Sosialstønad og boliglån

[Gjest antony]

Dersom man ikke orker å gå mer til behandling, og trygdekontoret ikke vil betale ut tidsbegrenset uføretrygd, så er det sosialkontoret neste.

Dersom man har lån på boligen sin - må man da selge boligen sin, komme seg over på det private leiemarkedet og bruke opp de pengene man satt igjen med etter boligsalget - for å få utbetalt sosialstønad, eller vil sosialkontoret eller husbanken dekke lånerentene gjennom ordningen med bostøtte?

Kan man selv finne et sted å bo - eller må man bo på et sted som kommunen bestemmer?

[Gjest wilfred]

Sorry, det var meg som skrev denne tråden også. Glemte bare å endre nicket!

[Gjest Geir]

Som et utgangspunkt kan det ikke kreves at sosialtjenesten yter stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare.

(Ps! Det står mye mer der, det finnes unntak.)

Direkte sitat fra: Rundskriv I-45/98

Send en mail hit og be om å få rundskrivet tilsendt i posten, det er gratis.

[email protected]

[Gjest wilfred]

Som et utgangspunkt kan det ikke kreves at sosialtjenesten yter stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare.

(Ps! Det står mye mer der, det finnes unntak.)

Direkte sitat fra: Rundskriv I-45/98

Send en mail hit og be om å få rundskrivet tilsendt i posten, det er gratis.

[email protected]

Takk for I-45/98.

Den sier videre:

Boutgifter

Løpende utgifter til bolig, så som husleie, faste boutgifter i borettslag eller sameier o l er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand, og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.

Dersom boligstandarden er høy, boligens verdi må antas å stige, eller søkeren er kommet i økonomiske vanskeligheter til tross for god inntekt, kan det være rimelig å gi slik hjelp som lån. Det samme gjelder dersom det gis stønad til betaling av avdrag på boliglån, da nedbetaling av gjeld normalt bidrar til formuesøkning. Dersom sosialtjenesten yter lån til boligformål, kan lånet i samsvar med vanlig praksis sikres med pant i boligen.

Sosialtjenesten kan forlange at boutgifter dokumenteres med kontrakter og kvitteringer.

Som et utgangspunkt kan det ikke kreves at sosialtjenesten yter stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare. Dersom boutgiftene er så høye at søkeren ikke kan betjene disse selv, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet til selvforsørgelse. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard i forhold til søkerens behov. Dersom det generelle kostnadsnivået i kommunen på det aktuelle tidspunkt er slik at søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv, må det aksepteres at sosialtjenesten dekker boutgifter som er høyere en det stønadsmottakeren antas å bli i stand til å betale.

Ved krav om reduksjon av boutgifter, må det vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til forholdet mellom boliggjeld og den pris som realistisk kan oppnås ved salg. Da flytting kan være en belastning i seg selv, bør det være overveiende sannsynlig at salg eller bytte av bolig bedrer søkerens situasjon før dette kreves. Det må også påses at salg eller bytte av bolig ikke påfører søkeren eller dennes familie alvorlige sosiale problemer. Det kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.

[Gjest Geir]

Takk for I-45/98.

Den sier videre:

Boutgifter

Løpende utgifter til bolig, så som husleie, faste boutgifter i borettslag eller sameier o l er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand, og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.

Dersom boligstandarden er høy, boligens verdi må antas å stige, eller søkeren er kommet i økonomiske vanskeligheter til tross for god inntekt, kan det være rimelig å gi slik hjelp som lån. Det samme gjelder dersom det gis stønad til betaling av avdrag på boliglån, da nedbetaling av gjeld normalt bidrar til formuesøkning. Dersom sosialtjenesten yter lån til boligformål, kan lånet i samsvar med vanlig praksis sikres med pant i boligen.

Sosialtjenesten kan forlange at boutgifter dokumenteres med kontrakter og kvitteringer.

Som et utgangspunkt kan det ikke kreves at sosialtjenesten yter stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare. Dersom boutgiftene er så høye at søkeren ikke kan betjene disse selv, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet til selvforsørgelse. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard i forhold til søkerens behov. Dersom det generelle kostnadsnivået i kommunen på det aktuelle tidspunkt er slik at søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv, må det aksepteres at sosialtjenesten dekker boutgifter som er høyere en det stønadsmottakeren antas å bli i stand til å betale.

Ved krav om reduksjon av boutgifter, må det vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til forholdet mellom boliggjeld og den pris som realistisk kan oppnås ved salg. Da flytting kan være en belastning i seg selv, bør det være overveiende sannsynlig at salg eller bytte av bolig bedrer søkerens situasjon før dette kreves. Det må også påses at salg eller bytte av bolig ikke påfører søkeren eller dennes familie alvorlige sosiale problemer. Det kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.

Det er ordrett ja.

Eg har den i papirform.

Kor fant du den på nett?

Har du link?

På forhånd takk.

[Gjest wilfred]

Det er ordrett ja.

Eg har den i papirform.

Kor fant du den på nett?

Har du link?

På forhånd takk.

Jeg søkte på "Rundskriv I-45/98" i www.google.com. Dette var den første som kom opp:

http://home.c2i.net/afo-oslo/rundskriv.html

Takk til deg!

[Gjest Geir]

Jeg søkte på "Rundskriv I-45/98" i www.google.com. Dette var den første som kom opp:

http://home.c2i.net/afo-oslo/rundskriv.html

Takk til deg!

Takk til deg også.

Håper det ordner seg for deg.

[Gjest renter ja, avdrag nei]

Takk for I-45/98.

Den sier videre:

Boutgifter

Løpende utgifter til bolig, så som husleie, faste boutgifter i borettslag eller sameier o l er en del av livsoppholdet. Hjelp til betaling av renter på boliglån må som regel vurderes på samme måte. Boligen bør være i god stand, og ha en nøktern standard som er tilpasset husholdningens størrelse og sammensetning.

Dersom boligstandarden er høy, boligens verdi må antas å stige, eller søkeren er kommet i økonomiske vanskeligheter til tross for god inntekt, kan det være rimelig å gi slik hjelp som lån. Det samme gjelder dersom det gis stønad til betaling av avdrag på boliglån, da nedbetaling av gjeld normalt bidrar til formuesøkning. Dersom sosialtjenesten yter lån til boligformål, kan lånet i samsvar med vanlig praksis sikres med pant i boligen.

Sosialtjenesten kan forlange at boutgifter dokumenteres med kontrakter og kvitteringer.

Som et utgangspunkt kan det ikke kreves at sosialtjenesten yter stønad til å opprettholde en boligstandard som vedkommende ikke har inntekt til å klare. Dersom boutgiftene er så høye at søkeren ikke kan betjene disse selv, kan sosialtjenesten stille vilkår om at boutgiftene reduseres. Dette kan innebære at vedkommende må bytte bolig. Bytte av bolig er særlig aktuelt i tilfeller der lavere boutgifter er av betydning for vedkommendes mulighet til selvforsørgelse. Det må i denne sammenheng tas hensyn til boligens standard i forhold til søkerens behov. Dersom det generelle kostnadsnivået i kommunen på det aktuelle tidspunkt er slik at søkeren ikke har mulighet til å finne en bolig innenfor en kostnadsramme vedkommende kan klare selv, må det aksepteres at sosialtjenesten dekker boutgifter som er høyere en det stønadsmottakeren antas å bli i stand til å betale.

Ved krav om reduksjon av boutgifter, må det vurderes hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser et eventuelt boligbytte vil få. Det må blant annet tas hensyn til forholdet mellom boliggjeld og den pris som realistisk kan oppnås ved salg. Da flytting kan være en belastning i seg selv, bør det være overveiende sannsynlig at salg eller bytte av bolig bedrer søkerens situasjon før dette kreves. Det må også påses at salg eller bytte av bolig ikke påfører søkeren eller dennes familie alvorlige sosiale problemer. Det kan i enkelte situasjoner være åpenbart urimelig å kreve bytte av bolig.

Renter på boliglånet er jo greit, problemet er at man sikkert også har avdrag på boliglånet, og _det_ er det sjelden sosialtjenesten dekker. Man kan selvfølgelig søke om avdragsfrihet på lånet en periode, men det er en begrenset periode de fleste banker er villige til å gi det.

[Gjest renter ja, avdrag nei]

Det kommer helt an på hvilken kommune du bor i. I noen kommuner blir du tvunget til å selge hvis boutgiftene dine er for store, i noen kommuner kan du få dekket renter, men må be om avdragsfrihet i banken, i noen kommuner synes de det er greit med både renter og avdrag (også fordi det ofte er billigere enn leiemarkedet). Generelt sett skal vel ikke avdrag godkjennes da det er med på å øke din formue og ytelser etter lov om sosiale tjenester ikke skal bidra til å øke formue, men kun til å sørge for ens livsopphold.