Religiøsitet

[Aliza1365380759]

Hva med arvesynden? Mennesket er _født_ syndig? Syns du det er å overlate ansvaret til noen andre?

=)

Arvesynden er vel for de kristne tradisjoner som har tanker om det mer en bot for menneskets første brudd med Gud, og har ingenting med overføring av ansvar til andre å gjøre.

[Gjest Geir]

Men da er vi ikke enige om hva religion er engang da. Skal jeg lage en ny tråd om det?

''Skal jeg lage en ny tråd om det?''

Du har brukt opp kvoten din for i dag! :-)

[Aliza1365380759]

Har inntrykk av at det er de som tviler som bebreider gud for krig og dødsfall, de som er veldig religiøse har gjerne andre svar på hvorfor slikt skjer....?

Det er forskjell på bebreidelse og tanker om at "det er Guds vilje", og at man derfor ikke kunne ha gjort noe fra eller til. Og det kommer vel også an på hvem man definerer som "veldig religiøse".

[Gjest Aimabel]

Intet intelligent vesen kan vel påstå at en religion på en sannferdig måte avbilder virkeligheten?

Men hva er galt med å trøste seg med fader vår? Bedre det enn flasken?

=)

Jeg tror ihvertfall ikke at vi ville blitt noe lykkeligere mennesker om vitenskapen kom så langt at den kunne gi svar på alt vi lurer på.

[Aliza1365380759]

Men da er vi ikke enige om hva religion er engang da. Skal jeg lage en ny tråd om det?

Hehe, jeg er ikke enig med meg selv om hva religion er heller, så fra meg vil du ikke få noe "endelig" svar uansett hvor mange tråder du lager om temaet, dessverre

[Gjest Geir]

Ble litt sliten... må ha en pause =P

Du trenger ihvertfall ikkje en tenkepause. he.he..

[Aliza1365380759]

Joda... det har det... arvesynden henger nøye sammen med troen på den frie vilje...

I mange natursamfunn tror de jo på skjebnen - og er ikke det å fraskrive seg ansvar over på noe større så vet ikke jeg.

Så etter min mening stemmer det du sier ikke for kristendom, selv om det kan passe for f.eks. en naturreligion.

Du må skille mellom arvesynd som den synden som fjernes i dåpen, og "personlig" synd, som er et resultat av dette første bruddet med Gud, hvor mennesket får en større tilbøyelighet til å synde, eller har ødelagt forholdet til Gud og dermed blir syndig av natur (det er alt etter hvilken kristen tradisjon en snakker ut fra). Personlig synd er et resultat av fri vilje, og det samme er det første bruddet med Gud, men det er ikke dermed sagt at det er Gud som får skylden når mennsker synder.

[Aliza1365380759]

Det er jo det jeg mener. At mennesket har skylden og skal straffes for det. Hadde feilen vært Guds ville han vel ikke straffet.

Dette gjør at jeg ikke kan se på kristendom som noe som overlater ansvaret til noe større/høyere.

Men dåpen er da ingen straff..? Og den kristne Gud er heller ikke "straffende", da de fleste kristne stortsett forholder seg til den kjærlige og tilgivende Gud de finner i Det nye testamentet, ikke den straffende Gud de finner i Det gamle testamentet. Og selv om jeg mener at religiøse, på samme måte som alle andre mennesker, har stor tilbøyelighet til å overføre "ansvar" til utenforstående, i et kristent tilfelle Gud, har jeg vel aldri hevdet at alle religiøse gjør dette i alle tilfeller av negative hendelser..? Det er forskjell på å tenke at noe er "Guds vilje" og å overlate hele ansvaret til utenforstående. Jeg tror rett og slett du tror jeg uttaler meg om alle kristne som en homogen gruppe, noe jeg ikke gjør. Noen kristne overfører sikkert alt ansvar til utenforstående, dvs Gud, på samme måte som religiøse som følger andre tradisjoner kan gjøre det, men jeg hevder ikke at alle religiøse, verken kristne eller andre, overfører alt ansvar til utenforstående. Religion for meg er et generelt begrep, det er ikke ensbetydende med kristendom, og jeg snakker heller ikke om kristendom som én størrelse.

[Aliza1365380759]

Nei. Sant.

Men kristendommen innførte faktisk begrepet "fri vilje". I antikken hadde man ikke et lignende syn.

Så for meg tenker jeg hele tiden "ansvarliggjøring" når jeg tenker kristendom.

Og om du f.eks. tar ateismen da, så har jo dette sine forgreininger til determinismen. Det var vanlig å tro på determinismen som vitenskapsmann før i tiden.

Så jeg syns ikke det er noe kjennetegn i det hele tatt, det der med å skyve ansvaret over på noe større/høyere (!!!!)

Hvis "fri vilje" ikke var et tema i Antikken, hvorfor har da f.eks Aristoteles drøftet temaet? Og ateisme kan også ses om religion, alt etter hvordan man definerer det. En religionsdefinisjon som krever tro på gud(er) vil jo f.eks ekskludere buddhisme, og dermed vil muligens en religionsdefinisjon som inkluderer buddhisme også åpne for at ateisme kan ses som religion. Og jeg har heller aldri hevdet at ansvarsfraskrivelse karakteriserer religiøse, jeg sa at religiøsitet åpner for _muligheten_ til å overføre "skyld"/årsak osv til en større sammenheng som en selv ikke har kontroll over. Det du hevder at jeg sier, og det jeg faktisk sier er altså to forskjellige ting.

[Aliza1365380759]

Men antikkens mennesker trodde ikke på den frie vilje. Det gjorde de da de ble kristne.

Men ok. Jeg forstår hva du mener.

Men har da ikke "alt" en mulighet til å overføre ansvaret til noe utenfor en selv?

Muligheten for det vil jo være en konsekvens av fri vilje - har man fri vilje har man også muligheten til å overføre ansvaret til noe utenfor en selv.

[Aliza1365380759]

Mens har man ikke fri vilje så det allerede gjort...

Ja, uten fri vilje har en jo inget ansvar for ens handlinger og eventuelle konsekvenser av det.

[Aliza1365380759]

Selv om man ikke egentlig har noe ansvar om man ikke har fri vilje så vil folk likevel holde deg ansvarlig, og du vil oppføre deg som om du hadde hatt ansvar.

Nei, psykologiske forsøk viser at i situasjoner hvor mennesker er fratatt den frie vilje og har andre personer som er ansvarlige,dvs autoritetspersoner, vil mennesket bare utføre ordre og ikke ha tanker om at de selv er ansvarlige. Dette ser man f.eks i The Stanford Prison Experiment og Milgrams studier av gruppepress. (hvorvidt disse forsøkene, som ble utført på 60- og tidlig 70-tall, var etisk forsvarlige er en helt annen sak).

[Aliza1365380759]

Ja, men det blir noe helt annet.

Jeg tenker veldig ofte over at jeg ikke har noen fri vilje.

Nå tror jeg vi har beveget oss såpass fra religionsbegrepet og religiøsitet at jeg ikke har stort mer å bidra med. Hvorvidt du har fri vilje eller ikke kommer vel helt an på dine egne perspektiver.

[Gjest Spekepølse]

fordi de læres opp til at dette er et alternativ når de er barn.

[Gjest Spekepølse]

Jeg tror ihvertfall ikke at vi ville blitt noe lykkeligere mennesker om vitenskapen kom så langt at den kunne gi svar på alt vi lurer på.

vitenskapen har da ikke som mål å gjøre folk lykkeligere eller at de skal ha noen trygghet, slik religioner ofte har.

Vitenskapen er ikke noe "alternativ trosretning" til religion, selv om den vil si at Gud ikke finnes.

Lykken og tryggheten kan man finne andre steder, eller klare seg uten,

[Gjest Aimabel]

vitenskapen har da ikke som mål å gjøre folk lykkeligere eller at de skal ha noen trygghet, slik religioner ofte har.

Vitenskapen er ikke noe "alternativ trosretning" til religion, selv om den vil si at Gud ikke finnes.

Lykken og tryggheten kan man finne andre steder, eller klare seg uten,

Jeg sier ikke at vitenskapen er en alternativ trosretning, jeg sier at religion kan være et alternativ til å finne svar som ikke vitenskapen kan svare på.

[Gjest Aimabel]

Nå er det etter min mening mer vitenskapelig å akseptere tvilen enn å ha svar på alt mulig da...

Det er jo religionene som absolutt skal besvare alt. Mange kristne finner jo svaret på _alt_ i Bibelen.

Med vitenskapen har vi kommer til det punktet der vi sier "dette kan vi ikke vite. det handler om tro, ikke viten".

-"Det er jo religionene som absolutt skal besvare alt. Mange kristne finner jo svaret på _alt_ i Bibelen."

Ja, enig det.

[jubalong70]

Hvorfor skulle det ikke finnes noe gudommelig, da?

Tro handler om nettopp det - tro.

Man tror på at det finnes en høyere makt som "tar litt ansvar".

Ingen vet med sikkerhet om det finnes noe slikt. Noen velger å tro, andre gjør det ikke...

[Gjest cit]

De frykter døden!

''De frykter døden! – Geir''

Vet ikke hvordan det i så fall skal forklares og tviler på at det er virkelig grunn for noen. Men det kan være at noe er redd for hva som eventuelt kommer etter døden. F.eks. er det slik at muslimer må gjøre seg fortjent til et liv i Himmelen. Gode gjerninger må veie tyngre er de onde for at den der vekten skal vippe i deres favør og de blir sluppet inn i himmelen.

[Gjest cit]

''Freud sa det var fordi man savnet far man trodde på Gud, mens Lenin mente det var opium til folket.''

Hvorfor opptatt av Freud og Lenin? Begge var tullinger og har ikke tilført menneskeheten no nyttig.

''Hvorfor er noen religiøse? Hvorfor tror noen på noe guddommelig?''

Hver enkelt religiøs person har nok sin egen begrunnelse. Det er sannsynligvis lettere å finne forklaringen hvis man ser på hvorfor noen mennesker ikke er religiøse. Et fellestrekk som går igjen påfallende ofte er at ikke-religøse (ateister, agnostikere og deister) foretrekker relativ etikk (kan endres over tid, er pragmatisk og skal hele tiden underkastes vurdering om den er holdbar - eksempel: humanetikk), mens religiøse aksepterer absolutt etikk (endrer seg lite eller ingenting over tid, er upragmatisk, levenormer er udiskutable).