Tålmodighet gir resultat?

[Gjest Lilje30]

I mars traff jeg en mann (34) fra nettet, selv er jeg 30 år. Vi har vært på 3 date til nå og har det veldig hyggelig sammen. Det nærmeste fysisk kontakt jeg har hatt med han er hei og hadet klem som jeg faltisk gir "hvem som helst". Jeg er blitt "advart" av han om at det kan ta lang tid før han tørr å ta det steget. Han har hatt en kjæreste på slutten av ungdomstida, etter det har han vært singel.

Han er kjempeusikker rundt jenter og jeg tror det kan tillegges hans kjempe kristne oppdragelse. Han er oppvokst i bedrehusmiljøet på sørlandet, der kjærlighet og fysisk kontakt med et annet menneske utenfor ekteskap er noe stygt. Foreldrene hans sier til han at de vil møte hans livsledsager etter vielsen, dette blir selvsagt sagt med humor, men det er et snev av alvor. Foreldrene hans er også veldig i mot samboerskap og ville synest det var en stor synd om sønnen kom hjem og sa han skulle bli samboer. Da er det jo trossalt bedre at sønnen deres bor alene og ikke får til å finne kjærligheten, fordi det stilles krav som det er få jenter som ønsker å oppfylle. Jeg hadde aldri turt å gifte meg med en mann jeg ikke viste hvordan var å leve med, jeg holder ikke på med risikosport.

Siden mannen har den bakgrunnen han har og jeg ikke ser på det som mannens oppgave å skulle ro et forhold i havn eller ta initiativet i den retning, har jeg gjort noen spede forsøk på flørt. Jeg prøver å være så forsiktig jeg kan for jeg vet at han er livredd for fysisk kontakt og tar ikke mitt spede forsøk på flørt.

Vi snakker om forhold, hva vi synest er viktig, hvor mange barn vi ønsker oss, hvor vi står nå i forhold til hverandre. Det er spørsmål både jeg og han tar opp. Jeg vet han liker meg og personligheten min, men han er ikke der at han har "sluppet med inn i hjertet", men da må han jo åpne opp hjertet sitt å ville slippe noe inn.

På siste date, satt vi på en benk og pratet. Han sier til meg at i dag er det jo nesten ikke noe grunn til å ha kjæreste for det finnes jo så mye hjelpemidler. Jeg tar det som humor og tull, så jeg sier til han at det har jeg ikke. Videre sier jeg at det er ikke sex jeg savner mest, men en varm og god rygg å krype inntil. Litt senere sier han til meg at han syntes at jeg virket desperat, og at dersom jeg pushet mer nå, som han til å trekke seg unna. Jeg spør han om hvorfor han hadde den oppfatningen og kom frem med den krype inntil ryggen greia og at jeg hadde nevnt at den biologiske klokka mi tikker.

Den siste komntaren er ment litt alvorlig også, men ikke slik at jeg tar hva som helst fordi jeg vil ha barn nå, men jeg har ikke tid å kaste bort tida mi på noen som ikke er interessert. Jeg vet ikke om han er sjenert eller om han faktisk ikke er interessert i meg. Det hender at han skriver eller ringer først, men det er ikke ofte. Jeg ringte til han for 10 dager siden, og har bestemt at han skal ringe meg neste gang, jeg har skrevet meldinger til han i helga, men har bestemt at ballen er hans. Noe ble ødelagt mellom oss da han kalte med desperat, det gjorde slik at jeg ikke tørr å ta så mye initiativ og at han godt kan ta litt initiativ han også.

Det er vondt og vanskelig å sitte her å vente på en telefon eller sms som ikke kommer. Jeg vet at det finnes flere menn der ute, men det er så sjeldent at de jeg liker, faller for meg. Jeg vet ikke om jeg vil bli forelsket i han, for jeg trenger litt følelser og nærkontakt med han før jeg vet hva jeg føler. Nå vet jeg bare at det er en mann jeg liker veldig godt og får meg til å gråte.

Jeg vil være tålmodig og har en udødelig tro på at det skal gi resultat, men jeg blir skuffet gang på¨gang. Er det virkelig så lite elskverdig at ingen vil ha meg. Jeg vil være så tøff at jeg tørr å knipse han ut av livet mitt, men håpet er der fortsatt, fordi jeg er ikke i en situasjon der jeg kan velge og vrake.

[Glimtipper]

Dette er vanskelig for meg å svare på, men jeg skal prøve allikevel.

Grunnen til at det er vanskelig er at jeg aldri hadde "tatt til takke med" en slik mann. Jeg vil ha en mann med lidenskap, som får meg til å føle meg vel, som viser med ord og handling at han liker meg. I tillegg er jeg overhodet ikke kristen og ville funnet det svært ubehagelig om han tok valg basert på religion og hva foreldrene hans mente.

Samtidig forstår jeg deg slik at du faktisk liker denne mannen. Men tenk fram i tid. Hvordan tror du et eventuelt sexliv blir? Hvordan blir familielivet? Skal dere oppdra barna deres til å tro de gjør noe skittent og galt når de gir fysisk kjærlighet til noen? Er han i det hele tatt åpen for samboerskap eller er det egentlig uaktuelt?

Videre tenker jeg at din formening om at du ikke kan "velge og vrake" mest sannsynlig er feil. Du er gjennomtenkt og intelligent, formulerer deg svært godt. Og selv de mest uattraktive menneskene har nok en del muligheter. Selv om det ikke har klaffet fullstendig ennå i forhold til hvem du liker og hvem som liker deg, så synes jeg ikke du skal ta til takke med noen.

Selv tenker jeg at jeg heller lever som singel resten av livet enn med en middelmådig partner.

[Gjest Lilje30]

Dette er vanskelig for meg å svare på, men jeg skal prøve allikevel.

Grunnen til at det er vanskelig er at jeg aldri hadde "tatt til takke med" en slik mann. Jeg vil ha en mann med lidenskap, som får meg til å føle meg vel, som viser med ord og handling at han liker meg. I tillegg er jeg overhodet ikke kristen og ville funnet det svært ubehagelig om han tok valg basert på religion og hva foreldrene hans mente.

Samtidig forstår jeg deg slik at du faktisk liker denne mannen. Men tenk fram i tid. Hvordan tror du et eventuelt sexliv blir? Hvordan blir familielivet? Skal dere oppdra barna deres til å tro de gjør noe skittent og galt når de gir fysisk kjærlighet til noen? Er han i det hele tatt åpen for samboerskap eller er det egentlig uaktuelt?

Videre tenker jeg at din formening om at du ikke kan "velge og vrake" mest sannsynlig er feil. Du er gjennomtenkt og intelligent, formulerer deg svært godt. Og selv de mest uattraktive menneskene har nok en del muligheter. Selv om det ikke har klaffet fullstendig ennå i forhold til hvem du liker og hvem som liker deg, så synes jeg ikke du skal ta til takke med noen.

Selv tenker jeg at jeg heller lever som singel resten av livet enn med en middelmådig partner.

Det er også vanskelig å skrive slike innlegg, fordi man får bare frem bruddstykker av situasjonen. Jeg har tenkt å gi han en sjanse til til å vise hva han vil med dette. Jeg blåser i hva foreldrene hans mener og ikke, for de lever i en helt annen tidsalder. Han har ikke noe speielt god kontakt med foreldrene sine for de vil egentlig bare prate om religion noe som han ikke er innteressert i. Han har hatt en vanskelig oppvekst på grunn av sine overrelgiøse foreldre. Han er oppvokst med himmel/helvete doktriner, men han er kommet seg fint ut av det på mange måter. Noe annet er det med de 3 søskna hans som sliter mye med angst i voksen alder.

Jeg er så antikrist som det omtrent er mulig å bli, og jeg har 0 respekt for mennesker som ødelegger barna sine i jesu navn. Så jeg er veldig spent på egen reaksjon hvis de skulle greie å komme med en dårlig kommentar om meg som person fordi jeg ikke er kristen. Broren hans har vært igjennom det å gifte seg med ei som ikke var kristen nok for foreldrene hans.

Han har så mange gode sider denne mannen, men jeg er veldig betenkt. Jeg ønsker at barna mine skal oppleve å ha to foreldre/voksne i familien som faktisk er glad i hverandre og som greier å vise det for hverandre i hverdagen. Det er jeg i tvil om jeg får til med denne mannen.

Jeg er enig med deg at det er bedre å være alene enn å ta til takke med noe middelmådig. Det er ikke min singeltilværelse som bekymrer meg, men tanken på at jeg ikke skal få oppleve å bli mamma.

[Gjest din sjanse kommer nok]

Her ligger fremtidige konfliktsituasjoner i kø. Min første tanke etter å ha lest innlegget ditt var at i det forholdet vil du aldri bli lykkelig. Han har altfor mye "bedehusbagasje" i kofferten.

[Gjest Lilje30]

Her ligger fremtidige konfliktsituasjoner i kø. Min første tanke etter å ha lest innlegget ditt var at i det forholdet vil du aldri bli lykkelig. Han har altfor mye "bedehusbagasje" i kofferten.

Ja, jeg sitter her å tenker på det samme. Man kan ta så mye avstand man vil fra det, men det er nå bakgrunne hans uansett. Man får ikke slettet noe som er en viktig del av seg selv, for det er slik han er blitt oppdratt.

[Gjest din sjanse kommer nok]

Ja, jeg sitter her å tenker på det samme. Man kan ta så mye avstand man vil fra det, men det er nå bakgrunne hans uansett. Man får ikke slettet noe som er en viktig del av seg selv, for det er slik han er blitt oppdratt.

Du er jo ikke mer enn 30 år. Det er tross alt mange år til den biologiske klokka begynner å tikke fort. Å være singel er mye bedre enn å være i et konfliktfyllt forhold, det er i allefall sikkert!

Ønsker deg lykke til.

[Mrs. Wallace]

Dette er vanskelig for meg å svare på, men jeg skal prøve allikevel.

Grunnen til at det er vanskelig er at jeg aldri hadde "tatt til takke med" en slik mann. Jeg vil ha en mann med lidenskap, som får meg til å føle meg vel, som viser med ord og handling at han liker meg. I tillegg er jeg overhodet ikke kristen og ville funnet det svært ubehagelig om han tok valg basert på religion og hva foreldrene hans mente.

Samtidig forstår jeg deg slik at du faktisk liker denne mannen. Men tenk fram i tid. Hvordan tror du et eventuelt sexliv blir? Hvordan blir familielivet? Skal dere oppdra barna deres til å tro de gjør noe skittent og galt når de gir fysisk kjærlighet til noen? Er han i det hele tatt åpen for samboerskap eller er det egentlig uaktuelt?

Videre tenker jeg at din formening om at du ikke kan "velge og vrake" mest sannsynlig er feil. Du er gjennomtenkt og intelligent, formulerer deg svært godt. Og selv de mest uattraktive menneskene har nok en del muligheter. Selv om det ikke har klaffet fullstendig ennå i forhold til hvem du liker og hvem som liker deg, så synes jeg ikke du skal ta til takke med noen.

Selv tenker jeg at jeg heller lever som singel resten av livet enn med en middelmådig partner.

Godt innlegg, Glimtipper, jeg signerer her, jeg.

Og jeg må dessuten få legge til at en fyr som sa til meg at jeg virket desperat og måtte bakke unna før han trekker seg, ville jeg mistet interesse for rimelig raskt.

[Gjest Lilje30]

Godt innlegg, Glimtipper, jeg signerer her, jeg.

Og jeg må dessuten få legge til at en fyr som sa til meg at jeg virket desperat og måtte bakke unna før han trekker seg, ville jeg mistet interesse for rimelig raskt.

Jeg sa i fra til han senere, hva jeg syntes om den kommentaren. Jeg vet ikke om den gikk helt hjem hos han. Men nå blir det ingenting, fordi jeg kommer ikke til å ta noe initiativ overfor han flere ganger og han kommer ikke til å gjøre det heller. Trist, for han er egentlig en veldig snill mann, men er veldig preget av bedehusoppdragelsen han har fått. Dette tiltross for at han på mange måter tar avstand fra mye av det bedehusmiljøet står for. Det er dette som gjorde at han flyttet langt fra sørlandet. Likevel er det veldig mye han må lære seg, bl.a. hvordan man oppfører seg sammen med en jente. Tanken på at jeg er meget tålmodig overfor han, tror jeg ikke han er klar over.

[Glimtipper]

Godt innlegg, Glimtipper, jeg signerer her, jeg.

Og jeg må dessuten få legge til at en fyr som sa til meg at jeg virket desperat og måtte bakke unna før han trekker seg, ville jeg mistet interesse for rimelig raskt.

Ja, jeg hadde vært ukomfortabel sammen med noen som mener jeg er desperat fordi jeg vil kose og finne noen å tilbringe livet med. Det kan bli stygt senere i forholdet gitt :/

[Gjest hva er en snill mann]

Jeg sa i fra til han senere, hva jeg syntes om den kommentaren. Jeg vet ikke om den gikk helt hjem hos han. Men nå blir det ingenting, fordi jeg kommer ikke til å ta noe initiativ overfor han flere ganger og han kommer ikke til å gjøre det heller. Trist, for han er egentlig en veldig snill mann, men er veldig preget av bedehusoppdragelsen han har fått. Dette tiltross for at han på mange måter tar avstand fra mye av det bedehusmiljøet står for. Det er dette som gjorde at han flyttet langt fra sørlandet. Likevel er det veldig mye han må lære seg, bl.a. hvordan man oppfører seg sammen med en jente. Tanken på at jeg er meget tålmodig overfor han, tror jeg ikke han er klar over.

Hvorfor er han en snill mann? Og hva er det du mener kjennetegner en snill mann?

Jeg levde med en såkalt snill mann i mange år. Var veldig ulykkelig. Nå tenker jag annerledes rundt å være snill.

[Gjest Lilje30]

Hvorfor er han en snill mann? Og hva er det du mener kjennetegner en snill mann?

Jeg levde med en såkalt snill mann i mange år. Var veldig ulykkelig. Nå tenker jag annerledes rundt å være snill.

Der fikk du meg til å tenke litt etter her. Jeg er nok litt for flink til å unnskylde han for det jeg synest er feiltrinn fra han sin side. Nå er ikke jeg bortkjemt med oppmerksomhet fra det motsatte kjønn så det skal ikke så mye til før jeg synest at folk er snille. Jeg er så lei av å være alene og det var ikke dette jeg så for meg da jeg gjorde det slutt med min snille samboer som var snill fra morgen til kveld, men så kjedelig og tafatt. Det er 3år siden det ble slutt.

Min nye virker interessert i meg og spør om mye ang. meg og det virker som han bryr seg. Han tar oppigjen ting som jeg har pratet om og vir gjerne høre videre om det. Han gjør ting jeg setter pris på, rett og slett.

[Elis31]

En som ikke er interessert synes ofte motparten er desperat.

[Gjest Det er nå min mening]

Jeg sa i fra til han senere, hva jeg syntes om den kommentaren. Jeg vet ikke om den gikk helt hjem hos han. Men nå blir det ingenting, fordi jeg kommer ikke til å ta noe initiativ overfor han flere ganger og han kommer ikke til å gjøre det heller. Trist, for han er egentlig en veldig snill mann, men er veldig preget av bedehusoppdragelsen han har fått. Dette tiltross for at han på mange måter tar avstand fra mye av det bedehusmiljøet står for. Det er dette som gjorde at han flyttet langt fra sørlandet. Likevel er det veldig mye han må lære seg, bl.a. hvordan man oppfører seg sammen med en jente. Tanken på at jeg er meget tålmodig overfor han, tror jeg ikke han er klar over.

Nå tror jeg ikke nødvendigvis det er så mye galt med denne mannen selv om han kommer fra bedehusmiljø og har den bakgrunnen han har. At dere to ikke passer så godt sammen kan jeg si meg enig i, men det betyr ikke at det er noe galt med en av dere eller noe en av dere må lære. Han vil helt sikkert kunne få det fint med ei anna jente akkurat på den måten han er, akkurat som du sikkert vil kunne få det fint med en annen gutt akkurat på den måten du er.

[Gjest en som ikke har blitt pappa]

Du er jo ikke mer enn 30 år. Det er tross alt mange år til den biologiske klokka begynner å tikke fort. Å være singel er mye bedre enn å være i et konfliktfyllt forhold, det er i allefall sikkert!

Ønsker deg lykke til.

Det er da ikke så mange år til den tikker fort?

På det året fra en er 36 til en er 37 faller sannsynligheten for å bli gravid med 70%

[laban]

Det er da ikke så mange år til den tikker fort?

På det året fra en er 36 til en er 37 faller sannsynligheten for å bli gravid med 70%

Evt. litt mer nyansert:

Et eller annet sted i perioden mellom 35 år og 40 år, faller fruktbarheten drastisk for de aller fleste kvinner. Akkurat på hvilket tidspunkt det skjer, er individuelt.

Jeg er forøvrig enig med deg i at ikke trådstarter har all verdens tid, akkurat som hun selv hevder. Man skal gjerne rekke å bli litt kjent og "etablert" sammen før man stifter familie.