spiseforstyrrelse

[Gjest jenteee 23]

Hei! Jeg er en jente som tidligere har hatt ortoreksi. For ett drooyt aar siden broot jeg ut av et forhold og flyttet hjemmefra. Dette medfoorte en sosialisering med folk som innebar at jeg maatte tilpasse meg en del av maten som igjen foorte til overdreven trening. Til slutt ble jeg helt utslitt grunnet plikter , sorg etc. Det endte derfor med at jeg tvangsspiste noe jeg fortsatt gjoor. Klarer ikke bry meg om noe mat lenger og har gaatt opp fra 55 kg til 70 bare paa noen maaneder. Jeg har ogsaa pratet mye om alt som er vanskelig med ulike folk, og mye av det som drev meg til aa spise sunt er borte. Jeg oonsker likevel meg selv tilbake til den verden ettersom det fikk meg gjennom dagen. Objektivt kan det synes lite ideelt aa la maten bli en slik besettelse, men det var meg og jeg kan skrive under paa at selvmedlidenhet og tvangsspising er mye verre. Har hatt en periode med dette ogsaa da jeg var yngre, men da var jeg saa liten at jeg ikke la paa meg. Mitt store spoorsmaal er om det er mulig aa faa samme forhold til mat igjen som da jeg var ortorektisk?

[Cathrine Borchsenius, Klinisk ernæringsfysiolog]

Hei du!

Ortoreksi er en spiseforstyrrelse der man er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat. Det er selvfølgelig bra å spise sunt, men når trangen til å spise sunt tar så mye tid og planlegging at det forstyrrer hverdagslivet ditt er det selvfølgelig et problem. Jeg syns derfor ikke at du skal prøve å få det samme forhold til mat som du hadde da du var ortorektisk!

Som du selv har følt på så henger mat og følelser nøye sammen. Da du var ortorektisk brukte du så mye tanker på det å spise sunt at du "slapp" å tenke på andre ting som kanskje gikk inn på deg. Nå har du vært gjennom en periode med mye tøffe ting, og resultatet er trøstespising og overspising. Dette er du ikke alene om. Det er mange som sliter med akkurat dette problemet i større eller mindre grad. Allerede fra vi er små får vi jo en gjerne en kjeks eller sjokoladebit til trøst hvis vi har slått oss eller er lei oss, og som voksne har mange en tendens til å spise mye/feil hvis de blir stresset, lei seg, sint eller deprimert.

Du sier ikke noe om hvor høy du er, men det er jo ikke vanskelig å se at du har gått opp en del i vekt i løpet av den siste tiden. Jeg skjønner at du ikke trives med dette. Men en ting som er positivt er jo at du føler at du har fått pratet mye med andre om hva det var som fikk deg til å være ortorektisk, og at den ekstreme trangen til å spise sunt er mye mindre. Og det er jo bra! Nå gjelder det bare å også komme seg bort fra trangen til å overspise. Og egentlig er jo dette to sider av samme sak, nemlig at du har følelser som du forsøker å løse gjennom mat/spising. Den beste måten å komme seg videre på er nok samtaleterapi. Mitt forslag er derfor at du tar kontakt med noen du kan prate med slik at du kan komme deg videre til en hverdag uten ortoreksi og overspising. Det kan nok også være fint for deg å trene, men da selvfølgelig ikke altfor ekstremt. Trening vil føre til frigjøring av hormoner som gir deg både overskudd og en følelse av glede samtidig som det gjør det lettere for deg å komme tilbake til en vekt som passer høyden din.

Ønsker deg lykke til videre!