Kan ikke fortsette sånn, ny depresjon på vei?

[Gjest hitmaker]

Ja, si det.. Jeg prøvde, men jeg kan ikke helt sette ord på hvorfor jeg ikke klarte å stoppe. Jeg tør heller ikke begi meg utpå det nå, for da har vi det gående igjen.

Men det er ihvertfall sikkert at jeg nå gjør et konstruktivt forsøk på å komme meg utav denne onde sirkelen.

Denne tråden er mao nøye gjennomtenkt, og jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for å komme meg utav det og skifte fokus.

Takk igjen, hitmaker. Det var ok å få dette "sparket".

Hei igjen, Jente31

Hvordan går det har ting lagt seg litt?

Kan det du nå sliter med være pga behandler er borte og du har "samlet" mye på ting som har skjedd?

Kan tilbakemeldinger du får her være todelt; noe av det gir deg noe positivt, noe av det gir deg mer tankekjør?

Kan du spør legen om å få en lav dose med noe angstdempende inntil behandler er borte - hvis du absolutt trenger det nå i en overgang og du er åpen for det

Kan tankekjøret komme av helt logiske ting?

Håper du har det bedre nå og har en god kveld `

[Gjest Jente31]

Forstår at du ikke mente det som offermentalitet, og overfokusering....poenget mitt var bare at ved å skrive om det, sende det ut i det offentlige rom, så er det jo for å få tilbakemeldinger | råd og det blir jo da mer tydelig og fokusert enn om du hadde skrevet dette i dagboken din som et notat å ta opp med behandler når h*n er tilbake fra ferie.

Det blir en sirkel det er lett å bli avhengig av. Noen ganger er det bedre å sitte i uroen og oppdage at du ikke trenger umiddelbare reaksjoner, men kan avvente hjelp av behandler/helsepersonell.

Jeg ser poenget ditt, og jeg er veldig glad for at du skrev dette. Tusen takk :-)

[Gjest Jente31]

Hei igjen, Jente31

Hvordan går det har ting lagt seg litt?

Kan det du nå sliter med være pga behandler er borte og du har "samlet" mye på ting som har skjedd?

Kan tilbakemeldinger du får her være todelt; noe av det gir deg noe positivt, noe av det gir deg mer tankekjør?

Kan du spør legen om å få en lav dose med noe angstdempende inntil behandler er borte - hvis du absolutt trenger det nå i en overgang og du er åpen for det

Kan tankekjøret komme av helt logiske ting?

Håper du har det bedre nå og har en god kveld `

Hei igjen, hitmaker :-)

Jeg har det mye bedre nå. Jeg tror ikke at det er en ny depresjon på vei, for da hadde det vel ikke "snudd" så lett slik det har gjort disse dagene.

Men jeg innså at jeg var på full fart nedover, og at jeg måtte gjøre noe.

Så jeg bestemte meg for å ta meg sammen og endre kurs. Jeg tenkte gjennom hva min behandler har sagt/lært meg, og alt jeg tidligere har lært her inne, samt vært sammen med andre. Jeg har vel på en måte "jobba" meg oppover igjen.

Men jeg har fått en ny erfaring nå,da.. en erfaring jeg håper jeg kan gjøre meg nytte av når behandlingen starter for fullt igjen.

Ps. Har du det bra?

[Gjest Jente31]

Du - det ordner seg. Du klarte deg gjennom dagen i går og i forigår. Du klarer i dag også. Om noen få dager er ferien over og du får hjelp. Skikkelig hjelp. I mellomtiden skal du få en stor, stor klem av meg. Og vi kan dra deg litt gjennom her inne.

Nå kjenner du etterhvert rastløsheten din så godt at du vet at den er meget plagsom men den er ikke farlig for deg. Du gjør ikke noen noe vondt.

Du må tillate deg selv å være glad for det du får til også - ikke se på hver eneste nedtur som om alt er ødelagt og at du er 100% mislykket. Du er ikke helt på jordet heeeelt frem til du når målet. Du er litt mindre på jordet for hver dag. Det er bedre å se på deg selv som 60% vellyket en dag da du har brutt noen av reglene du har satt for deg selv - men ikke alle sammen. Da har du fått til å holde noen av dem, og bør få lov å holde fokus på det, istedenfor å stirre på det du ikke fikk til.

Du jobber som et dyr og sliter deg helt ut - men da vet du også at du kommer i mål en dag. Og i mellomtiden så skal du være glad i deg selv. Du har klart masse og klarer masse, er kjempeflink og gir ikke opp. Mange kunne lært noe av deg.

Og jeg kan ikke se at du noe sted har såret noen noengang, ikke uten at det er med vilje engang så du har ingenting å be om unnskyldning for. De fleste av oss har litt tykkere hud enn den du sitter med akkurat nå, så det er ikke sikkert vi engang legger merke til det du tenker på når du er helt knust over at noen kan ha blitt såret.

Opp med hodet nå - du er flink - det er en dag nærmere hjelp i dag også, og det er sol.

Store klemmer!

Hei Valnøtt ;o)

Tusen takk for mange fine ord, og gode råd samt kjempeoppbacking ift dette. Det setter jeg stor pris på. Og så har jeg funnet ut noe nytt med din hjelp også;

''Du må tillate deg selv å være glad for det du får til også - ikke se på hver eneste nedtur som om alt er ødelagt og at du er 100% mislykket. Du er ikke helt på jordet heeeelt frem til du når målet. Du er litt mindre på jordet for hver dag. Det er bedre å se på deg selv som 60% vellyket en dag da du har brutt noen av reglene du har satt for deg selv - men ikke alle sammen''

Har aldri tenkt over dette før, jeg.. ikke så klart som dette.

Tusen takk for alt du deler med meg/oss, du er sterk :-)

[Gjest Jente31]

Du skriver at du ikke kan bli dårligere nå pga dine barn.

Da er du helt nødt til å søke hjelp, utenom Dol. Du vet av erfaring at hjelpen nå ikke ligger i å få råd fra dette forumet. Det har ikke funket, heller gjort alt værre.

Nå må du ta skikkelig grep og ansvar for deg selv og dine barn.

Lykke til!

Jeg har ny time om en mnd, og er sikker på at det skal bra til da. Jeg har "kommet meg på beina" ved å ta en helomvending og sette i verk det jeg har lært både her og i RL, i tillegg til å være sammen med andre.

Dessuten er jeg nå en ny erfaring rikere, og jeg ser at det ikke er farlig.. bare fryktelig ubehagelig. Det er vel sånn det skal være, tenker jeg - i en endringsprosess.

Takk for at du bryr deg ;o)

[Gjest Jente31]

sånn som du analyserer alt mulig. JEg blir sliten bare av å lese det. Da

må det være utrolig slitsomt for deg som står mitt oppi det.Ønsker deg ALT

vel:)

:-)

[Gjest Jente31]

Det er evt å øke dosering AD, men det tar jo noen uker før effekten kommer.

Hvis du føler mye uro kan Truxal hjelpe.

Tusen takk for svar.

[Gjest Jente31]

Jeg er glad du fant nytte i det. Det var ikke meningen at du skulle bli lei deg, selv om det er nødvendig en gang i blant.

Og jeg tror det er mange som bryr seg om deg. Du skriver med følelsene dine på utsiden her på DOL og det er derfor lett for noen å sparke den som ligger ned. Husk alltid å skill mellom de som vil deg vel og de som vil deg vondt.

Hei, Glimptipper

Takker for varme ord ;o)

Før klarte jeg ikke å skille mellom drittslenging og konstruktiv kritikk. Jeg visste ikke engang at det fantes en forskjell på det. Men dette er en av de tingene jeg har lært her inne, ift andre mennesker, som jeg tar med meg videre.

Er veldig glad for denne oppbackingen når det står på som verst. Jeg har det bedre nå. En ny erfaring rikere er jeg, og forhåpentligvis kan jeg bruke denne erfaringen i behandlingssammenheng.

Klem,

[Gjest hitmaker]

Hei igjen, hitmaker :-)

Jeg har det mye bedre nå. Jeg tror ikke at det er en ny depresjon på vei, for da hadde det vel ikke "snudd" så lett slik det har gjort disse dagene.

Men jeg innså at jeg var på full fart nedover, og at jeg måtte gjøre noe.

Så jeg bestemte meg for å ta meg sammen og endre kurs. Jeg tenkte gjennom hva min behandler har sagt/lært meg, og alt jeg tidligere har lært her inne, samt vært sammen med andre. Jeg har vel på en måte "jobba" meg oppover igjen.

Men jeg har fått en ny erfaring nå,da.. en erfaring jeg håper jeg kan gjøre meg nytte av når behandlingen starter for fullt igjen.

Ps. Har du det bra?

Hei Jente31.

Synes det er veldig flott det du skriver nå, virker som du har klart å komme over den verste bøygen nå i ferien helt alene. Det er ikke verst..

Det at du klarer å ta i bruk den psykologen har lært deg, synes jeg er veldig bra. Det viser at du har lært og er under utvikling. Så du har all grunn til å stå på videre!

Jeg har det ok, kunne vært bedre, men helt greit og mye bedre enn for noen få mnd siden..håper det fortsetter sånn..

Du er flink

[Gjest Valnøtt]

Hei Valnøtt ;o)

Tusen takk for mange fine ord, og gode råd samt kjempeoppbacking ift dette. Det setter jeg stor pris på. Og så har jeg funnet ut noe nytt med din hjelp også;

''Du må tillate deg selv å være glad for det du får til også - ikke se på hver eneste nedtur som om alt er ødelagt og at du er 100% mislykket. Du er ikke helt på jordet heeeelt frem til du når målet. Du er litt mindre på jordet for hver dag. Det er bedre å se på deg selv som 60% vellyket en dag da du har brutt noen av reglene du har satt for deg selv - men ikke alle sammen''

Har aldri tenkt over dette før, jeg.. ikke så klart som dette.

Tusen takk for alt du deler med meg/oss, du er sterk :-)

Vet du hva - akkurat den setningen der løste en del problemer for meg også en gang jeg virkelig trengte det. Etter det har jeg sluttet å dømme meg selv så hardt, sluttet å sette så strenge mål og å deppe for at jeg ikke når dem, men heller begynt å se meg selv som vellykket for det jeg faktisk klarer. Og på den måten klarer jeg mer og mer også :-)))

[Gjest Jente31]

Hei Jente31.

Synes det er veldig flott det du skriver nå, virker som du har klart å komme over den verste bøygen nå i ferien helt alene. Det er ikke verst..

Det at du klarer å ta i bruk den psykologen har lært deg, synes jeg er veldig bra. Det viser at du har lært og er under utvikling. Så du har all grunn til å stå på videre!

Jeg har det ok, kunne vært bedre, men helt greit og mye bedre enn for noen få mnd siden..håper det fortsetter sånn..

Du er flink

Nå, jeg har jo fått god hjelp her inne, da.. Så jeg skal ikke ha all den rosen alene ;o)

Virker som du er på riktig vei du også, når det er bedre enn for noen mnd siden - og det er godt å høre.

Keep on! :-)

[Gjest Jente31]

Vet du hva - akkurat den setningen der løste en del problemer for meg også en gang jeg virkelig trengte det. Etter det har jeg sluttet å dømme meg selv så hardt, sluttet å sette så strenge mål og å deppe for at jeg ikke når dem, men heller begynt å se meg selv som vellykket for det jeg faktisk klarer. Og på den måten klarer jeg mer og mer også :-)))

Så fint! Dette var oppmuntrende å høre ;o))

[Gjest Jente31]

Hei Jente31.

Synes det er veldig flott det du skriver nå, virker som du har klart å komme over den verste bøygen nå i ferien helt alene. Det er ikke verst..

Det at du klarer å ta i bruk den psykologen har lært deg, synes jeg er veldig bra. Det viser at du har lært og er under utvikling. Så du har all grunn til å stå på videre!

Jeg har det ok, kunne vært bedre, men helt greit og mye bedre enn for noen få mnd siden..håper det fortsetter sånn..

Du er flink

Hei igjen hitmaker ;o)

Jeg tror nok at det er en ny depresjon på vei likevel. Men det har helt klart vært til hjelp å snu og gjøre noe konstruktivt.

Har økt dosen på AD nå, og så får vi se hvor hen det bærer med det. Greit å gjøre det nå, synes jeg. Det vil jo ta litt tid før det virker.

Men du.. tror du det er "normalt" å bli deprimert under en behandling?

[Gjest hitmaker]

Hei igjen hitmaker ;o)

Jeg tror nok at det er en ny depresjon på vei likevel. Men det har helt klart vært til hjelp å snu og gjøre noe konstruktivt.

Har økt dosen på AD nå, og så får vi se hvor hen det bærer med det. Greit å gjøre det nå, synes jeg. Det vil jo ta litt tid før det virker.

Men du.. tror du det er "normalt" å bli deprimert under en behandling?

Hei igjen Jente31 ;o)

Jeg synes du gjør en veldig bra jobb og husk at nå er det viktig med utholdenhet. Å bli dårligere når en skjønner mer, tror jeg ikke er så uvanlig. Det skjedde med meg også - da jeg innså hva jeg hadde vært igjennom, hva jeg hadde tapt, og hvor vondt og traumatisk det hadde vært. Da fikk jeg en midlertidig depresjon hvor jeg sørget av meg veldig mye..det var en prosess som gikk i ulike faser.

Du skrev for noen dager siden at du har innsett hva dette har gjort med barna dine - kan denne erkjennelsen gjøre at du føler deg dårligere i en overgang nå? Og du skrev også at du har innsett noe av hva som er problemet - slikt kan også gi depresjon, fordi en på en måte tar innover seg det vanskelige på en annen måte. Det jeg skriver nå er bare forslag, i og med at jeg ikke kjenner deg i RL, så blir det sånn.

Jeg tror at depresjonen du er gjennom nå kun er midlertidig, en slags avsørging av ulike ting som har skjedd. Kan det stemme? For jeg synes at ut i fra det du skriver, så virker du mer selvstendig og friskere enn jeg har sett deg noengang..Samtidig kan noe av det være at du vil bli friskere fortere enn du i realiteten blir..så jeg tror det gjelder å ha tålmodighet og være god/snill med seg selv. Du har vært flink og kan høste ære og stolthet for det, synes jeg. Slike ting går ofte sakte, men sikkert fremover...så ikke mist motet.

Behandleren min har mange ganger sagt til meg, når jeg følte det håpløst, at jeg egentlig er på vei til å bli bedre. Kan det være sånn med deg også nå? Kanskje følelsen din av håpløshet ikke egentlig er reell og at du egentlig er på vei fremover/oppover?

Husk å sil ut de tilbakemeldingene du får og velg ut det du føler er vesentlig for deg. Er du som er ekspert på deg selv Og dessuten tror jeg du (som jeg) får en spennende høst i år. Og nå går tida for til behandler er tilbake ;o)

mvh

[Gjest Jente31]

Hei igjen Jente31 ;o)

Jeg synes du gjør en veldig bra jobb og husk at nå er det viktig med utholdenhet. Å bli dårligere når en skjønner mer, tror jeg ikke er så uvanlig. Det skjedde med meg også - da jeg innså hva jeg hadde vært igjennom, hva jeg hadde tapt, og hvor vondt og traumatisk det hadde vært. Da fikk jeg en midlertidig depresjon hvor jeg sørget av meg veldig mye..det var en prosess som gikk i ulike faser.

Du skrev for noen dager siden at du har innsett hva dette har gjort med barna dine - kan denne erkjennelsen gjøre at du føler deg dårligere i en overgang nå? Og du skrev også at du har innsett noe av hva som er problemet - slikt kan også gi depresjon, fordi en på en måte tar innover seg det vanskelige på en annen måte. Det jeg skriver nå er bare forslag, i og med at jeg ikke kjenner deg i RL, så blir det sånn.

Jeg tror at depresjonen du er gjennom nå kun er midlertidig, en slags avsørging av ulike ting som har skjedd. Kan det stemme? For jeg synes at ut i fra det du skriver, så virker du mer selvstendig og friskere enn jeg har sett deg noengang..Samtidig kan noe av det være at du vil bli friskere fortere enn du i realiteten blir..så jeg tror det gjelder å ha tålmodighet og være god/snill med seg selv. Du har vært flink og kan høste ære og stolthet for det, synes jeg. Slike ting går ofte sakte, men sikkert fremover...så ikke mist motet.

Behandleren min har mange ganger sagt til meg, når jeg følte det håpløst, at jeg egentlig er på vei til å bli bedre. Kan det være sånn med deg også nå? Kanskje følelsen din av håpløshet ikke egentlig er reell og at du egentlig er på vei fremover/oppover?

Husk å sil ut de tilbakemeldingene du får og velg ut det du føler er vesentlig for deg. Er du som er ekspert på deg selv Og dessuten tror jeg du (som jeg) får en spennende høst i år. Og nå går tida for til behandler er tilbake ;o)

mvh

Hei på du, og takk for svar ;o)

Jeg vet egentlig ikke hva som er hva når det gjelder dette.. men at jeg er på vei inn i en depresjon, ja, det tror jeg ganske så sikkert. Er nok slik det var sist gang også. Var derfor jeg lurte på dette med om det er normalt også. For jeg begynte å tenke på at jeg kansje bare skulle hatt is i magen i stedet for å øke ad. Men samtidig er jeg redd for å møte veggen på nytt. For mye står på spill til det. Så hvis jeg kan forhindre det, så gjør jeg gjerne det jeg kan for det.

Og er det ikke også slik, at en depresjon er en sykdom du ikke rår over? Blir det noe annet enn nedturene man vil oppleve i en behandlingssammenheng? Disse kan man vel rå litt over?

Eller hvordan har du opplevd akkurat dette?

;o)

[Gjest hitmaker]

Hei på du, og takk for svar ;o)

Jeg vet egentlig ikke hva som er hva når det gjelder dette.. men at jeg er på vei inn i en depresjon, ja, det tror jeg ganske så sikkert. Er nok slik det var sist gang også. Var derfor jeg lurte på dette med om det er normalt også. For jeg begynte å tenke på at jeg kansje bare skulle hatt is i magen i stedet for å øke ad. Men samtidig er jeg redd for å møte veggen på nytt. For mye står på spill til det. Så hvis jeg kan forhindre det, så gjør jeg gjerne det jeg kan for det.

Og er det ikke også slik, at en depresjon er en sykdom du ikke rår over? Blir det noe annet enn nedturene man vil oppleve i en behandlingssammenheng? Disse kan man vel rå litt over?

Eller hvordan har du opplevd akkurat dette?

;o)

Ja nå spørs det jo om du har alvorlig depresjon som diagnose, da blir dette kanskje litt annerledes. Men når det gjelder pfer, så kommer som regel angsten/depresjonen som følge av noe som har skjedd, eller de symptomene en pf gir..så da kan det være greit å kartlegge hva som gjør at en er deprimert nå.

Så har vi jo depresjon som er mer biologisk betinget hvor en må bruke medisiner. Så jeg vet ikke i hvilken kategori du er i?

[Gjest Jente31]

Hei igjen Jente31 ;o)

Jeg synes du gjør en veldig bra jobb og husk at nå er det viktig med utholdenhet. Å bli dårligere når en skjønner mer, tror jeg ikke er så uvanlig. Det skjedde med meg også - da jeg innså hva jeg hadde vært igjennom, hva jeg hadde tapt, og hvor vondt og traumatisk det hadde vært. Da fikk jeg en midlertidig depresjon hvor jeg sørget av meg veldig mye..det var en prosess som gikk i ulike faser.

Du skrev for noen dager siden at du har innsett hva dette har gjort med barna dine - kan denne erkjennelsen gjøre at du føler deg dårligere i en overgang nå? Og du skrev også at du har innsett noe av hva som er problemet - slikt kan også gi depresjon, fordi en på en måte tar innover seg det vanskelige på en annen måte. Det jeg skriver nå er bare forslag, i og med at jeg ikke kjenner deg i RL, så blir det sånn.

Jeg tror at depresjonen du er gjennom nå kun er midlertidig, en slags avsørging av ulike ting som har skjedd. Kan det stemme? For jeg synes at ut i fra det du skriver, så virker du mer selvstendig og friskere enn jeg har sett deg noengang..Samtidig kan noe av det være at du vil bli friskere fortere enn du i realiteten blir..så jeg tror det gjelder å ha tålmodighet og være god/snill med seg selv. Du har vært flink og kan høste ære og stolthet for det, synes jeg. Slike ting går ofte sakte, men sikkert fremover...så ikke mist motet.

Behandleren min har mange ganger sagt til meg, når jeg følte det håpløst, at jeg egentlig er på vei til å bli bedre. Kan det være sånn med deg også nå? Kanskje følelsen din av håpløshet ikke egentlig er reell og at du egentlig er på vei fremover/oppover?

Husk å sil ut de tilbakemeldingene du får og velg ut det du føler er vesentlig for deg. Er du som er ekspert på deg selv Og dessuten tror jeg du (som jeg) får en spennende høst i år. Og nå går tida for til behandler er tilbake ;o)

mvh

Først og fremst må jeg si at jeg blir helt imponert over din kunnskap og forståelse for hva dette er for noe. Også jmfr tråden om barn og avstraffelse.

Og jeg vil takke for ditt engasjement, for jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver når jeg bare får tenkt meg litt om.

Samtidig er jeg veldig glad for at du fortsatt har troen, og jeg takker for positiv tilbakemelding.

Du skriver:

''Å bli dårligere når en skjønner mer, tror jeg ikke er så uvanlig. Det skjedde med meg også - da jeg innså hva jeg hadde vært igjennom, hva jeg hadde tapt, og hvor vondt og traumatisk det hadde vært. Da fikk jeg en midlertidig depresjon hvor jeg sørget av meg veldig mye..det var en prosess som gikk i ulike faser.''

Det er nettopp slik jeg opplever det også, om jeg nå har forstått deg riktig. Det går opp og ned. Og at jeg er sterkere enn på lenge er også sikkert. Men samtidig kjenner jeg at noe drar meg ned. Jeg kjenner tregheten og de signalene som var der da jeg møtte veggen for to år siden. Jeg er redd for at det skal skje i gjen.

Kansje er det begge deler hos meg, da jeg også har en bipolar II diagnose.

''Husk å sil ut de tilbakemeldingene du får og velg ut det du føler er vesentlig for deg. Er du som er ekspert på deg selv ;)''

Kloke ord:-)

''Og dessuten tror jeg du (som jeg) får en spennende høst i år. Og nå går tida for til behandler er tilbake ''

Det får jeg inderlig håpe ;o)

[Gjest hitmaker]

Først og fremst må jeg si at jeg blir helt imponert over din kunnskap og forståelse for hva dette er for noe. Også jmfr tråden om barn og avstraffelse.

Og jeg vil takke for ditt engasjement, for jeg kjenner meg igjen i så mye av det du skriver når jeg bare får tenkt meg litt om.

Samtidig er jeg veldig glad for at du fortsatt har troen, og jeg takker for positiv tilbakemelding.

Du skriver:

''Å bli dårligere når en skjønner mer, tror jeg ikke er så uvanlig. Det skjedde med meg også - da jeg innså hva jeg hadde vært igjennom, hva jeg hadde tapt, og hvor vondt og traumatisk det hadde vært. Da fikk jeg en midlertidig depresjon hvor jeg sørget av meg veldig mye..det var en prosess som gikk i ulike faser.''

Det er nettopp slik jeg opplever det også, om jeg nå har forstått deg riktig. Det går opp og ned. Og at jeg er sterkere enn på lenge er også sikkert. Men samtidig kjenner jeg at noe drar meg ned. Jeg kjenner tregheten og de signalene som var der da jeg møtte veggen for to år siden. Jeg er redd for at det skal skje i gjen.

Kansje er det begge deler hos meg, da jeg også har en bipolar II diagnose.

''Husk å sil ut de tilbakemeldingene du får og velg ut det du føler er vesentlig for deg. Er du som er ekspert på deg selv ;)''

Kloke ord:-)

''Og dessuten tror jeg du (som jeg) får en spennende høst i år. Og nå går tida for til behandler er tilbake ''

Det får jeg inderlig håpe ;o)

Takk for det ;o)

Dette kan jo være en blanding hos deg, sikkert viktig at du tar det opp med behandler når han er tilbake. Nå er det vel mindre enn en måned til?

''Det går opp og ned. Og at jeg er sterkere enn på lenge er også sikkert. Men samtidig kjenner jeg at noe drar meg ned. Jeg kjenner tregheten og de signalene som var der da jeg møtte veggen for to år siden. Jeg er redd for at det skal skje i gjen''

Jeg skjønner godt at du er redd for det. Men ofte er det sånn at bedring går ikke i rett linje oppover. Det vil gå opp, ned, du vil falle, men så lenge du reiser deg igjen så vil bedring på sikt være fullt mulig, tror jeg! Gått på trynet mange ganger sjølv, viktig å ikke gi opp. Det er av våre feil vi lærer; å være undrende til det som skjer og hvorfor vi gjør enkelte ting opp igjen. En kan en dag føle at en nærmest er frisk, og to dager senere så er en tilbake i en følelse som en var i for 2 år siden...sånn er det, to skritt frem, ett tilbake, noen ganger tre tilbake..men i det store og hele går jo det FREMOVER med deg.

En dag er jeg sikker på at du kan høste fruktene av det arbeidet du gjør nå. Det lønner seg å være på leting, interessert i å lære, ta initivativ og ta dette som en utfordring i stedet for problemer som hviler tunge som granatstener på skuldrene...

Og så er det sikkert lurt å gjøre det en kan for å unngå mest mulig negative effekter av Bip 2 diagnosen og stå maksimalt på medisiner som hjelper, så du kan pløye det unna og jobbe med de andre tingene...Og dette er vel egentlig lurt å ta opp med legen, selv om du nå har økt på egenhånd..så får du vite om det var det "rette".

Men uansett, nå gir jeg deg masse råd som du sikkert vet om fra før..og så får du finne ut av hva du kan bruke..

)

[Gjest Jente31]

Takk for det ;o)

Dette kan jo være en blanding hos deg, sikkert viktig at du tar det opp med behandler når han er tilbake. Nå er det vel mindre enn en måned til?

''Det går opp og ned. Og at jeg er sterkere enn på lenge er også sikkert. Men samtidig kjenner jeg at noe drar meg ned. Jeg kjenner tregheten og de signalene som var der da jeg møtte veggen for to år siden. Jeg er redd for at det skal skje i gjen''

Jeg skjønner godt at du er redd for det. Men ofte er det sånn at bedring går ikke i rett linje oppover. Det vil gå opp, ned, du vil falle, men så lenge du reiser deg igjen så vil bedring på sikt være fullt mulig, tror jeg! Gått på trynet mange ganger sjølv, viktig å ikke gi opp. Det er av våre feil vi lærer; å være undrende til det som skjer og hvorfor vi gjør enkelte ting opp igjen. En kan en dag føle at en nærmest er frisk, og to dager senere så er en tilbake i en følelse som en var i for 2 år siden...sånn er det, to skritt frem, ett tilbake, noen ganger tre tilbake..men i det store og hele går jo det FREMOVER med deg.

En dag er jeg sikker på at du kan høste fruktene av det arbeidet du gjør nå. Det lønner seg å være på leting, interessert i å lære, ta initivativ og ta dette som en utfordring i stedet for problemer som hviler tunge som granatstener på skuldrene...

Og så er det sikkert lurt å gjøre det en kan for å unngå mest mulig negative effekter av Bip 2 diagnosen og stå maksimalt på medisiner som hjelper, så du kan pløye det unna og jobbe med de andre tingene...Og dette er vel egentlig lurt å ta opp med legen, selv om du nå har økt på egenhånd..så får du vite om det var det "rette".

Men uansett, nå gir jeg deg masse råd som du sikkert vet om fra før..og så får du finne ut av hva du kan bruke..

)

Hei igjen hitmaker ;-)

Jeg har ikke orket å tenke på dette på noen dager nå, det var så godt å bare unne seg en liten "pause" fra alt som handler om "meg".

Har tenkt litt på å spørre deg (om du vil svare), om du også en gang har vært så usikker og engstelig som det jeg er, før du begynte med behandling, mener jeg? Og om du som meg, var veldig konfliktsky, diltet etter andres meninger osv?

Jeg sliter endel på jobben for tida, er veldig fjern. Det merker jo kundene, de får ikke kontakt med meg, og det er kjempevanskelig. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er vanskelig. Jeg blir taus, og om jeg sier noe så klarer jeg bare å "kvekke" utav meg få teite ord. Er redd det skal ødelegge for meg, for jobben betyr mye for meg. Kollegaene merker det også..

Ellers går det bra, men jeg er nok på vei nedover ja.. Så jeg er glad for å ha økt ADen, og for at det bare er litt over tre uker til jeg møter behandler igjen.

Jeg synes du kommer med mange gode forslag :-) Jeg har også falt mange ganger, men har kommet styrket utav det omtrent hver gang med en ny erfaring. Så noe bra har det kommet utav det selv om det har svidd mang en gang :-) Har lært meg selv å kjenne masse her inne.

Ellers får du ha en finfin kveld, og igjen takk for mange gode svar, råd og forslag :-)

[Gjest hitmaker]

Hei igjen hitmaker ;-)

Jeg har ikke orket å tenke på dette på noen dager nå, det var så godt å bare unne seg en liten "pause" fra alt som handler om "meg".

Har tenkt litt på å spørre deg (om du vil svare), om du også en gang har vært så usikker og engstelig som det jeg er, før du begynte med behandling, mener jeg? Og om du som meg, var veldig konfliktsky, diltet etter andres meninger osv?

Jeg sliter endel på jobben for tida, er veldig fjern. Det merker jo kundene, de får ikke kontakt med meg, og det er kjempevanskelig. Jeg prøver å ta meg sammen, men det er vanskelig. Jeg blir taus, og om jeg sier noe så klarer jeg bare å "kvekke" utav meg få teite ord. Er redd det skal ødelegge for meg, for jobben betyr mye for meg. Kollegaene merker det også..

Ellers går det bra, men jeg er nok på vei nedover ja.. Så jeg er glad for å ha økt ADen, og for at det bare er litt over tre uker til jeg møter behandler igjen.

Jeg synes du kommer med mange gode forslag :-) Jeg har også falt mange ganger, men har kommet styrket utav det omtrent hver gang med en ny erfaring. Så noe bra har det kommet utav det selv om det har svidd mang en gang :-) Har lært meg selv å kjenne masse her inne.

Ellers får du ha en finfin kveld, og igjen takk for mange gode svar, råd og forslag :-)

Hei Jente31 ;o)

Hvorfor ikke unne seg selv en pause fra alt det vanskelige av og til? Kanskje du trenger det nå. Du sier selv at du er på vei nedover. Du har økt AD, har du andre ideér til hva som hjelper i sånne situasjoner? Noe som kan føre til at den negative spiralen ikke går så dypt - eller noe som kan få deg til å føle deg tryggere? Hvordan finne roen opp i alt dette? Vet det ikke er lett, men hva med å kartlegge tiltak som kan hjelpe i slike situasjoner - ikke bare medikamentelle?

Jo, jeg har nok vært i en lignende situasjon som deg. Ser bakgrunnen for det i dag, men var ikke så lett da jeg var midt oppe i det. Livet mitt er ennå ikke problemfritt, men jeg prøver å tenke langsiktig og når noe skjer så gutser jeg meg selv til å tenke f** heller, om det skal ødelegge for meg. Det som før var problemer, har jeg begynt å se på som utfordringer. Men Gud hjelpe meg så lei en kan bli av og til.

Jeg fikk jo en veldig dyktig behandler til slutt, etter vanvittig mye tull og vanskeligheter. Kan si at han er jeg veldig heldig med.

Jeg har blitt flinkere til å tenke ut tiltak for å bedre ting, både på kort og lang sikt.

Det håper jeg det gjør for deg også, J31. Det er viktig å sette sine egne grenser, lære seg å kjenne forskjellen på hva en VIL, og hva en MÅ og luke ut alt en ikke absolutt MÅ, for å ta vare på seg selv. Ikke drive det for langt. Derfor synes jeg du skal ta deg noen sykedager fra jobb og ta hensyn til at du ikke er i form. Det er ikke et nederlag å gjøre, det er en styrke som viser at du klarer å ta vare på deg selv! For du er vel i en praksisplass hvor du kan si fra om sånt?

Du har mye å kjempe med om dagen - så husk grensesetting. Det er også viktig for barna at du klarer å verne om deg selv. På den måten klarer du bedre ta vare på andre - og de lærer gjennom deg hva grenser er. Ingen er tjent med en selvutslettende mor (jeg sier ikke at DU er det).