Er så lei av alt dette.

[Gjest D*lilith]

Det er positivt at du er mye bedre enn før )

Men hva har barna dine vokst opp med i alle disse årene? Jeg vil tro at psyken til en forelder har en del å si for hvordan et barn blir. Barnet blir preget både av arv og miljø.

Ring fastlege, BUP osv. Da har du ditt på det rene. Du viser at du gjør det du kan.

Jeg vet at oppveksten har mye å si,men jeg har aldri vært stygg med ungene mine,de har alltid visst at jeg er glad i dem.

Tenkte jeg skulle ringe PPT i morgen i første omgang.

[Nikki]

Har fortalt alt til skolen,at han ikke har forandret seg hjemme,sa til dem "Det er jo på skolen problemene er,og da må dere ordne opp",da sa ingen noe.

Sosiallærerer mente det låg noe mer bak,hva sa han ingenting om.

Syns de er tett i pappen hele gjengen!

Det er ikke uvanlig at barn som sliter hjemme får problemer på skolen. Nå mener ikke jeg å antyde at barna dine sliter hjemme, for det har jeg ingen forutsetning for å si noe om, men det at dette ofte er tilfellet kan jo forklare hvorfor skolen tenker som de gjør.

Jeg oppmuntrer alltid til samarbeid med skole / barnevern for å få avklart evt problematikk. Jeg jobber mye med barnevernsaker, og ser gang på gang at det lønner seg å gå i dialog. Dette betyr ikke at du skal legge deg flat og innrømme feil/svakheter du ikke har. Men skolen er avhengig av å samarbeide med deg for å løse det sønnen din sliter med på skolen.

Mulig er barnevernet riktig instans, som en hjelp på et eller annet nivå. Jeg leser av tråden forøvrig at du har slitt med psykiske problemer. Har sønnen din fått tilbud om være med i gruppe for barn som har psykisk syke foreldre? Barn kan reagere på sykdom selv om du alltid har vært snill og omsorgsfull og etter beste evne forsøkt å skjerme barna fra sykdommen. Bare noen tanker fra meg - men jeg kjenner jo som sagt hverken deg eller din sønn!

[Gjest togli]

Dette sa rådgiveren på skolen min også...

Det var noe mer som låg bak, og joda det var da det... jeg hadde dysleksi og konsentrajons vansker og de svarte med å sette meg i en spesial klasse med skolens værstinger ( mobbere, alkoholikere, lighter og lim sniffere osv ) Vi hadde skjeldent lærere da de fleste lærere skydde denne klassen, og ble overlatt til oss selv... og min karriere som utskudd ble bare mer utbrodert....

Det som er feilen med systemet idag er jo at de nekter å se sine egne feil, fordi de har kommet sååå langt... har en niese som sliter med akkurat det samme, og der blandet de også inn barnevernet.. problemet hennes er at hun kun har 20% hørsel og må derfor ha litt spesial undervisning og dette ser lærerene på som et problem og ikke som en utfordring... hun blir tilside satt og missforstått noe som igjen gjør henne amper og umulig i somme tilfeller... hun føler at lærerene ser på henne som udugelig og det er ingenting iveien med måten min søster har oppdratt henne på... ( døveskole, kursinger hver 6 uke med andre tunghørte barn, osv ) i hjemmet er det tilrettelagt alt for at hun skal kunne leve normalt, men på skolen har de ikke en teleslynge engang så hun kan høre hva lærerene sier....

Hvorfor har hun ikke teleslynge??

Dette har hun krav på via Hjelpemiddelsentralen.

Jeg synes det er utrolige historier dere kommer med om skolesystemet. Jeg er selv en del av skolesystemet og jaggu jobbes det for at elevene skal få det best mulig. Vi har jevnlige ansvarsgruppemøter mellom skole, foreldre, PPT, evt barnevern, BUP osv. Disse møtene ender ikke opp i "ingenting". Vi lager planer som faktisk følges opp og gjør igrunnen "alt" for at elevene skal ha det best mulig. Slik har det vært på alle de skolene jeg har jobbet (fem stk).

Når det gjelder telesynger er disse på plass _før_ eleven begynner på skolen. Teleslyngene blir desverre innimellom ødelagte (noe som ikke er skolens skyld), men da får vi reparatør med det samme.

Jeg kjenner meg altså overhode ikke igjen i dette, så jeg tror dere må ha vært maks uheldige.

[Gjest D*lilith]

Det er ikke uvanlig at barn som sliter hjemme får problemer på skolen. Nå mener ikke jeg å antyde at barna dine sliter hjemme, for det har jeg ingen forutsetning for å si noe om, men det at dette ofte er tilfellet kan jo forklare hvorfor skolen tenker som de gjør.

Jeg oppmuntrer alltid til samarbeid med skole / barnevern for å få avklart evt problematikk. Jeg jobber mye med barnevernsaker, og ser gang på gang at det lønner seg å gå i dialog. Dette betyr ikke at du skal legge deg flat og innrømme feil/svakheter du ikke har. Men skolen er avhengig av å samarbeide med deg for å løse det sønnen din sliter med på skolen.

Mulig er barnevernet riktig instans, som en hjelp på et eller annet nivå. Jeg leser av tråden forøvrig at du har slitt med psykiske problemer. Har sønnen din fått tilbud om være med i gruppe for barn som har psykisk syke foreldre? Barn kan reagere på sykdom selv om du alltid har vært snill og omsorgsfull og etter beste evne forsøkt å skjerme barna fra sykdommen. Bare noen tanker fra meg - men jeg kjenner jo som sagt hverken deg eller din sønn!

Har sammarbeidet med alle instanser lenge,men akkuratt nå er jeg uenig,så det ble jo tvang uansett.

Nå vil jeg bare at de skal la oss være i fred i sommer,det hadde jeg sett frem til,men den gang ei.

Sønnen min går ikke på noe gruppe,der foreldrene har psykiske problemer.