Jeg er så sint!

30. juli 2008

...og jeg er ikke en gang sikker på hvorfor. Dette skjer et par ganger i året og jeg vet jo at det går over igjen, men det er slitsomt å ha det slik.

Jeg har lyst til å skjelle ut faren til sønnen min, fordi han nok en gang avlyste et samvær som både var viktig for barnet og nesten en dyd av nødvendighet for meg. Men hva i all verden hjelper det for? Ingenting, annet enn å skape fiendtlighet.

Jeg har lyst til å fortelle samboeren min at han har oppført seg litt dårlig mot meg i perioder etter at han flyttet til England før oss for å ordne praktiske og økonomiske ting. Det er ingen stor sak, men han har vært humørsyk og jeg synes han er veldig kritisk til meg. Men jeg vet han er stressa og sliten akkurat nå, så jeg vil ikke starte noen krangel eller gjøre det verre for han. Allikevel blir jeg irritert og føler jeg må svelge mye som aldri blir nevnt igjen, mens jeg unnskylder for den minste ting fordi jeg ikke orker å krangle på telefon.

Jeg er sint på lille Squishy, fordi alt vi gjør akkurat nå ender i et raserianfall fra hans side over et eller annet. Og akkurat det -må- jeg bare godta, det vil ikke bedre situasjonen om jeg sprekker. Selvfølgelig ikke. Så etter at han har lagt seg, etter mange spark, litt skriking og noen slag, så må jeg selv hyle inn i en pute.

Men det hjelper ikke, jeg våkner like sint neste dag.

Jeg er med andre ord bare irrasjonelt sint på tilnærmet alt og alle. Mest er jeg nok sint på situasjonen, det er ti dager til vi flytter og jeg har liten framgang på flyttegjøremål. Det er veldig vanskelig å gjøre noe som helst utenfor huset, slik lillegutt er akkurat nå. Leking går fint, men ærender som er mindre lystbetont ender stort sett i hyling.

På grunn av en betennelse i hofta får jeg ikke dratt på treningsstudioet og løpt sinnet av meg heller. Så hva da? Hyle inn i puter er ikke tilfredstillende. Og damen ved siden av meg tror nok jeg er gal, hun har i alle fall sluttet å hilse

Men det hjalp å klage litt, i grunnen.

30. juli 2008

Du har lov til å si i fra om ting fra din side, ting du reagerer på, akkurat som andre gjør det til deg. Det som er positivt med sinne er at det kan være selvhevdende.

Høres ut som du tar for mye hensyn til andre. Også blir det for mye til slutt. Det går ut over deg.

Skjønner også at det er ekstra stress nå i flytteperioden.

31. juli 2008

Du har lov til å si i fra om ting fra din side, ting du reagerer på, akkurat som andre gjør det til deg. Det som er positivt med sinne er at det kan være selvhevdende.

Høres ut som du tar for mye hensyn til andre. Også blir det for mye til slutt. Det går ut over deg.

Skjønner også at det er ekstra stress nå i flytteperioden.

Takk for svar

Jeg måtte tenke litt over det du sa. Jeg tror egentlig det beste er å unngå unødvendige konflikter i en stresset periode.