Kan ikke fortsette sånn, ny depresjon på vei?

[Gjest Jente31]

Jeg liker ikke denne raske utviklingen hvor jeg blir bare dårligere og dårligere etter hvert som jeg blir bedre kjent med meg selv. Hvor bra er det å "grave" i seg selv, fortid og alt som skjer rundt en for å forstå, slik som dette? Jeg tør ikke ferdes på egen hånd lenger.

Jeg, som alltid har vært så positiv, er i ferd med å bli mer og mer negativ. Nattesøvnen og matinntaket blir dårligere, og avstanden til andre vokser.Jeg har allerede en fraværsdag på jobb grunnet dette. Og - jeg er ihvertfall ikke vant til å ikke tåle å ikke bli tatt på med silkehansker! Det skremmer meg veldig.

Det gjør meg også svært vondt å tenke på at jeg kansje har såret flere her inne, som bare har kommet med velmente råd. Det har iallefall ikke vært min hensikt.

Og hvis det skal være så smertefullt å åpne seg for andre, og se hvilke konsekvenser dette får, så vet jeg ikke om prognosen er så god likevel.

Jeg tror ikke at jeg er ute etter medlidenhet med dette innlegget, da jeg er redd det vil virke mot sin hensikt. Men jeg håper på innspill slik at jeg kan "snu" litt.

Finnes der medikamentell hjelp som kan hjelpe meg gjennom de verste "riene" inntil jeg møter behandler, og finnes der noe annet jeg kan gjøre, slik at denne utviklingen ikke raskt fortsetter denne veien? Kan der være en ny depresjon på vei?

Jeg kan bare ikke bli dårligere nå, pga mine barn. Derfor er behovet for råd større enn noen sinne.

Svært takknemlig for dette.

[frosken]

Har du sjekket om din behandler har ferie nå eller om han muligens er på jobb? I såfall kan du kanskje diskutere dette med ham over telefonen.

[Gjest Jente31]

Har du sjekket om din behandler har ferie nå eller om han muligens er på jobb? I såfall kan du kanskje diskutere dette med ham over telefonen.

Både han og fastlege har ferie.

Jeg står også på venteliste hos psyk.sykepl.

[frosken]

En ting til: Synes du skal la være å bruke energi på å spekulere på om du kan ha såret noen her inne eller komme med "beklagelser" i tilfelle noen har reagert negativt. Du har ikke vært aggressiv eller sett ut til å ha som intensjon å såre noen, så selv om det ofte er en god egenskap å være opptatt av å ta hensyn til andre, så synes jeg kanskje det for deg vil være et poeng å ikke dvele for mye ved dette.

Selvbebreidelser er ofte en del av en slik depressiv "suppetilstand" som du ser ut til å være i akkurat nå.

Forøvrig har jeg lyst til å være uspiselig positiv og si at jeg synes verden er perfekt i dag fordi gnagsåret mitt har grodd så bra at jeg kan starte fjellturen min mandag! Jeg rekker nemlig både å få såret til å gro og få gått inn nye støvler litt før jeg drar (med ca 1 kg gnagsårutstyr i sekken). Tenk å skulle ha fjorten dager for seg selv på vandring i fjellet!

Måtte bare si det, selv om det kanskje var litt lite relevant på forum for psykiatri...*s*

[frosken]

Både han og fastlege har ferie.

Jeg står også på venteliste hos psyk.sykepl.

Ikke krisemaksimer, dvs, ikke tenk at det MÅ skje noe akkurat nå. Som regel må det ikke det, en dag av gangen går, og snart er det august og hverdag igjen både i helsevesenet og ellers.

[Gjest Jente31]

En ting til: Synes du skal la være å bruke energi på å spekulere på om du kan ha såret noen her inne eller komme med "beklagelser" i tilfelle noen har reagert negativt. Du har ikke vært aggressiv eller sett ut til å ha som intensjon å såre noen, så selv om det ofte er en god egenskap å være opptatt av å ta hensyn til andre, så synes jeg kanskje det for deg vil være et poeng å ikke dvele for mye ved dette.

Selvbebreidelser er ofte en del av en slik depressiv "suppetilstand" som du ser ut til å være i akkurat nå.

Forøvrig har jeg lyst til å være uspiselig positiv og si at jeg synes verden er perfekt i dag fordi gnagsåret mitt har grodd så bra at jeg kan starte fjellturen min mandag! Jeg rekker nemlig både å få såret til å gro og få gått inn nye støvler litt før jeg drar (med ca 1 kg gnagsårutstyr i sekken). Tenk å skulle ha fjorten dager for seg selv på vandring i fjellet!

Måtte bare si det, selv om det kanskje var litt lite relevant på forum for psykiatri...*s*

Tusen takk for svar.

Jeg skal tenke godt over alt dette :-)

[Gjest Jente31]

Ikke krisemaksimer, dvs, ikke tenk at det MÅ skje noe akkurat nå. Som regel må det ikke det, en dag av gangen går, og snart er det august og hverdag igjen både i helsevesenet og ellers.

Det er bare det at det har gått skremmende fort en vei den siste mnd, og det liker jeg ikke. Men jeg skal tenke godt over dette også.

(Har ikke pc hjemme, så jeg svarer deg nå, men jeg tar utskrift av svarene dine og tar med meg).

Igjen, takk.

[Gjest Jente31]

En ting til: Synes du skal la være å bruke energi på å spekulere på om du kan ha såret noen her inne eller komme med "beklagelser" i tilfelle noen har reagert negativt. Du har ikke vært aggressiv eller sett ut til å ha som intensjon å såre noen, så selv om det ofte er en god egenskap å være opptatt av å ta hensyn til andre, så synes jeg kanskje det for deg vil være et poeng å ikke dvele for mye ved dette.

Selvbebreidelser er ofte en del av en slik depressiv "suppetilstand" som du ser ut til å være i akkurat nå.

Forøvrig har jeg lyst til å være uspiselig positiv og si at jeg synes verden er perfekt i dag fordi gnagsåret mitt har grodd så bra at jeg kan starte fjellturen min mandag! Jeg rekker nemlig både å få såret til å gro og få gått inn nye støvler litt før jeg drar (med ca 1 kg gnagsårutstyr i sekken). Tenk å skulle ha fjorten dager for seg selv på vandring i fjellet!

Måtte bare si det, selv om det kanskje var litt lite relevant på forum for psykiatri...*s*

''Forøvrig har jeg lyst til å være uspiselig positiv og si at jeg synes verden er perfekt i dag fordi gnagsåret mitt har grodd så bra at jeg kan starte fjellturen min mandag! Jeg rekker nemlig både å få såret til å gro og få gått inn nye støvler litt før jeg drar (med ca 1 kg gnagsårutstyr i sekken). Tenk å skulle ha fjorten dager for seg selv på vandring i fjellet!''

Du fikk meg til å smile *s* (måtte bare si det).

[Gjest lurerpådetjeg]

Fastlegen din har vel en vikar, og det psykiatriske stedet du går har sikkert noen som tar imot akutt?

Disse kan du oppsøke hvis du tror du trenger medisiner akutt og ikke kan vente til over ferien.

[frosken]

Det er bare det at det har gått skremmende fort en vei den siste mnd, og det liker jeg ikke. Men jeg skal tenke godt over dette også.

(Har ikke pc hjemme, så jeg svarer deg nå, men jeg tar utskrift av svarene dine og tar med meg).

Igjen, takk.

Noen ganger kjennes det aller verst ut rett før det løsner litt. Jeg synes det er et poeng å ha litt is i maven, og ikke tenke at dette er sykdom som trenger akutt behandling. Men hvis du også med ditt rasjonelle jeg tenker at du har fått en alvorlig depresjon som bør behandles nå, så må du ta kontakt med fastlegens vikar og be om en samtale. Fastlegens vikar kan evt. konsultere spesialisthelsetjenesten hvis vedkommende er i tvil.

Min personlige og ufaglige oppfatning, er at du er realt lei deg, finner ikke helt ut av livet akkurat nå, og at du føler at du trenger en form for "redning" eller hjelp utenfra. Kanske trenger du hjelp, men kanskje trenger du også å bare akseptere at akkurat så ille har du det nå, og fortsette med dette hverdagslivet som jeg alltid maser om.

[Gjest owje]

Jeg har tenkt den tanken lenge, at du er på god vei ned i en depresjon. Det er ganske typisk at man kjører seg fast og ikke ser noen utvei, bare negativt alt sammen.

Men jeg er ingen lege, bare erfaring fra meg selv og andre.

[Glimtipper]

En ting til: Synes du skal la være å bruke energi på å spekulere på om du kan ha såret noen her inne eller komme med "beklagelser" i tilfelle noen har reagert negativt. Du har ikke vært aggressiv eller sett ut til å ha som intensjon å såre noen, så selv om det ofte er en god egenskap å være opptatt av å ta hensyn til andre, så synes jeg kanskje det for deg vil være et poeng å ikke dvele for mye ved dette.

Selvbebreidelser er ofte en del av en slik depressiv "suppetilstand" som du ser ut til å være i akkurat nå.

Forøvrig har jeg lyst til å være uspiselig positiv og si at jeg synes verden er perfekt i dag fordi gnagsåret mitt har grodd så bra at jeg kan starte fjellturen min mandag! Jeg rekker nemlig både å få såret til å gro og få gått inn nye støvler litt før jeg drar (med ca 1 kg gnagsårutstyr i sekken). Tenk å skulle ha fjorten dager for seg selv på vandring i fjellet!

Måtte bare si det, selv om det kanskje var litt lite relevant på forum for psykiatri...*s*

Jeg misunner deg den turen og skulle betalt mye for det samme. Håper du koser deg veldig mye og tenker bittelitt på oss som reiser fra det ene fullstappede huset til det andre denne sommeren, inne i mellom flytteforberedelser.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Har også tenkt på det samme at du virker deprimert. Tar du noe for depresjon utenom Lamictal? Ekstrem gruling, at fremtidsutsiktene er dystre, at alt er håpløst. avstandstanken fra andre sosialt osv. er typiske depresjonstegn. Det er vanskelig å stoppe slikt på egen hånd. Tror kanskje ikke det er dette at du opplever å ha fått mer innsikt, som forårsaker dette. Men at det snarere er depresjon som gjør deg dårligere og at du føler det går nedover og nedover. Om du klarer - det er ikke lett - så tror jeg det er en god idè å sette videre analyser på vent. Ta en pause fra det inntil du får energi igjen til å ta en ny tørn. Det at du har brutt ut av et ille ekteskap og nå er i trygghet, kan gjøre at alle reaksjonene fra dette kommer nå i etterkant. Med traumatiske ting kan ofte følelser stå "på vent" til situasjonen rundt en er mer rolig og annerledes.

Håper inderlig du får det bedre, Jente31!!!!! Ønsker deg god bedring!

Nå som det er så fint vær, er det deilig å slumre i solen, lage seg en smoothie.

[Gjest hitmaker]

Fordi en kan bli dårligere av å grave mye i seg selv, være på jakt etter hvorfor osv, så spurte jeg om du ikke kunne klare å sette denne prosessen din på vent til behandler er tilbake.

Hvorfor må du på død og liv finne ut av alt nå i sommerferien når behandleren din er borte? Dette er noe som vil ta tid uansett.

[Gjest amber_20]

høres litt ut som krisemaksimering og offer mentalitet dette her.... Gjør noe konstruktivt istedenfor å sitte å gruble så mye, så blir det sikkert bedre.

[Gjest sonja123]

stakkars deg, hvis du skriver ennå et innlegg på DOL ( og helst tin NHD) kanskje det bli bedre ;-)

[Gjest Jente31]

Fordi en kan bli dårligere av å grave mye i seg selv, være på jakt etter hvorfor osv, så spurte jeg om du ikke kunne klare å sette denne prosessen din på vent til behandler er tilbake.

Hvorfor må du på død og liv finne ut av alt nå i sommerferien når behandleren din er borte? Dette er noe som vil ta tid uansett.

Ja, si det.. Jeg prøvde, men jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor jeg ikke klarte å stoppe. Jeg tør heller ikke begi meg utpå det nå, for da har vi det gående igjen.

Men det er ihvertfall sikkert at jeg nå gjør et konstruktivt forsøk på å komme meg utav denne onde sirkelen.

Denne tråden er mao nøye gjennomtenkt, og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å komme meg utav det og skifte fokus.

Takk igjen, hitmaker. Det var ok å få dette "sparket".

[Gjest Jente31]

Har også tenkt på det samme at du virker deprimert. Tar du noe for depresjon utenom Lamictal? Ekstrem gruling, at fremtidsutsiktene er dystre, at alt er håpløst. avstandstanken fra andre sosialt osv. er typiske depresjonstegn. Det er vanskelig å stoppe slikt på egen hånd. Tror kanskje ikke det er dette at du opplever å ha fått mer innsikt, som forårsaker dette. Men at det snarere er depresjon som gjør deg dårligere og at du føler det går nedover og nedover. Om du klarer - det er ikke lett - så tror jeg det er en god idè å sette videre analyser på vent. Ta en pause fra det inntil du får energi igjen til å ta en ny tørn. Det at du har brutt ut av et ille ekteskap og nå er i trygghet, kan gjøre at alle reaksjonene fra dette kommer nå i etterkant. Med traumatiske ting kan ofte følelser stå "på vent" til situasjonen rundt en er mer rolig og annerledes.

Håper inderlig du får det bedre, Jente31!!!!! Ønsker deg god bedring!

Nå som det er så fint vær, er det deilig å slumre i solen, lage seg en smoothie.

Jeg merker de samme lampene står å blinker, som da jeg ble deprimert for to år siden, bare at det fortoner seg litt annerledes denne gang - på den måten at jeg har mer negative tanker.

Men hva som er hva, vet jeg ikke. Tror det er best å la være å gruble på det.

Dette er iallefall ikke et forsøk på å "redde skinnet". Jeg må gjøre noe drastisk for å komme utav det, i rl. Og blir det ikke bedre med det, så får jeg kontakte legen.

Kos deg med smoothien ;o)

Klem fra

[Gjest Jente31]

Jeg har tenkt den tanken lenge, at du er på god vei ned i en depresjon. Det er ganske typisk at man kjører seg fast og ikke ser noen utvei, bare negativt alt sammen.

Men jeg er ingen lege, bare erfaring fra meg selv og andre.

Tusen takk for svar.

Dette har slått meg i løpet av den siste uken, fordi jeg føler at lampene står og blinker mer og mer. Men jeg har bestemt meg for å gjøre det jeg kan for å skifte fokus. Om det ikke hjelper, så skal jeg kontakte legen.

[Gjest Jente31]

Fastlegen din har vel en vikar, og det psykiatriske stedet du går har sikkert noen som tar imot akutt?

Disse kan du oppsøke hvis du tror du trenger medisiner akutt og ikke kan vente til over ferien.

Vet du om det finnes medisiner som kan hjelpe i sånne tilfeller? (Går på AD og SS fra før..)

Tusen takk for svar.