Hvorfor tror nyutdannede at de er verdensmestere

[Gjest vis ydmykhet]

Ja, ærlig talt, så synes jeg at lærere fortjener ros for at de i det hele tatt orker å være lærere.

Jeg kunne ikke tenke meg en værre jobb.

Hilsen

Jeg roser nok mere enn noen annen når jeg ser de fortjener det men å rose noen som bare undervurderer foreldrene gjør jeg ikke.

[Gjest mandolina]

Jeg roser nok mere enn noen annen når jeg ser de fortjener det men å rose noen som bare undervurderer foreldrene gjør jeg ikke.

Kanskje det er du som er forutinntatt til nyutdannede lærere.

Stor erfaring har du jo ikke å bygge på, når du bare har to forholds små barn i skolen.

Hilsen

[laban]

Du sier selv at ikke _alle_ nyutdannede er slik.

Jeg skal love deg at det motsatte også gjelder: Erfaren trenger ikke være synonymt med lyttende, smart og dyktig.

En årsak til at nyutdannede kan virke ivrigere på å "blande inn" hjelpeapparatet, er at de har lært at dette er den korrekte veien å gå. Etter å ha forsøkt dette noen ganger - spesielt hvis det ikke kommer noe særlig utav det - kan det vel tenkes at lærerne synes de kjenner slike situasjoner godt nok til å ta fatt i dem selv, uten å rute dem innom f.eks. PPT. Men det er ikke sikkert at ydmykhet er årsaken, det kan også hende at de har funnet ut at systemet virker såpass dårlig (noe det dessverre gjør enkelte steder) at de like gjerne kan gå utenom det.

Jeg tror i hvert fall ikke at evnen til å samarbeide med foreldre er noe som henger entydig sammen med alder eller erfaring.

[skal]

Kan det være at du henvender deg anderledes til en nyutaddet enn en erfaren? Min erfaring er at om man møter mennesker med respekt og en passe porsjon ydmykhet, så får man ofte det samme tilbake.

Prøver man å overkjøre eller la det skinne tydelig igjennom at "du må høre på meg for jeg har mer erfaring enn deg" så er sjansen større for å bli møtt med mangel på respekt og ydmykhet tilbake.

[Gjest vis ydmykhet]

Kanskje det er du som er forutinntatt til nyutdannede lærere.

Stor erfaring har du jo ikke å bygge på, når du bare har to forholds små barn i skolen.

Hilsen

Min mor er lærer og har jobbet som det nå snart i 40 år. Hun sa at det smarteste hun har gjort noen gang var den gangen hun begynte å ta foreldrene skikkelig på alvor. Kanskje en tankevekker for dagens skole?

[Persille1365381127]

Ja det er greit men dere burde også høre litt mere på foreldrene som tross alt kjenner barnet sitt best.

Og foreldre må bli litt flinkere til å se at de kanskje ikke alltid er verdensmestere de heller

Det kan jo hende at en lærer faktisk kan noe du ikke kan, selv om det er dine barn.

[Persille1365381127]

Du sier selv at ikke _alle_ nyutdannede er slik.

Jeg skal love deg at det motsatte også gjelder: Erfaren trenger ikke være synonymt med lyttende, smart og dyktig.

En årsak til at nyutdannede kan virke ivrigere på å "blande inn" hjelpeapparatet, er at de har lært at dette er den korrekte veien å gå. Etter å ha forsøkt dette noen ganger - spesielt hvis det ikke kommer noe særlig utav det - kan det vel tenkes at lærerne synes de kjenner slike situasjoner godt nok til å ta fatt i dem selv, uten å rute dem innom f.eks. PPT. Men det er ikke sikkert at ydmykhet er årsaken, det kan også hende at de har funnet ut at systemet virker såpass dårlig (noe det dessverre gjør enkelte steder) at de like gjerne kan gå utenom det.

Jeg tror i hvert fall ikke at evnen til å samarbeide med foreldre er noe som henger entydig sammen med alder eller erfaring.

''Jeg tror i hvert fall ikke at evnen til å samarbeide med foreldre er noe som henger entydig sammen med alder eller erfaring.''

Jeg tør påsta at det nesten ikke har noe med verken alder eller erfaring å gjøre - men generell evne til samarbeid, altså en personlig egenskap.

[Persille1365381127]

Min mor er lærer og har jobbet som det nå snart i 40 år. Hun sa at det smarteste hun har gjort noen gang var den gangen hun begynte å ta foreldrene skikkelig på alvor. Kanskje en tankevekker for dagens skole?

Jeg føler egentlig at det sier mer om moren din enn lærerne generelt.

Tror det er _svært få_ lærere som ikke tar foreldre på alvor.

[Gjest vis ydmykhet]

Jeg føler egentlig at det sier mer om moren din enn lærerne generelt.

Tror det er _svært få_ lærere som ikke tar foreldre på alvor.

Hva skulle så det si?Hun trodde i mange år at det som pedagogikken sto for var riktig. Etter mange års erfaring med tidkrevende mæter og diskusjoner med foreldre så hun hvor dumt det er å alltid skulle forvsvare det man gjør. I mange tilfeller er det faktisk lurt å gjøre som foreldrene mener er best selv om man som lærer er uenig, stolt eller hva det så måtte være.

[Katt-ja]

OVER èn kam. :-)

''OVER èn kam. :-)''

Der tar du feil, gitt! Accenten er den andre veien,- akkurat som "typisk" skrev...

[Mrs. Wallace]

Det er ikkje min erfaring, eg har opplevd de fleste nyutdanna som lyttende, lærevillige og ydmyke.

Men det er endel foreldre som absolutt burde vært mer ydmyke og stolt på lærerens dømmekraft, men det varierer sjølsagt mye fra person til person.

''Men det er endel foreldre som absolutt burde vært mer ydmyke og stolt på lærerens dømmekraft, men det varierer sjølsagt mye fra person til person.''

Godt poeng, Geir.

[Persille1365381127]

Hva skulle så det si?Hun trodde i mange år at det som pedagogikken sto for var riktig. Etter mange års erfaring med tidkrevende mæter og diskusjoner med foreldre så hun hvor dumt det er å alltid skulle forvsvare det man gjør. I mange tilfeller er det faktisk lurt å gjøre som foreldrene mener er best selv om man som lærer er uenig, stolt eller hva det så måtte være.

''I mange tilfeller er det faktisk lurt å gjøre som foreldrene mener er best selv om man som lærer er uenig, stolt eller hva det så måtte være.''

Det kan godt være, men i flere tilfeller er det viktigere å se på hva som er barnets beste.

Hva foreldrene ønsker er underordnet dersom man som fagperson ser at det ikke er til barnets beste.

[Gjest mandolina]

Min mor er lærer og har jobbet som det nå snart i 40 år. Hun sa at det smarteste hun har gjort noen gang var den gangen hun begynte å ta foreldrene skikkelig på alvor. Kanskje en tankevekker for dagens skole?

Ja, ja det er jo ganske stor forskjell på at lærene lytter til foreldre og ta de på alvor, og at foreldrene krever at undervisningsarbeidet skal foregå på¨akkurart den eller den måten, for det er til det beste for nettopp mitt barn.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Kan det være at du henvender deg anderledes til en nyutaddet enn en erfaren? Min erfaring er at om man møter mennesker med respekt og en passe porsjon ydmykhet, så får man ofte det samme tilbake.

Prøver man å overkjøre eller la det skinne tydelig igjennom at "du må høre på meg for jeg har mer erfaring enn deg" så er sjansen større for å bli møtt med mangel på respekt og ydmykhet tilbake.

Det var fornuftige ord.

Hilsen

[Gjest vis ydmykhet]

''I mange tilfeller er det faktisk lurt å gjøre som foreldrene mener er best selv om man som lærer er uenig, stolt eller hva det så måtte være.''

Det kan godt være, men i flere tilfeller er det viktigere å se på hva som er barnets beste.

Hva foreldrene ønsker er underordnet dersom man som fagperson ser at det ikke er til barnets beste.

Så til mitt tilfelle. Min datter sa det var så vanskelig å skjønne hva læreren sa p.g.a hun hadde en helt annen dialekt enn hva vi har her i byen. Min datter har ikke så godt språkøre og hun fikk derfor ikke med seg beskjeder p.g.a dette. Greit nok at man skal få snakke dialekt men når barna ikke skjønner den og misforstår mye bare p.g.a dialekten så blir det feil. Denne læreren ville ikke legge om nei så lenge vi ba om det men hun kunne klage på at vår datter ikke alltid gjorde som hun sa. Etter diverse møter med skolen og etter vi klagde til ppt så begynte læreren å snakke bokmålsord og min datter begynte da å få med seg alt hva som ble sagt.

Mener du at det var til barnets beste og måtte vente i nesten et år før hun fikk en lærer som kunne gjøre seg bedre forstått?

[Gjest mandolina]

Så til mitt tilfelle. Min datter sa det var så vanskelig å skjønne hva læreren sa p.g.a hun hadde en helt annen dialekt enn hva vi har her i byen. Min datter har ikke så godt språkøre og hun fikk derfor ikke med seg beskjeder p.g.a dette. Greit nok at man skal få snakke dialekt men når barna ikke skjønner den og misforstår mye bare p.g.a dialekten så blir det feil. Denne læreren ville ikke legge om nei så lenge vi ba om det men hun kunne klage på at vår datter ikke alltid gjorde som hun sa. Etter diverse møter med skolen og etter vi klagde til ppt så begynte læreren å snakke bokmålsord og min datter begynte da å få med seg alt hva som ble sagt.

Mener du at det var til barnets beste og måtte vente i nesten et år før hun fikk en lærer som kunne gjøre seg bedre forstått?

På grunnlag av denne ene historien, kan du ikke gereralisere og si at alle nyutdannede er verdensmestre. Det bir for flaut.

Å kalle denne ene læreinnen for verdensmester fordi hun ville bruke sin dialekt, blir en overdrivelse av dimensjoner.

Hilsen

[Gjest vis ydmykhet]

På grunnlag av denne ene historien, kan du ikke gereralisere og si at alle nyutdannede er verdensmestre. Det bir for flaut.

Å kalle denne ene læreinnen for verdensmester fordi hun ville bruke sin dialekt, blir en overdrivelse av dimensjoner.

Hilsen

Nå kjenner jeg også flere lærere og andre foreldre som mener akkuratt det samme som meg så jeg vet det er mange som ville vært enige med meg. Jeg kunne nevnt mange lignende eksempler.

[Gjest jattattattatta]

Og foreldre må bli litt flinkere til å se at de kanskje ikke alltid er verdensmestere de heller

Det kan jo hende at en lærer faktisk kan noe du ikke kan, selv om det er dine barn.

Bra sagt!

[morsan]

''OVER èn kam. :-)''

Der tar du feil, gitt! Accenten er den andre veien,- akkurat som "typisk" skrev...

Tror poenget hans var å rette på preposisjonen og ikke aksenten;-)

[Katt-ja]

Tror poenget hans var å rette på preposisjonen og ikke aksenten;-)

Ah,- ja nå ser jeg den... (og hvordan kunne jeg unngå å se det når det var skrevet med store bokstaver...himmel og hav!)

Litt vittig da at han byttet ut én feil med en annen :-)