mor-datter forhold

[Gjest ung datter]

Tidligere bodde samboeren min og jeg i gangavstand fra min mor. Vi så hverandre vel sånn en gang i uka eller annenhver uke litt ettersom.

For et år siden trengte vi større plass og siden vi ikke hadde råd til å kjøpe noe større midt i byen så flyttet vi lengre ut av byen. Nå er det en times kjøring med bil unna.

Saken er bare det at hver eneste gang vi har snakket sammen på telefon etter flyttingen, så nevner moren min det at vi har flyttet så langt unna som veldig negativt. Det virker nesten som om hun tror at vi har gjort det for å være kjip. Jeg pleier å kjøre å besøke henne slik at vi treffes omtrent så ofte som før.

I tillegg synes jeg at hun har begynt å få et negativt syn på min samboer. Hun spør alltid om han er hjemme og hvis jeg sier at han er ute med kompiser så sier hun at jeg må be han være mer hjemme. Hun har også sagt at hun tror det er han som er årsaken til at vi har flyttet.

Jeg blir så lei meg av å høre på det der, vi kommer ikke til å flytte tilbake bare fordi hun synes det er best. Jeg synes også at det er litt dårlig gjort å si sånt, med tanke på at det er av økonomiske årsaker som gjør at vi flyttet. Det er ikke for å komme lengst mulig unna henne liksom, da kunne vi jo flyttet enda lenger.

Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Ønsker meg mer støtte av moren min, i stedet for å bare føle at jeg gjør ting galt.

[mrxx]

Har du spurt henne i klartekst hva som er galt og sagt det til henne hva du føler og hvorfor dere flyttet?

Det er viktig å snakke skikkelig ut om sånt, slik at eventuelle misforståelser blir oppklart.

Hvis hun fortsatt ikke vil forstå, så hadde jeg ikke brydd meg noe mer om det.

[Lillemus]

Sett deg ned med henne og snakk om dette på et rolig og saklig nivå. Si at dere var nødt til å flytte av økonomiske årsaker og at det ikke har noe med henne å gjøre. Forklar henne også at du ikke godtar at hun snakker negativt om samboeren din, det er han du elsker og har tenkt å bli gammel med så det må hun bare akseptere. Og om han er mye eller lite hjemme er ikke noe hun har noe med, det er en sak mellom samboeren din og deg, si det rett ut i klare ord. Sett ned foten nå før hun trekker det enda lenger og du begynner å slite med dette.

Lykke til! *Klem*

[Gjest du velger selv hvilket inntrykk hun skal ha]

Pass på at du ikke snakker negativt om livet ditt (huset, avstanden til der dere bodde før, kjæresten din) med mindre du virkelig mener det. Jeg opplevde at jeg, for å trøste(?) moren min, snakket litt negativt om livet mitt i telefonen, for å vise henne at jeg savnet henne og det vi hadde sammen før.

Snakk pent om det du egentlig er fornøyd med, og vær heller tydelig på at det er nærheten til henne du savnet (heller "skulle ønske du bodde like ved oss" enn at du savner å bo der dere bodde før)

Kanskje du føler du har bedre tid og anledning til å ringe henne (eller snakke lenge med henne når hun ringer) når kjæresten din er ute, og så får hun et feilaktig inntrykk av at du er mye alene?

prøv noen måneder å snakke om det positive med det nye stedet / huset dere bor, ringe henne når mannen din er hjemme, fortelle om det hyggelige dere gjør sammen osv

Inviter henne minst like mye til dere som at du reiser dit. Hent henne og la henne overnatte hvis det trengs..

Tenk deg om en ekstra gang før du nevner ting som er problematiske, ikke at du ikke skal be om råd osv, men at du feks sier fem morsomme / postive / hyggelig ting om livet ditt for hver litt negative ting du nevner (ikke at du skal telle, men at du har det i bakhodet). (små positive ting kan være : nye morsomme oppgaver på jobben, noe godt dere spiste i går, en pen blomst som blomstrer i hagen, en ny butikk som har kommet der dere bor og en fin film du har sett).

Prøv dette konsekvent frem til jul, og se om hun etterhvert forstår at du har det bra.

[fyrlykt]

Du får si det som det er, dere flyttet pga økonomi, og at hun er velkommen til å flytte etter hvis hun føler avstanden blir for stor.

Vær trygg på dine egne valg. Moren din er nok bekymret for jenta si, men du får prøve å ikke la det ødelegge din livsglede.