En kråkes død...

[Gjest mora2]

Dette synes jeg var et fint dikt :0)

Kråken ligger i grøftekant - hele livet kalt for fant.

Dødens skrått ei bryes om - men livet kalt for ond.

En ensom kråkes sult og død - er ingen annens sorg og nød.

Livets farge er til lån - men kråken har blitt gjort til hån.

Dens sorte drakt har alltid skint - men aldri ble det kalt for fint.

Mens noen har en fager røst - for kråken er det ingen trøst.

Fødes i et kråkereir - langt borte fra en keisers leir.

Til alle som ble kalt for rik - kråken kun har sitt skrik.

Mot den den som tynges av sine skatter - kråken retter sin hese latter

Har den i sitt hjerte stikk - for ting den aldri fikk?

For det er en som mye har - uten takk en kråke tar

Noen sier at den stjeler - kråken sier at vi deler.

Langt tilbake i eldre dager - kråken og ble sett som fager

for glemte ting som da ble gjort - ble kråkens røst og prakt tatt bort,

gjerning gjort av dem som var - fremdeles straffen kråken tar

Når en kråke ugang gjør - er det for dens hjerte blør,

Åstjele kan han like godt - allerede straffen har han fått.

Når ting mot den blir gjort - lettest er det å le det bort..

Døden er jo syndens lønn - -ei bes for kråken den siste bønn

Men selv om den er sort og grå - kan vi alle fort forstå,

at denne som vi kaller gud - med sin kråke hat et bud..

For gi til den som intet eier - så kan den finne nye veier.

For når det skitne vaskes bort - alle farger er i sort...

Og den vi kalte urokråke - all vår aks den vil nå våke.

Tom Chr.Møller.

[Mrs. Wallace]

Ubehjelpelig språk og setningsoppbygging, som gjør hele greia ufrivillig komisk. Og det er kanskje ikke meningen?

[Gjest mora2]

Ubehjelpelig språk og setningsoppbygging, som gjør hele greia ufrivillig komisk. Og det er kanskje ikke meningen?

Synes det var fint jeg :0)