Hvordan motivere seg selv?

[Persille1365381127]

Jeg byttet jobb i høst, det var et feilskjær - kort fortalt.

Uansett er resultatet nå at jeg virkelig IKKE har lyst til å gå på jobb. Jeg har ekstremt lite/ingenting å gjøre - hvilket gjør at jeg holder på å klikke, de tingene jeg har å gjøre er kjedelige, eller _helt_ utenfor mitt fagområde - og når jeg tenker tilbake kan jeg ikke fatte å begripe hvorfor 1 - jeg tok jobben, 2 - de ville ha meg, 3 - jeg tenkte oppi hodet mitt at dette kunne bli bra.

Jeg søkte på en ny jobb jeg hadde lyst på for litt siden, men fikk den ikke fordi jeg er overkvalifisert (jeg visste det før jeg søkte), og de stillingene jeg er kvalifisert til (lederstillinger) rekrutterer de bare fra internt. I hvertfall enn så lenge, de ba om å få beholde cv'n min.

Jeg innser jo at jeg må bytte jobb, og at det er jo hos meg problemet ligger, men; jeg må jo fortsette å gå på jobb inntil jeg finner noe annet...

Så hva gjør jeg nå for å få til det? Sånn rent fysisk er det ikke noe problem, ene bene foran det andre osv

Men jeg sliter så utrolig med motivasjonen, og det holder ikke å bare "ta seg sammen" heller.

Det største problemet er kanskje at jeg ikke har begreper om hva jeg har lyst til å drive med?

- Det er ikke et alternativ å jobbe i barnehagen, jeg har ikke tålmodighet til det.

- Det er ikke et alternativ å studere på heltid, det har jeg ikke råd til.

- Jeg må tjene minimum 450.000 - helst bikke halvmillionen for å fortsette som i dag - så jeg kan ikke "sitte på sentralbordet" bare for å ha noe annet å gjøre.

- Jeg må ha en jobb hvor jeg føler at jeg får brukt meg litt, at jeg utspiller en rolle, og ikke bare er en uviktig brikke. Jeg må bruke hodet, jeg må møte utfordringer, og jeg vil heller ha for mye å gjøre enn for lite.

- Den må kunne kombineres med barn & skole, jeg skal fortsette med deltidsstudiene.

Jeg har jobbet i it-bransjen i ti år, startet med salg & support, og gikk til CAM- og prosjektlederstillinger etter hvert. Nå er jeg markedssjef, og det er helt på jordet - så det skal jeg ikke være mer.

Jeg vet forsåvidt hvilke egenskaper jeg er god på, og hva som ikke faller seg for meg - jeg har bare ingen anelse om hva jeg skal bli når jeg blir stor! Utrolig frustrerende.

Så; to spørsmål:

1 - hva skal jeg gjøre for å motivere meg selv til å gå på jobb, og faktisk gjøre en god jobb med det lille jeg gjør?

2 - hva skal jeg bli når jeg blir stor?

[songbirdy]

Kanskje det som kan motivere deg litt er å se litt utenfor de stillingene du "vanligvis" har pleid å søke? Kanskje du trenger litt nye utfordringer (uten at jeg kan si her og nå hva de skal bestå i). Trål markedet etter alle stillinger (du må jo sile litt kanskje - omsorgsstillinger er vel uaktuelt..)

Jeg tror det er mye du kan være flink til, og trives med, dersom du har litt utfordringer og som du sier - noe å bryne deg på. Kanskje en jobb litt utenfor ditt fagområde kan være tingen? (Jeg er i en helt annen bransje og lønnsliga enn din så jeg har overhode ingen innspill på hva jobben kan bestå av)

Ønsker deg uansett masse lykke til! )

[Gjest ViViola]

Nå er jo ikke du spesielt lettlurt, så jeg tviler på om det vil nytte å stå foran speilet daglig og si "Jeg har en _morsom_ jobb, jeg har en _morsom_ jobb!". :-)

Motivasjonen for å gå på jobb må være a) jeg tjener penger slik at jeg kan gjøre det jeg har lyst til _etter_ jobb og jeg har denne jobben så lenge inntil jeg finner på noe annet å gjøre.

Har du registrert deg hos disse headhunter-firmaene? Har et par mer karrierebevisste venninner som har gjort det, og begge har fått tilbud om stillinger ikke lenge etter at de registrerte seg. Den ene havnet i staten, i en mellomlederstilling, den andre i en toppjobb i idretten. Ingen av dem trodde de skulle havne i de firmaene, for å si det slik.

Å bomme på jobb er utrolig jævlig, man blir liksom "sittende fast" - å søke jobb tar jo tid, og i mellomtiden må man liksom bare henge på.

Forresten, har du snakket med vikarbyråer? De formidler jo ofte stillinger for store kunder, så hvis du kan klare deg med litt mindre lønn en kortere periode, så kan jo det være noe også?

Ønsker deg uansett masse lykke til!

[Gjest Geir]

''Det største problemet er kanskje at jeg ikke har begreper om hva jeg har lyst til å drive med?''

Da har du ett _stort_ problem, og om ikkje du vet hva du har lyst å drive med så vet ihvertfall ikkje vi det.

''- Jeg må tjene minimum 450.000 - helst bikke halvmillionen for å fortsette som i dag - så jeg kan ikke "sitte på sentralbordet" bare for å ha noe annet å gjøre.''

Der har du problem nummer to, hvem har sagt at du _må_ fortsette som i dag?

Har du ikkje samboer/kjæreste/ektemann med egen inntekt?

''- Jeg må ha en jobb hvor jeg føler at jeg får brukt meg litt, at jeg utspiller en rolle, og ikke bare er en uviktig brikke.''

Det gjelder nok de fleste, men det er selvfølgelig veldig inndividuellt hva den enkelte oppfatter som "viktig & meningsfullt".

Eg har en jobb nå der eg tjener ca. halvparten av det eg ville gjort i min tidligere jobb, men den jobben eg har no er dobbelt så "viktig" i mine øyne.

''Jeg må bruke hodet...''

Jepp, både på jobb og i fritiden! :-)

''Jeg har jobbet i it-bransjen i ti år...''

Imponerende, det hadde ikkje eg klart i 14 dager en gang.

''Så; to spørsmål:''

''1 - hva skal jeg gjøre for å motivere meg selv til å gå på jobb, og faktisk gjøre en god jobb med det lille jeg gjør?''

Det er umulig, du bør skifte jobb!

''2 - hva skal jeg bli når jeg blir stor?''

Ja, si det!

Har du ingen _lidenskaper_?

[Persille1365381127]

Kanskje det som kan motivere deg litt er å se litt utenfor de stillingene du "vanligvis" har pleid å søke? Kanskje du trenger litt nye utfordringer (uten at jeg kan si her og nå hva de skal bestå i). Trål markedet etter alle stillinger (du må jo sile litt kanskje - omsorgsstillinger er vel uaktuelt..)

Jeg tror det er mye du kan være flink til, og trives med, dersom du har litt utfordringer og som du sier - noe å bryne deg på. Kanskje en jobb litt utenfor ditt fagområde kan være tingen? (Jeg er i en helt annen bransje og lønnsliga enn din så jeg har overhode ingen innspill på hva jobben kan bestå av)

Ønsker deg uansett masse lykke til! )

Ja, jeg har også lurt litt på å bytte bransje... Hm.. takk for innspill

[Persille1365381127]

Nå er jo ikke du spesielt lettlurt, så jeg tviler på om det vil nytte å stå foran speilet daglig og si "Jeg har en _morsom_ jobb, jeg har en _morsom_ jobb!". :-)

Motivasjonen for å gå på jobb må være a) jeg tjener penger slik at jeg kan gjøre det jeg har lyst til _etter_ jobb og jeg har denne jobben så lenge inntil jeg finner på noe annet å gjøre.

Har du registrert deg hos disse headhunter-firmaene? Har et par mer karrierebevisste venninner som har gjort det, og begge har fått tilbud om stillinger ikke lenge etter at de registrerte seg. Den ene havnet i staten, i en mellomlederstilling, den andre i en toppjobb i idretten. Ingen av dem trodde de skulle havne i de firmaene, for å si det slik.

Å bomme på jobb er utrolig jævlig, man blir liksom "sittende fast" - å søke jobb tar jo tid, og i mellomtiden må man liksom bare henge på.

Forresten, har du snakket med vikarbyråer? De formidler jo ofte stillinger for store kunder, så hvis du kan klare deg med litt mindre lønn en kortere periode, så kan jo det være noe også?

Ønsker deg uansett masse lykke til!

Jeg registrerte meg hos noen på fredag faktisk

Hadde du giddet å gi meg navnene på firmaene venninnene dine har brukt? Problemet er egentlig at jeg ikke vet hvilke som er gode

[Persille1365381127]

''Det største problemet er kanskje at jeg ikke har begreper om hva jeg har lyst til å drive med?''

Da har du ett _stort_ problem, og om ikkje du vet hva du har lyst å drive med så vet ihvertfall ikkje vi det.

''- Jeg må tjene minimum 450.000 - helst bikke halvmillionen for å fortsette som i dag - så jeg kan ikke "sitte på sentralbordet" bare for å ha noe annet å gjøre.''

Der har du problem nummer to, hvem har sagt at du _må_ fortsette som i dag?

Har du ikkje samboer/kjæreste/ektemann med egen inntekt?

''- Jeg må ha en jobb hvor jeg føler at jeg får brukt meg litt, at jeg utspiller en rolle, og ikke bare er en uviktig brikke.''

Det gjelder nok de fleste, men det er selvfølgelig veldig inndividuellt hva den enkelte oppfatter som "viktig & meningsfullt".

Eg har en jobb nå der eg tjener ca. halvparten av det eg ville gjort i min tidligere jobb, men den jobben eg har no er dobbelt så "viktig" i mine øyne.

''Jeg må bruke hodet...''

Jepp, både på jobb og i fritiden! :-)

''Jeg har jobbet i it-bransjen i ti år...''

Imponerende, det hadde ikkje eg klart i 14 dager en gang.

''Så; to spørsmål:''

''1 - hva skal jeg gjøre for å motivere meg selv til å gå på jobb, og faktisk gjøre en god jobb med det lille jeg gjør?''

Det er umulig, du bør skifte jobb!

''2 - hva skal jeg bli når jeg blir stor?''

Ja, si det!

Har du ingen _lidenskaper_?

''Har du ikkje samboer/kjæreste/ektemann med egen inntekt?''

Nei? Og om jeg hadde hatt det - så hadde det ikke spilt noen rolle. Jeg er ikke villig til å sette meg selv dårligere stilt økonomisk, og leve på noen andre. Jeg har et barn å forsørge og lån å betale - så sånn må det bli.

''1 - hva skal jeg gjøre for å motivere meg selv til å gå på jobb, og faktisk gjøre en god jobb med det lille jeg gjør?

Det er umulig, du bør skifte jobb!''

Som sagt... Poenget er jo at det ikke skjer i morgen, så jeg må gå på jobb i minimum tre måneder til (som er oppsigelsestiden), og kanskje ennå lenger. I den tiden må jeg være verdt pengene de betaler meg - så jeg må gjøre en bedre innsats enn jeg gjør nå i hvertfall.

[Atene]

Jeg registrerte meg hos noen på fredag faktisk

Hadde du giddet å gi meg navnene på firmaene venninnene dine har brukt? Problemet er egentlig at jeg ikke vet hvilke som er gode

Etter en jobbsøkerrunde i høst har jeg noen meninger om den saken.

Kelly og Centerpoint gjorde en glimrende jobb med å følge opp og å "selge" meg til kundene sine. Jeg fikk utmerkede jobbtilbud gjennom begge, og aksepterte ett av dem.

Proffice var elendige. Jeg fikk ikke engang tilbakemelding etter det ene intervjuet de klarte å sende meg på.

Adecco var sånn midt på treet, man merker at de er store, og de har mye korte oppdrag.

Resten var forglemmelige.

[Gjest Geir]

''Har du ikkje samboer/kjæreste/ektemann med egen inntekt?''

Nei? Og om jeg hadde hatt det - så hadde det ikke spilt noen rolle. Jeg er ikke villig til å sette meg selv dårligere stilt økonomisk, og leve på noen andre. Jeg har et barn å forsørge og lån å betale - så sånn må det bli.

''1 - hva skal jeg gjøre for å motivere meg selv til å gå på jobb, og faktisk gjøre en god jobb med det lille jeg gjør?

Det er umulig, du bør skifte jobb!''

Som sagt... Poenget er jo at det ikke skjer i morgen, så jeg må gå på jobb i minimum tre måneder til (som er oppsigelsestiden), og kanskje ennå lenger. I den tiden må jeg være verdt pengene de betaler meg - så jeg må gjøre en bedre innsats enn jeg gjør nå i hvertfall.

''Nei? Og om jeg hadde hatt det - så hadde det ikke spilt noen rolle.''

Tull! Om du/dere hadde hatt 10 000.- i mnd. i husleige så hadde du sluppet unna med 5 000.-, hadde du/dere hatt 12 000.- i året så hadde du sluppet unna med 6 000.-, hadde du/dere hatt 2 000.- i mnd. i strømutgifter så hadde du sluppet unna med 1 000.-, hadde du/dere hatt 5 000.- i mnd. på billån så hadde du sluppet unna med 2 500.-, du hadde sluppet unna med 50% av tv-lisens og andre fellesutgifter, så det _burde_ spillt en STOR rolle!

''Jeg er ikke villig til å sette meg selv dårligere stilt økonomisk, og leve på noen andre.''

Det er noe helt annet, det forstår eg godt.

''Jeg har et barn å forsørge og lån å betale - så sånn må det bli.''

Det å forsørge barnet blir jo ditt (og barnefarens) ansvar uansett, det skjønner eg godt.

''Som sagt... Poenget er jo at det ikke skjer i morgen, så jeg må gå på jobb i minimum tre måneder til (som er oppsigelsestiden), og kanskje ennå lenger. I den tiden må jeg være verdt pengene de betaler meg - så jeg må gjøre en bedre innsats enn jeg gjør nå i hvertfall.''

Nå vet eg ikkje hva den jobben innebærer, så det blir vanskelig å være konkret.

Du må rett og slett bli "voksen" og ta ansvar!!

[Gjest Geir]

''Nei? Og om jeg hadde hatt det - så hadde det ikke spilt noen rolle.''

Tull! Om du/dere hadde hatt 10 000.- i mnd. i husleige så hadde du sluppet unna med 5 000.-, hadde du/dere hatt 12 000.- i året så hadde du sluppet unna med 6 000.-, hadde du/dere hatt 2 000.- i mnd. i strømutgifter så hadde du sluppet unna med 1 000.-, hadde du/dere hatt 5 000.- i mnd. på billån så hadde du sluppet unna med 2 500.-, du hadde sluppet unna med 50% av tv-lisens og andre fellesutgifter, så det _burde_ spillt en STOR rolle!

''Jeg er ikke villig til å sette meg selv dårligere stilt økonomisk, og leve på noen andre.''

Det er noe helt annet, det forstår eg godt.

''Jeg har et barn å forsørge og lån å betale - så sånn må det bli.''

Det å forsørge barnet blir jo ditt (og barnefarens) ansvar uansett, det skjønner eg godt.

''Som sagt... Poenget er jo at det ikke skjer i morgen, så jeg må gå på jobb i minimum tre måneder til (som er oppsigelsestiden), og kanskje ennå lenger. I den tiden må jeg være verdt pengene de betaler meg - så jeg må gjøre en bedre innsats enn jeg gjør nå i hvertfall.''

Nå vet eg ikkje hva den jobben innebærer, så det blir vanskelig å være konkret.

Du må rett og slett bli "voksen" og ta ansvar!!

''...hadde du/dere hatt 12 000.- i året så hadde du sluppet unna med 6 000.-...''

Det skulle ha stått: hadde du/dere hatt 12 000.- i året I KOMMUNALE UTGIFTER så hadde du sluppet unna med 6 000.-,

Beklager.

[Gjest nyjobb]

Jeg registrerte meg hos noen på fredag faktisk

Hadde du giddet å gi meg navnene på firmaene venninnene dine har brukt? Problemet er egentlig at jeg ikke vet hvilke som er gode

Jeg har hatt god erfaring med Centerpoint.

[Persille1365381127]

''Nei? Og om jeg hadde hatt det - så hadde det ikke spilt noen rolle.''

Tull! Om du/dere hadde hatt 10 000.- i mnd. i husleige så hadde du sluppet unna med 5 000.-, hadde du/dere hatt 12 000.- i året så hadde du sluppet unna med 6 000.-, hadde du/dere hatt 2 000.- i mnd. i strømutgifter så hadde du sluppet unna med 1 000.-, hadde du/dere hatt 5 000.- i mnd. på billån så hadde du sluppet unna med 2 500.-, du hadde sluppet unna med 50% av tv-lisens og andre fellesutgifter, så det _burde_ spillt en STOR rolle!

''Jeg er ikke villig til å sette meg selv dårligere stilt økonomisk, og leve på noen andre.''

Det er noe helt annet, det forstår eg godt.

''Jeg har et barn å forsørge og lån å betale - så sånn må det bli.''

Det å forsørge barnet blir jo ditt (og barnefarens) ansvar uansett, det skjønner eg godt.

''Som sagt... Poenget er jo at det ikke skjer i morgen, så jeg må gå på jobb i minimum tre måneder til (som er oppsigelsestiden), og kanskje ennå lenger. I den tiden må jeg være verdt pengene de betaler meg - så jeg må gjøre en bedre innsats enn jeg gjør nå i hvertfall.''

Nå vet eg ikkje hva den jobben innebærer, så det blir vanskelig å være konkret.

Du må rett og slett bli "voksen" og ta ansvar!!

Bli voksen og ta ansvar?

Kan du ikke svare på det jeg spør om i stedet?? Nå skriver jeg; jeg har en jobb, de betaler penger, jeg må gjøre noe for de pengene - men jeg er ikke motivert. Så; hva skal jeg gjøre for å motivere meg til å gjøre en innsats?

Det hjelper ikke å si bli voksen og ta ansvar når jeg ber om råd for motivasjonen. Hadde jeg ikke vært voksen og tatt ansvar kunne jeg jo klaget på jobben, sjefen, oppgavene eller kollegene og "sykemeldt meg" eller noe.

[Persille1365381127]

Jeg har hatt god erfaring med Centerpoint.

Takk

[Persille1365381127]

Etter en jobbsøkerrunde i høst har jeg noen meninger om den saken.

Kelly og Centerpoint gjorde en glimrende jobb med å følge opp og å "selge" meg til kundene sine. Jeg fikk utmerkede jobbtilbud gjennom begge, og aksepterte ett av dem.

Proffice var elendige. Jeg fikk ikke engang tilbakemelding etter det ene intervjuet de klarte å sende meg på.

Adecco var sånn midt på treet, man merker at de er store, og de har mye korte oppdrag.

Resten var forglemmelige.

Kelly, Centerpoint og Raadhuset er de jeg har fått gode tilbakemeldinger på så langt - så skal ta kontakt med dem ila morgendagen.

Takk

[Gjest mallet]

Har du mulighet til å "omdefinere" jobben din selv? Du sier at du har for lite å gjøre, så da er det vel mulig å ta på seg andre oppgaver i tillegg. Det finnes alltid nye prosjekter å starte og bygge opp i en bedrift for de som er kreative og har initiativ, enten eksternt eller internt. På den måten kunne du få noe å gjøre som du selv brenner for og som stemmer mer overens med fagkompetansen din.

[Persille1365381127]

Har du mulighet til å "omdefinere" jobben din selv? Du sier at du har for lite å gjøre, så da er det vel mulig å ta på seg andre oppgaver i tillegg. Det finnes alltid nye prosjekter å starte og bygge opp i en bedrift for de som er kreative og har initiativ, enten eksternt eller internt. På den måten kunne du få noe å gjøre som du selv brenner for og som stemmer mer overens med fagkompetansen din.

Hm, ja - det kunne kanskje vært en mulighet....

Jeg skal tenke litt på den, og se om det kan være andre ting jeg kan bruke tiden på som er utenfor min stilling - og som de kan trenge.

Takk

[Gjest hitmaker]

Bli voksen og ta ansvar?

Kan du ikke svare på det jeg spør om i stedet?? Nå skriver jeg; jeg har en jobb, de betaler penger, jeg må gjøre noe for de pengene - men jeg er ikke motivert. Så; hva skal jeg gjøre for å motivere meg til å gjøre en innsats?

Det hjelper ikke å si bli voksen og ta ansvar når jeg ber om råd for motivasjonen. Hadde jeg ikke vært voksen og tatt ansvar kunne jeg jo klaget på jobben, sjefen, oppgavene eller kollegene og "sykemeldt meg" eller noe.

Det er vel strengt tatt ingen andre enn du som vet hva som skal til for å motivere deg selv. Du får sette deg ned å finne ut hva du vil, klarer du det ikke, så søk hjelp for å finne det ut. Som alle andre må du bare prøve og feile til du finner det ut. I mellomtida så må du nok bare holde ut og det skader ikke å prøve å tenke litt positivt

[Gjest mallet]

Det er vel strengt tatt ingen andre enn du som vet hva som skal til for å motivere deg selv. Du får sette deg ned å finne ut hva du vil, klarer du det ikke, så søk hjelp for å finne det ut. Som alle andre må du bare prøve og feile til du finner det ut. I mellomtida så må du nok bare holde ut og det skader ikke å prøve å tenke litt positivt

Det er vel helt legitimt å søke gode råd når man selv har gått tom for ideer til hvordan man kan motivere seg selv? Nye innspill og perspektiver fra andre kan gjøre underverker i en sånn prosess. Selvsagt må man ta de endelige avgjørelsene selv, men det betyr ikke at man skal sitte i et lukket rom og gjøre det.

[Persille1365381127]

Det er vel strengt tatt ingen andre enn du som vet hva som skal til for å motivere deg selv. Du får sette deg ned å finne ut hva du vil, klarer du det ikke, så søk hjelp for å finne det ut. Som alle andre må du bare prøve og feile til du finner det ut. I mellomtida så må du nok bare holde ut og det skader ikke å prøve å tenke litt positivt

Problemet er jo at jeg har tenkt positivt og forsøkt å gjøre noe med dette det siste halve året - og nå skjønner jeg at det ikke går lenger, jeg må finne noe annet.

Men; iom at jeg skal være der jeg er i minst tre måneder til, så må jeg jo gjøre noe? Jeg kan ikke sitte der og lese nettavisene igjen og igjen. Grunnen til at jeg spør her er at det er mange oppgående mennesker her, og noen har kanskje vært i en lignende situasjon tidligere, og har noen tips.

Jeg skjønner også at jeg må være positiv, kreativ og løsningsorientert - problemet er å faktisk _være_ det når det ikke finnes noe inspirerende i det man driver med.

[Gjest hitmaker]

Innse at du ikke liker jobben din, stå på for å finne ut hva du vil drive med, tenk at du "bare" har tre måneder igjen og bruk det som gulrot. Hvordan er arbeidsmiljøet der feks. Kan du finne på noe positivt sammen med kollegaene, et "pustehull" i hverdagen som gjør arbeidsmiljøet bedre? Kan dette være en okey ting for de som jobber der, for å trives bedre? Er det måter du kan bidra med, som vil virke positivt på deg selv og hele miljøet? Er det noen der som har for mye å gjøre, har oppgaver som du liker og som du kan hjelpe til med en periode? Liker du å være kreativ; er det markedsføringsaktiviteter som kan være morsomme, orginale, evt tilføre noe nytt? Kan du bruke pausen hver dag som "gulrot"? Feks gjøre noe ekstra av lunsjen som gjør deg godt, feks gå en tur/spise i ro i parken, osv? Har du fleksitid forresten? Da kunne du kanskje samle opp alt du må få gjort på tidspunkter som er bedre for deg enn andre?