Gjest dette var kjipt Skrevet 3. juli 2008 Skrevet 3. juli 2008 Huff nå har jeg det kjipt.. Jeg begynte i ny jobb for ca et halvt år siden. Jobben fikk jeg vite om gjennom kontakter (min far kjenner sjefen, og sjefen spurte faren min om jeg kunne tenke meg å søke). I perioden jeg har vært der har jeg fått utrolig mye skryt. Jeg var nyutdannet med null erfaring da jeg begynte, og har alt blitt forfremmet 2 ganger i den korte tiden jeg har vært der. Så har det seg sånn at pga visse omstendigheter har vi nå mistet nesten en fjerdedel av businessen vår. Dersom vi ikke klarer erstatte dette vil det bli nedkjæringer i bemanningen. Det er egentlig en person som er ansatt etter meg i min avdeling, men han er eldre, har enda høyere utdannelse og mere erfaring. Altså er han mer kvalifiserte til jobben enn det jeg egentlig er. Dagen før de ansatte fikk vite om dette "tapet" så var pappa sammen med sjefen min. Sjefen min hadde skrytt meg opp i skyene og sagt at han hadde store planer for meg og at jeg ville få enda mer utfordrende oppgaver. Jeg tenker jo da at han ikke ville sagt det dersom han hadde tenkt å sparke meg. Likevel, til syvende og sist handler alt om penger, og må man så man. Huff jeg elsker jobben min og har IKKE lyst til å slutte! Men samtidig hater jeg og leve i denne usikkerheten. Dersom det blir nedkjæringer skjer isåfall ikke det før til høsten, noe som betyr at jeg må leve i denne usikkerheten leeenge. Jeg tror ikke det nytter å spørre ledelsen om jeg står i fare, ettersom dette er såpass nye nyheter at de sikkert ikke kan svare på det enda. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, bare trengte å få tankene mine ned på "papir". 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.