datteren min begynte å trives på skolen igjen.

Jeg sa selvsagt ikke til datteren min at jeg hadde bedt læreren om å se på henne og smile. Men dagen etter kom hun strålende glad hjem og sa: I dag smilte M............. til meg, og det har hun aldri gjort før. Så det er ikke alltid så mye som skal til. Alt blir lettere når man blir sett.

''Fjortenåringen har ingen venner på skolen,får omtrent ikke gjøre noe faglig,er bare med assistenter som han hater. Ingen forstår han sier han.''

Alle skal få faglige utfordringer på skolen, utifra sitt nivå. Ingen elever skal gå bare sammen med assistenter. Jeg vet ikke hvorfor ditt barn har behov for assistent, men en assistent skal være der for å hjelpe eleven i, ikke for å erstatte undervisning. Du snakker om assistenter i flertall. Hvorfor hater han dem? Er det ikke mulig å snakke med lærerne for å få til et bedre og mer tilpasset opplegg enn det han har nå?

Skrevet

Får ta det opp med skolen ja,men ikke før til høsten.

Heldigvis snart sommerferie : )

Jeg ville tvert i mot tatt det opp nå, snarest mulig, for å legge en plan for høsten.

Annonse

Mrs. Wallace
Skrevet

''Tiåringen syns det er kjedelig på skolen og at det er for mye slossing og tull der,han ber meg hver kveld om å få slippe skolen''.

Så trist! Min datter hadde en periode hun ikke ville på skolen. Hun begynte å grue seg om kvelden. Hun hadde vanskelig for å sette ord på hva som var galt. Hun bare mistrivdes. Gråt hver morgen. Det var grusomt. Jeg snakket med lærerne, men de forstod ikke hva som var galt. Hun var rolig og grei, hadde ingen problemer med å følge undervisningen og mange venner.

Jeg bestemte meg for å være med på skolen noen dager. Tok meg fri fra jobben og satte meg bakerst i klasserommet. Rektor på skolen var riktignok ikke glad for det, prøvde å jage meg, men det klarte hun ikke.

Det tok ikke lang tid å oppdage hva min datter reagerte på. Det var mye bråk blant guttene i klassen, og læreren som var vikar under en langtidssykmelding klarte ikke å takle det. Min datter har alltid reagert når det er mye bråk og uro. Læreren brukte all sin tid og oppmerksomhet til å prøve og roe de urolige barna. Hun var fortvilet, og hadde grunn til å være det. Hun så overhodet ikke på min datter, eller de andre barna, som satt rolige og jobbet. De fikk ingen tilbakemeldinger, oppmerksomhet eller anerkjennelse.

Jeg snakket med læreren og ba henne i hvert fall kaste et blikk på de andre elevene noen ganger i løpet av timen, se på dem og smile. Dessuten gikk jeg til rektor og forlangte at hun satte inn en lærer til i denne krevende klassen. Begge oppfordringene ble etterfulgt, og datteren min begynte å trives på skolen igjen.

Jeg sa selvsagt ikke til datteren min at jeg hadde bedt læreren om å se på henne og smile. Men dagen etter kom hun strålende glad hjem og sa: I dag smilte M............. til meg, og det har hun aldri gjort før. Så det er ikke alltid så mye som skal til. Alt blir lettere når man blir sett.

''Fjortenåringen har ingen venner på skolen,får omtrent ikke gjøre noe faglig,er bare med assistenter som han hater. Ingen forstår han sier han.''

Alle skal få faglige utfordringer på skolen, utifra sitt nivå. Ingen elever skal gå bare sammen med assistenter. Jeg vet ikke hvorfor ditt barn har behov for assistent, men en assistent skal være der for å hjelpe eleven i, ikke for å erstatte undervisning. Du snakker om assistenter i flertall. Hvorfor hater han dem? Er det ikke mulig å snakke med lærerne for å få til et bedre og mer tilpasset opplegg enn det han har nå?

Så bra jobbet, guttas! Way to go!

Skrevet

Høres veldig fortvilende ut. Håper det ordner seg og at de får bedre lærere til neste høst.

Gjest D*lilith
Skrevet

Høres veldig fortvilende ut. Håper det ordner seg og at de får bedre lærere til neste høst.

Ja det går jo ant å håpe på det,men spørs om det ikke blir de samme.

Gjest D*lilith
Skrevet

Jeg ville tvert i mot tatt det opp nå, snarest mulig, for å legge en plan for høsten.

Orker ikke det,jaja fjortenåringen sin skole vet jo at han misstrives,de sender han bare hjem de,så han får jo viljen sin på en måte.

Gjest D*lilith
Skrevet

''Tiåringen syns det er kjedelig på skolen og at det er for mye slossing og tull der,han ber meg hver kveld om å få slippe skolen''.

Så trist! Min datter hadde en periode hun ikke ville på skolen. Hun begynte å grue seg om kvelden. Hun hadde vanskelig for å sette ord på hva som var galt. Hun bare mistrivdes. Gråt hver morgen. Det var grusomt. Jeg snakket med lærerne, men de forstod ikke hva som var galt. Hun var rolig og grei, hadde ingen problemer med å følge undervisningen og mange venner.

Jeg bestemte meg for å være med på skolen noen dager. Tok meg fri fra jobben og satte meg bakerst i klasserommet. Rektor på skolen var riktignok ikke glad for det, prøvde å jage meg, men det klarte hun ikke.

Det tok ikke lang tid å oppdage hva min datter reagerte på. Det var mye bråk blant guttene i klassen, og læreren som var vikar under en langtidssykmelding klarte ikke å takle det. Min datter har alltid reagert når det er mye bråk og uro. Læreren brukte all sin tid og oppmerksomhet til å prøve og roe de urolige barna. Hun var fortvilet, og hadde grunn til å være det. Hun så overhodet ikke på min datter, eller de andre barna, som satt rolige og jobbet. De fikk ingen tilbakemeldinger, oppmerksomhet eller anerkjennelse.

Jeg snakket med læreren og ba henne i hvert fall kaste et blikk på de andre elevene noen ganger i løpet av timen, se på dem og smile. Dessuten gikk jeg til rektor og forlangte at hun satte inn en lærer til i denne krevende klassen. Begge oppfordringene ble etterfulgt, og datteren min begynte å trives på skolen igjen.

Jeg sa selvsagt ikke til datteren min at jeg hadde bedt læreren om å se på henne og smile. Men dagen etter kom hun strålende glad hjem og sa: I dag smilte M............. til meg, og det har hun aldri gjort før. Så det er ikke alltid så mye som skal til. Alt blir lettere når man blir sett.

''Fjortenåringen har ingen venner på skolen,får omtrent ikke gjøre noe faglig,er bare med assistenter som han hater. Ingen forstår han sier han.''

Alle skal få faglige utfordringer på skolen, utifra sitt nivå. Ingen elever skal gå bare sammen med assistenter. Jeg vet ikke hvorfor ditt barn har behov for assistent, men en assistent skal være der for å hjelpe eleven i, ikke for å erstatte undervisning. Du snakker om assistenter i flertall. Hvorfor hater han dem? Er det ikke mulig å snakke med lærerne for å få til et bedre og mer tilpasset opplegg enn det han har nå?

Så bra det ordnet seg for datteren din : )

Det er vel kjemien som ikke stemmer mellom han og assistentene,og så vet de ikke hvordan de skal takle han når han er vrang,gjerne formulerer de seg feil og det tar han ille opp.

Jeg mener de burde hatt utdannelse for å være assistenter for han,han har endel diagnoser.

Men ingen har utdannelse.

Og ja,jeg mener også han skulle hatt fag på skolen,men de vet ikke hvordan de skal legge det opp,han har også karakterfritak.

Skrevet

Så bra det ordnet seg for datteren din : )

Det er vel kjemien som ikke stemmer mellom han og assistentene,og så vet de ikke hvordan de skal takle han når han er vrang,gjerne formulerer de seg feil og det tar han ille opp.

Jeg mener de burde hatt utdannelse for å være assistenter for han,han har endel diagnoser.

Men ingen har utdannelse.

Og ja,jeg mener også han skulle hatt fag på skolen,men de vet ikke hvordan de skal legge det opp,han har også karakterfritak.

Assistenter uten utdannelse? Det burde ikke vært lov en gang. For det første er det sikkert veldig tøft å være i den situasjonen at en må en egen person rundt seg og for det andre er det en person som ikke har utdannelse en gang i hvordan hun skal behandle ham. Skjønner godt at sønnen din har det vanskelig. Synes du må ha rett på fagpersoner fra ppt til å hjelpe ham. Det er en stor skam at Norge ikke har bedre hjelp for de som sliter.

Gjest D*lilith
Skrevet

Assistenter uten utdannelse? Det burde ikke vært lov en gang. For det første er det sikkert veldig tøft å være i den situasjonen at en må en egen person rundt seg og for det andre er det en person som ikke har utdannelse en gang i hvordan hun skal behandle ham. Skjønner godt at sønnen din har det vanskelig. Synes du må ha rett på fagpersoner fra ppt til å hjelpe ham. Det er en stor skam at Norge ikke har bedre hjelp for de som sliter.

Ja,jeg syns også at det er en stor skam!

ppt har vært inni bildet siden han gikk i barnehagen,men ingen der kan være med han på skolen full tid,men skulle tro at han hadde rett på spesial pedagoger,det er vel de ressursene da.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...