Skulke jobben

[fuji1365380447]

I går var jeg bare helt elendig form - sliten, småkvalm, trøtt og elendig (er nygravid) og orket ikke tanken på å gå på jobb. Helga har ikke vært avslappende fordi jeg har vært alene med 2 åringen hele tiden.

Så jeg skulket jobben. Jeg ringte inn og sa at jeg var syk, selv om jeg egentlig bare var sliten og ikke orket tanken på jobb.

Jeg slappet av, fikk gjordt noen ærend som måtte gjøres, spise lunsj på resturant og gikk til massasje. Da dagen var omme følte jeg meg mye bedre - hadde fått litt tid til meg selv og fått ladet batterien litt.

Nå er jeg tilbake på jobb og føler meg ovenpå igjen.Men jeg har jo litt dårlig samvittighet... Kan det på noen måte forsvares å skulke jobben slik jeg gjorde i går? Eller er jeg bare et eksempel på en bortskjemt illojal arbeidstaker som utnytter velferdsstaten?

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/article2486609.ece

[Gjest Men det er min mening]

Nei, jeg synes ikke det kan forsvares.

Jeg er også SLITEN maneg ganger, men det kunne ikke falt meg inn å ikke dra på jobb. Og i allefall ikke dra på restaurant o.l. Om jeg hadde vært så sliten at jeg ikke klarte å gå på jobb, hadde jeg heller ikke klart å fly rundt å gjøre ærender.

For meg er det stor forskjell på å ikke klare og ikke orke.

[mrxx]

Vanskelig å svare på fordi hvis du er sliten så er jo det en form for sykdom det også.

Men, når det er sagt, så hadde nok jeg dratt på jobb, jeg liker ikke å være borte et grunnlag som dette. Jeg synes nok at det er på kanten.

[fuji1365380447]

Nei, jeg synes ikke det kan forsvares.

Jeg er også SLITEN maneg ganger, men det kunne ikke falt meg inn å ikke dra på jobb. Og i allefall ikke dra på restaurant o.l. Om jeg hadde vært så sliten at jeg ikke klarte å gå på jobb, hadde jeg heller ikke klart å fly rundt å gjøre ærender.

For meg er det stor forskjell på å ikke klare og ikke orke.

Jeg var jo fysisk i stand til å dra på jobb - men jeg var så nedkjørt mentalt at jeg ikke orket tanken på en krevende jobb akkurat i går.

Bare så det er sagt, så er ikke dette noe som skjer ofte. Et par ganger i mitt 8 år lange yrkesliv har jeg vært hjemme fra jobben uten "gyldig grunn".

[fuji1365380447]

Vanskelig å svare på fordi hvis du er sliten så er jo det en form for sykdom det også.

Men, når det er sagt, så hadde nok jeg dratt på jobb, jeg liker ikke å være borte et grunnlag som dette. Jeg synes nok at det er på kanten.

Jeg er jo enig at det er på kanten - det er jo derfor jeg skrev dette innlegget.

Men på den annen side - jeg har en krevende jobb hvor det ikke er nok å "bare være tilstede"... Og i går var jeg ikke i stand til å yte noe, selv om jeg fysisk sett ikke var syk.

I dag føler jeg meg mye bedre, og er mitt vanlige aktive selv igjen.

[Gjest mallet]

I slike tilfeller tar jeg ut en feriedag. Jeg har heldigvis en jobb der det som regel går greit å ta ut fridager på kort varsel.

[trollemor;o)]

Jeg ville aldri gjort noe slikt og iallefall ikke gått på restaurant å spist. Jeg ville ikke vist meg utenfor husets fire vegger i det heletatt faktisk.

Ville helt klart slitt med dårlig samvittighetetter en slik dag.

Hadde jeg holdt meg hjemme ville samvittigheten ikke vært så ille. Du er gravid og må ta hensyns til deg selv og kroppen din, så ikke ille å ta en slik dag.

[laban]

Nå svarer jeg utfra min egen "moraltenkning" og ikke noe annet. Ikke ta det som noen fordømmelse av hva du gjorde, jeg oppfatter deg som ganske pliktoppfyllende.

Jeg synes ikke det er skulk å være borte fra jobben når man er helt ute av form og egentlig ikke i stand til å yte noe der. Slike tilfeller kan oppstå dersom man er gravid og kvalm, har hatt en søvnløs natt, gjennomgår helt spesielle påkjenninger osv., og jeg forutsetter at det skjer svært sjeldent (vi snakker altså ikke om de som har så store svangerskapsplager at de virkelig er syke).

Men i slike tilfeller mener jeg at man bør holde seg hjemme (unntak for å levere barn som ellers ville ødelagt hele sykedagen, og for å oppsøke lege, apotek eller annet direkte relatert til problemene). Jeg ville ikke benyttet dagen til noe som helst som jeg ikke ville sjefen skulle se at jeg gjorde.

[Gjest Spekepølse]

helt i orden synes jeg.

når man er gravid kan man jo dessuten egentlig aldri påberope seg å være syk, da er man jo bare gravid ... men fakta er jo at man er kvalm og dårlig! klart man ikke skal plages av å holde seg hjemme da! sannsynligvis vil man hente inn krefter og jobbe bedre dagen etter.

synes ikke det er skulking.

[Gjest det var skulk]

Jeg synes du skulle gått på jobben.

[Glimtipper]

Du høres for så vidt svært pliktoppfyllende ut. Og det er ikke verdens undergang at du tok en dag til avslapning.

Når det er sagt reagerer jeg vel heller på at du hadde energi til ærender og restaurantbesøk, men ikke jobb. Jeg tror nok heller jeg hadde avspasert noen timer, jobbet hjemmefra eller lignende om jeg hadde det slik som deg.

De dagene jeg er hva jeg vil kalle sliten strever jeg med de enkleste gjøremål, som å handle på butikken.

Men gjort er gjort og det beste nå er om du lar dagen komme til nytte for både jobben og deg selv. Det gjør du ikke med dårlig samvittighet

[Gjest togli]

Jeg var jo fysisk i stand til å dra på jobb - men jeg var så nedkjørt mentalt at jeg ikke orket tanken på en krevende jobb akkurat i går.

Bare så det er sagt, så er ikke dette noe som skjer ofte. Et par ganger i mitt 8 år lange yrkesliv har jeg vært hjemme fra jobben uten "gyldig grunn".

Hmm, jeg trodde ikke noen var borte fra jobben uten "gyldig grunn"? ;-)

Forøvrig skjønner jeg godt at du følte du ikke klarte å jobbe den dagen, men da burde du nok holdt deg hjemme for å lade batteriene hjemme. Tenk om du hadde møtt sjefen på resturanten? ;-)

[Lillemus]

Det er lov å være hjemme når man er helt nedkjørt, fysisk eller mentalt.

Men jeg synes ikke man har noe hos massør og på restaurant å gjøre når man har sagt på jobb at man er syk nei. Så det var å gå over streken etter min mening.

[AAA]

Være borte fra jobben pga utslitt og ikke krefter: Ja.

Bruke dagen til massasje og kafebesøk: Definitivt nei.

[morsan]

Nå svarer jeg utfra min egen "moraltenkning" og ikke noe annet. Ikke ta det som noen fordømmelse av hva du gjorde, jeg oppfatter deg som ganske pliktoppfyllende.

Jeg synes ikke det er skulk å være borte fra jobben når man er helt ute av form og egentlig ikke i stand til å yte noe der. Slike tilfeller kan oppstå dersom man er gravid og kvalm, har hatt en søvnløs natt, gjennomgår helt spesielle påkjenninger osv., og jeg forutsetter at det skjer svært sjeldent (vi snakker altså ikke om de som har så store svangerskapsplager at de virkelig er syke).

Men i slike tilfeller mener jeg at man bør holde seg hjemme (unntak for å levere barn som ellers ville ødelagt hele sykedagen, og for å oppsøke lege, apotek eller annet direkte relatert til problemene). Jeg ville ikke benyttet dagen til noe som helst som jeg ikke ville sjefen skulle se at jeg gjorde.

Enig med deg.

[Bookworm]

Jeg reagerer vel egentlig ikke på at du var såpass nede formmessig at du ikke klare å dra på jobb - men det som skurrer i mine ører var at du hadde overskudd nok til å dra på restaurant og utføre ærender. Da lurer jeg litt på hvor sliten du egentlig var...

[Gjest ViViola]

Nå svarer jeg utfra min egen "moraltenkning" og ikke noe annet. Ikke ta det som noen fordømmelse av hva du gjorde, jeg oppfatter deg som ganske pliktoppfyllende.

Jeg synes ikke det er skulk å være borte fra jobben når man er helt ute av form og egentlig ikke i stand til å yte noe der. Slike tilfeller kan oppstå dersom man er gravid og kvalm, har hatt en søvnløs natt, gjennomgår helt spesielle påkjenninger osv., og jeg forutsetter at det skjer svært sjeldent (vi snakker altså ikke om de som har så store svangerskapsplager at de virkelig er syke).

Men i slike tilfeller mener jeg at man bør holde seg hjemme (unntak for å levere barn som ellers ville ødelagt hele sykedagen, og for å oppsøke lege, apotek eller annet direkte relatert til problemene). Jeg ville ikke benyttet dagen til noe som helst som jeg ikke ville sjefen skulle se at jeg gjorde.

Enig.

[fuji1365380447]

Jeg reagerer vel egentlig ikke på at du var såpass nede formmessig at du ikke klare å dra på jobb - men det som skurrer i mine ører var at du hadde overskudd nok til å dra på restaurant og utføre ærender. Da lurer jeg litt på hvor sliten du egentlig var...

Det finnes vel ulike typer sliten. Jeg var sliten av å ikke få noe tid for meg selv, sliten av å ikke få tid til å spise et eneste måltid i fred, sliten av alt kaoset på jobben. Men ikke så fysisk sliten at jeg ikke orket å bevege meg.

Jeg ser at de fleste reagerte på at jeg gjorde noe hyggelig den dagen - at jeg spiste på resturant og tok massasje.

Men for meg var det dèt som skulle til for å hente meg inn igjen. Jeg kan ikke forstå at det skulle være lettere å forsvare moralsk sett, dersom jeg hadde holdt meg innenfor husets fire vegger...

[fuji1365380447]

Være borte fra jobben pga utslitt og ikke krefter: Ja.

Bruke dagen til massasje og kafebesøk: Definitivt nei.

For meg så var det litt tid for meg selv og egenpleie som trengtes for å hente inn kreftene igjen.

Dersom jeg bare hadde vært hjemme å sett på TV så tror jeg at jeg at jeg bare hadde følt meg råtten og elendig. Nå gjorde jeg i allefall noe som gav meg energien tilbake, slik at jeg er glad og fornøyd tilbake på jobb i dag.

[fuji1365380447]

Det er lov å være hjemme når man er helt nedkjørt, fysisk eller mentalt.

Men jeg synes ikke man har noe hos massør og på restaurant å gjøre når man har sagt på jobb at man er syk nei. Så det var å gå over streken etter min mening.

Så grensen går ved å holde seg inne med andre ord?

Helt ærlig - jeg tror bare at jeg hadde følt meg ennå mer råtten og stillestått og meningsløs dersom jeg hadde vært hjemme en hel dag og sett på tv eller noe slikt.

Det jeg trengte var å komme meg vekk litt, ut alene, fylle på batteriene. Jeg vurderte også å gå meg en lang tur i skogen.

Hadde det vært bedre?