Gå til innhold

NHD/lurer sånn


Anbefalte innlegg

Alle disse preparatene står på overvåkingsliste og for meg er det nok til at jeg forstår at de ikke er ubetinget positive i bruk - du kan godt velge å kalle det tendensiøst. Jeg hverken anbefaler eller fraråder noen og bruke disse medisinene.

At man kan dø av dem er et faktum og ble brukt i den sammenheng svaret ble gitt. Jeg vet du ikke liker å høre det, jeg vet at du ikke liker at det påpekes bivirkninger som for mange er vanskelig å takle eller i værste fall er fatale - men det er uansett et faktum at slik er det. Uavhengig av om du eller andre vil høre det. Og det kan sies med samme rett som du kan påstå at de fungerer - selv om du her inne sitter med et uttall eksempler på mennesker som ikke responerer med bedring, men sliter med bivirkninger og samme symptomer som før bruk. Det legges stadig frem nye rapporter som viser at man like gjerne kan spise "bringebærdrops" hvis jeg kan tillate meg å falle ned på ditt nivå når det kommer til sammenligninger ;) Det fremlegges også til stadighet tilbakeholdte forskningsresultater fra de som produserer disse medikamentene.

Jeg synes rett og slett det er en uting og tilbakeholde sannheter.

Når folk spørr - har de rett på det du sitter inne med av fakta i et forum som dette.

''Alle disse preparatene'' - hvilke medikamenter er det du sikter til?

Noen ganger synes jeg det kan være fornuftig å holde fast ved at valget sjelden står mellom å være frisk med eller uten medisiner. Alternativene er som regel sykdom eller større grad av friskhet (ofte i kombinasjon med noe bivirkninger fra medikamentene).

En del psykiske lidelser er forbundet med vesentlig større dødsrisiko enn hva som er vanlig for friske. Det er ikke medikamentene som står for den økte dødsraten, men det at lidelsen folk opplever er så stor at de velger å ta sitt eget liv. Medikamentene er et tiltak ment for å redusere lidelse og forvirring.

Jeg er glad for at jeg har sluppet å få en psykisk lidelse og derfor også slipper å bruke psykofarmaka. Men hadde jeg fått en alvorlig psykisk lidelse, så ville jeg vært mer bekymret for hva sykdommen gjorde med hjernen min enn hva evt. medikamentene kunne gi av bivirkninger dersom de hadde god effekt på grunnlidelsen. Det er ikke medikamentene som er hovedproblemet for de fleste; hovedproblemet er den psykiske lidelsen.

Fortsetter under...

  • Svar 51
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • tjohei

    6

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    5

  • frosken

    2

  • sort som natta

    1

Gjest sahoda

''Alle disse preparatene'' - hvilke medikamenter er det du sikter til?

Noen ganger synes jeg det kan være fornuftig å holde fast ved at valget sjelden står mellom å være frisk med eller uten medisiner. Alternativene er som regel sykdom eller større grad av friskhet (ofte i kombinasjon med noe bivirkninger fra medikamentene).

En del psykiske lidelser er forbundet med vesentlig større dødsrisiko enn hva som er vanlig for friske. Det er ikke medikamentene som står for den økte dødsraten, men det at lidelsen folk opplever er så stor at de velger å ta sitt eget liv. Medikamentene er et tiltak ment for å redusere lidelse og forvirring.

Jeg er glad for at jeg har sluppet å få en psykisk lidelse og derfor også slipper å bruke psykofarmaka. Men hadde jeg fått en alvorlig psykisk lidelse, så ville jeg vært mer bekymret for hva sykdommen gjorde med hjernen min enn hva evt. medikamentene kunne gi av bivirkninger dersom de hadde god effekt på grunnlidelsen. Det er ikke medikamentene som er hovedproblemet for de fleste; hovedproblemet er den psykiske lidelsen.

"Jeg er glad for at jeg har sluppet å få en psykisk lidelse og derfor også slipper å bruke psykofarmaka. Men hadde jeg fått en alvorlig psykisk lidelse, så ville jeg vært mer bekymret for hva sykdommen gjorde med hjernen min enn hva evt. medikamentene kunne gi av bivirkninger dersom de hadde god effekt på grunnlidelsen.

Du har ikke selv hatt en psykisk lidelse men du vet allikevel hva som hadde bekymret deg mest? Det er rett og slett et utsagn jeg finner vanskelig å forholde meg til. Det blir litt som jeg liker ikke epler, men jeg har ikke smakt dem, hvis du forstår (litt Nhd flåsete, men dog). Du ANER rett og slett ikke hva du ville funnet vanskelig om du hadde en depresjon, en angstlidelse eller andre "tyngre diagnoser", men uttaler deg allikevel om hva du hadde kommet til og opplevd vanskeligst av sykdommen, evnt medisinering og påfølgende birvirkninger? Jeg kan ikke ta deg seriøst på dette - beklager!

Jeg antar at du selv har tilgang til legemiddelverkets sider på nettet og der finner du "alle disse preparatene" jeg omtaler. Jeg ser ingen grun til å sitte her og ramse opp AD'er og AP'er som står der. Det er info som er tilgjengelig for alle hvis de ønsker og vite.

Som sakt handler ikke det at jeg svarte i dette innlegget om noe annet en et svar til innleggskriver om at mange av disse preparatene for noen har "bivirkninger" ved bruk og etter bruk og for noen dessverre et fatalt utfall altså den sannheten de fleste behandlere vil "unnlate" å fortelle oss som faktisk har en psykisk lidelse. Det er med på å gjøre livet vårt vanskeligere når vi i tillegg til sykdommen og blir syke av og undres på hva skjer med meg - og er dette normalt?. Det var slik for 15 år siden og det er fortsatt slik i dag. Hvorfor?

Jeg ble fortalt for mange år siden at man ikke kunne få suicidale tanker av et SSRI-preparat. Hvordan var det å forholde seg til dette tror du? Jeg ble medisinert for en angstlidelse og satt igjen med suicidale tanker jeg aldri tidligere hadde opplevd. Dødsangst har jeg derimot alltid hatt ;) Ikke særlig nærliggende at man da ønsker og ta livet sitt? Jeg trodde derimot at jeg var i ferd med og bli "gal". Det skaper jo ytterligere litt problemer som man i dag forstår at ikke hadde noe med sykdommen min og gjøre, men rett og slett det faktum at disse medikamentene kan gi sucidale tanker og de kan øke selvmordsfaren for de som allerede tenker tanken. Pasienter som bruker disse medikamentene som i utgangspunktet er suicidale skal følges nøye under oppstart av medisiner - skjer dette? Vel, dette var litt på sidelinjen.

For å holde meg til saken er jeg kun opptatt av 1 ting - ikke hvorvidt folk trenger disse medisinene eller ikke, MEN at fakta legges på bordet av de som kjenner fakta - når de blir spurt :)

At de finnes er bra og at folk får hjelp av dem er bra. Men jeg stiller meg i likhet med en del andre litt skeptisk til at disse er "problemløsere" i like mange tilfeller som de skrives ut - da tenker jeg spesielt på den omfatttende bruken av SSRI.

Gjest D*lilith

Jeg blir litt lei meg på dine vegne når jeg leser denne tråden. En del av de som svarer er mer opptatt av å "krangle" med nhd enn å svare deg på en ordentlig måte.

Synes du skal legge mest merke til svaret du fikk fra nhd, og at du forøvrig bør ignorere mange andre svar. Du har nok å bekymre deg over som det er. Du har i lang tid slitt med alvorlig psykisk lidelse. Såvidt meg bekjent er risikoen vesentlig større for at sykdommen skader hjernen enn medisinene.

Får du hjelp fra behandlingsapparatet for tiden?

Skal begynne i gruppe igjen til høsten,de mener der jeg bør gå til psykolog og prøve medisiner mot depresjon,men er usikker på om jeg er deprimert.

Tror det er mest tanker og bekymringer ang barna som sliter meg ut nå,sønnen min som har store problemer skal jo innlegges igjen når skolene begynner,noe han sletts ikke har lyst til og ikke vil han på skolen heller,er redd de vil sende han vekk på spesialskole om alt går rett vest.

Annonse

Gjest D*lilith

Likte du deg selv bedre før? Er du mer tilpasset sosialt nå?

Likte meg selv bedre før ja,da hadde jeg innteresser for det åndelige og leste mye om det,klarer ikke lese lenger.

Jeg klarte å vaske huset,noe jeg ikke har gjort i hele år.

Er ikke så flink sosial,snakker nesten ikke lenger,men før da snakket jeg mye,mest om åndelige ting,healing og sånt også,det var jo hele hverdagen min.

Savner den jeg var,men ikke å være dårlig selvfølgelig,sånn sett har jeg det bedre nå.

Likte meg selv bedre før ja,da hadde jeg innteresser for det åndelige og leste mye om det,klarer ikke lese lenger.

Jeg klarte å vaske huset,noe jeg ikke har gjort i hele år.

Er ikke så flink sosial,snakker nesten ikke lenger,men før da snakket jeg mye,mest om åndelige ting,healing og sånt også,det var jo hele hverdagen min.

Savner den jeg var,men ikke å være dårlig selvfølgelig,sånn sett har jeg det bedre nå.

Hva sier leger/NHD om dette? Jeg er også nysgjerrig på om medisiner kan forandre mennesket for alltid. På bivrikninger på cipralex står det endret personlighet.

Gjest D*lilith

Hva sier leger/NHD om dette? Jeg er også nysgjerrig på om medisiner kan forandre mennesket for alltid. På bivrikninger på cipralex står det endret personlighet.

Gjør det det ja,det er jo litt skummelt da.

Har ikke tatt det opp med psykiateren dette her,hun mente jeg var deprimert,men skal spørre en gang.

NHD mente ihvertfall ikke at jeg var lobotomert,men kan jo hende medisinene har forandret meg.

Gjør det det ja,det er jo litt skummelt da.

Har ikke tatt det opp med psykiateren dette her,hun mente jeg var deprimert,men skal spørre en gang.

NHD mente ihvertfall ikke at jeg var lobotomert,men kan jo hende medisinene har forandret meg.

Se svar på innlegget: kan medisin forandre mennesket for alltid?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...