Religiøsitet

[Gjest]

Freud sa det var fordi man savnet far man trodde på Gud, mens Lenin mente det var opium til folket.

Hvorfor er noen religiøse? Hvorfor tror noen på noe guddommelig?

[Aliza1365380759]

Min teori er at mange mennesker har et behov for å tro at det er en "mening" bak tilværelsen, at det er noe som er større en dem "der ute", og at dette "noe" kan hjelpe og støtte en gjennom livsoverganger.

[Gjest]

Min teori er at mange mennesker har et behov for å tro at det er en "mening" bak tilværelsen, at det er noe som er større en dem "der ute", og at dette "noe" kan hjelpe og støtte en gjennom livsoverganger.

Men hvorfor det, tror du?

Er det rett og slett bare fordi det er sånn menneskepsyken har endt opp med å fungere?

[Gjest Geir]

De frykter døden!

[Gjest]

De frykter døden!

Men religion går ut på mer enn etterlivet...

[Aliza1365380759]

Men hvorfor det, tror du?

Er det rett og slett bare fordi det er sånn menneskepsyken har endt opp med å fungere?

Forøvrig mente Freud at religiøse ideer ikke kommer fra gud(er), for gud(er) eksisterer ikke, religiøse ideer kommer fra overtro. Religiøs oppførsel likner alltid mental sykdom, og religiøsitet bli en slags kollektiv nevrose. Det var heller ikke Lenin som sa religion er som opium for folket, men Marx.

[Aliza1365380759]

Men hvorfor det, tror du?

Er det rett og slett bare fordi det er sånn menneskepsyken har endt opp med å fungere?

Det er et iboende menneskelig behov. Religion kan ikke eksistere uten mennesket.

[Aliza1365380759]

Hm, trodde Marx'ern var for fornuftig til å si det. =)

Hehe, nei, det var han nok ikke.. Marx mente at religion er ren illusjon, og at religion har onde konsekvenser. Det er den mest ekstreme formen for ideologi, et trossystem som har som eneste mål å gi grunner - unnskyldninger - for å holde samfunnet akkurat slik undertrykkerne vil ha det. Religion er så fullstendig økonomiavhengig at det er meningsløst å betrakte noen av dens doktriner eller tro på dens egne meritter. Disse doktrinene er forskjellige fra religion til religion, men fordi religion alltid er ideologisk, er den alltid et resultat av bare en ting: det sosiale liv som det materielle og økonomiske har formet. Marx hevder at troen på gud(er) bare er et uheldig biprodukt av klassekampen, noe som bare bør gis opp med forakt.

[Gjest Aimabel]

Fordi livet virker mer meningsfylt om det finnes noe større utenfor våre liv?

[Aliza1365380759]

Har det noen funksjon da? Evnen til å være religiøs?

Religiøsitet er ikke en evne for meg, det er et av de iboende menneskelige elementene som skiller mennesker fra dyr. Religion fungerer som en slags "krykke" (ikke i negativ forstand), som kan gi støtte i vanskelige situasjoner, mening til hendelser, og den gir en mulighet til å kunne overføre "skyld"/årsak osv til en større sammenheng som en selv ikke har kontroll over.

[Aliza1365380759]

Marx var smart han, men her syns det å bevege seg mer over i hatsfilosofi.

Religion kan føre folk sammen, og bryte klasseskillet.

Ja, Marx er blant de som har hatt teorier på religioner som har uttalt seg i mest "negativ forstand", i form av at hans forakt for relgiion lyser igjennom det han har skrevet/sagt om temaet.

[Aliza1365380759]

Marx var smart han, men her syns det å bevege seg mer over i hatsfilosofi.

Religion kan føre folk sammen, og bryte klasseskillet.

Men samtidig er jo religion også i stand til å bygge opp klasseskiller, f.eks bruk av ulike kaster innen mange hinduistiske tradisjoner.

[Gjest Aimabel]

Men da handler det om mening. Hvorfor trenger vi egentlig mer mening?

Er det fornuftig?

Tja, si det... Mange blir jo religiøse etter å ha vært igjennom en vanskelig tid. Da gir vel troen dem håp og støtte gjennom det vanskelige. Kanskje man ikke føler seg så ensom. Hvis de synes alt er meningsløst der og da, så kan det kanskje hjelpe å tro på at det er en mening bak det, og at man er en del av noe større?

Ellers tenker jeg at mennesket er såpass intelligent vesen at det grubler over saker og ting, og at det har veldig behov for å finne fornuft og svar. Da kan religionene gi svar.

[Aliza1365380759]

Dette var bra. =)

Men er det egentlig bra strategi å bruke denne "krykken" din, nemlig å overføre mye av det personlige ansvaret over i the great scene of things?

Jeg vil snare "nei" her, noe som minner meg på hva Freud sa om religion og nevroser...

Jeg har ingen formening om det er bra eller dårlig, men rent psykologisk er det lettere å takle problemer/negative hendelser hvis man kan gi et eksternt element ansvaret/skylden, fordi da er det jo ikke "din" feil, men "noen andres".

[Gjest Aimabel]

Jeg har ingen formening om det er bra eller dårlig, men rent psykologisk er det lettere å takle problemer/negative hendelser hvis man kan gi et eksternt element ansvaret/skylden, fordi da er det jo ikke "din" feil, men "noen andres".

Ja, men det brukes jo også i positiv forstand. Som f.eks kan en kristen person takke gud for at h*n fikk støtte og hjelp til å komme seg igjennom en vanskelig tid, mens vedkommende kanskje skulle tatt æren for det selv? Eller?

[Gjest Geir]

Men religion går ut på mer enn etterlivet...

Joda, men sånn er det bare!

[Aliza1365380759]

Det tror jeg blir avhengig av type religion. Protestantismen førte jo f.eks. mye av prestens makt ut til "de troende" (i motsetning til katolisismen før Luther). Og dette smaker vel litt sosialisme?

Ja, selvsagt vil det variere etter hvilken religion man snakker om, det er jo nettopp derfor en definisjon av religion og religiøsitet ikke har fått enighet foreløpig. Først må man jo bli enige om man skal se på funksjonen av religion (funksjonell definisjon), eller hva religion _er_ (substansiell), eller om man må se bort fra begge deler. I skrivende stund er det ca 50 religionsdefinisjoner som er allment anerkjent, og rundt 18 av disse er høyst aktuelle. Hvorvidt protestantismen "smaker av" sosialisme har jeg ingen formening om, da jeg rett og slett ikke har gått protestantismen så nøye etter i sømmene

[Aliza1365380759]

Ja, men det brukes jo også i positiv forstand. Som f.eks kan en kristen person takke gud for at h*n fikk støtte og hjelp til å komme seg igjennom en vanskelig tid, mens vedkommende kanskje skulle tatt æren for det selv? Eller?

Joda, det funker selvsagt andre veien også, men generelt har mennesker større tilbøyelighet til å overføre negative hendelser til utenforstående, mens positive er "ens egen" fortjeneste. Det er ikke dermed sagt at f.eks kristne IKKE takker Gud for positive hendelser hvor tanken er at Gud har hatt innvirkning.

[Gjest Aimabel]

''Tja, si det... Mange blir jo religiøse etter å ha vært igjennom en vanskelig tid. Da gir vel troen dem håp og støtte gjennom det vanskelige. Kanskje man ikke føler seg så ensom. Hvis de synes alt er meningsløst der og da, så kan det kanskje hjelpe å tro på at det er en mening bak det, og at man er en del av noe større?''

Akkurat som hvis man er psykotisk og ensom, så begynner man å lage seg fantasivesener... hehe? =) Var ikke den festlig =)

''Ellers tenker jeg at mennesket er såpass intelligent vesen at det grubler over saker og ting, og at det har veldig behov for å finne fornuft og svar. Da kan religionene gi svar.''

Religion gir vel ikke mer svar enn hva som helst annet? Man vil alltids kunne stille nye spørsmål til de svarene man får. Ta kristendommen; hva finnes utenfor Gud? Hva er Gud?

Jeg har forsøkt å spørre om det samme på religionsforum, ikke for å være frekk eller noe sånt, men fordi jeg virkelig lurer på det. Men da blir de alltid veldig sure, og svarer unnvikende....

[Gjest Aimabel]

Joda, det funker selvsagt andre veien også, men generelt har mennesker større tilbøyelighet til å overføre negative hendelser til utenforstående, mens positive er "ens egen" fortjeneste. Det er ikke dermed sagt at f.eks kristne IKKE takker Gud for positive hendelser hvor tanken er at Gud har hatt innvirkning.

Har inntrykk av at det er de som tviler som bebreider gud for krig og dødsfall, de som er veldig religiøse har gjerne andre svar på hvorfor slikt skjer....?