Hva hadde du gjort..

[Gjest Jente31]

.. hvis du hadde en eksmann/dame som med tid og mange forsøk innser at h*n ikke får deg tilbake; at bruddet er endelig.. og som tydeligvis ikke takler det?

Du forteller h*n at h*n faktisk har barn som er glade i og trenger ham/henne.. men h*n sier at livet ikke er verd å leve uten deg. H*n sier at h*n ikke orker mer, har ikke mer krefter igjen.. klarer ikke å være alene lenger.. Takler ikke dette "smertehelvetet" lenger.

Du blir usikker; er dette manipulering, eller er det ekte? Du har jo aldri sett han/henne slik som dette før, helt knekt.. h*n blir svakere og svakere.. Den tøffe maska er borte.

Du ber han/henne ta kontakt med hjelpeapparatet i psykiatrien rundt han/henne, som allerede er stort. Men h*n orker ikke. Orker ikke mer samtaler, orker ikke å dra hit og dit mer. Du sier at det finnes beroligende medisiner, men h*n vil ikke ha medisiner.

H*n kan bare ta e`n tlf til sykehuset, og h*n vil komme rett inn å få innleggelse, eller få prate med vakthavende lege. Men h*n vil ikke. Orker ikke mer, sier h*n.

Hva gjør man i slike situasjoner, når denne vedvarer, og den eneste pårørende h*n har er deg?

Jeg er klar over at man som voksen har ansvar for seg selv. Men likevel er det vanskelig - for hva med barna? Hva gjør man hvis h*n virkelig går så langt og tar livet sitt? Hva kan en i hele tatt gjøre?

[Gjest D*lilith]

Vanskelig situasjon,men lite å gjøre når personen selv ikke ønsker hjelp...dessverre!

[serenity777]

Om han tar livet sitt er jo det hans ansvar. da er han i tilfelle utrolig egoistisk. Å gi deg ansvar for hans liv, det er drøyt. Det er nesten litt sadistisk vil jeg si, å sette slikt på andres skuldre.

[Gjest Jente31]

Om han tar livet sitt er jo det hans ansvar. da er han i tilfelle utrolig egoistisk. Å gi deg ansvar for hans liv, det er drøyt. Det er nesten litt sadistisk vil jeg si, å sette slikt på andres skuldre.

Ja.. jeg også synes det, og det har jeg sagt til han. Det er først og fremst egoistisk ovenfor barna synes jeg, som helt klart er glad i han selv om de ser han lite pga ting og tang.

Men, vel.. han har jo alltid vært egoistisk også, da.

Han har kommet med selvmordstrusler før, men dette er noe annet, og det virker på meg som han har gitt helt opp.. man blir urolig av det når det varer over flere dager og man ser det går bare en vei.

[Gjest Jente31]

Vanskelig situasjon,men lite å gjøre når personen selv ikke ønsker hjelp...dessverre!

Du har nok rett i det.

Takk for deres ører ;o)

[Lillemus]

Da sier du at "Dette ansvaret kan du ikke legge på meg, det har du ingen rett til, søk hjelp i helsevesent, det er det de er der for."

[Gjest Jente31]

Da sier du at "Dette ansvaret kan du ikke legge på meg, det har du ingen rett til, søk hjelp i helsevesent, det er det de er der for."

Jeg har sagt det og.. så jeg føler at det ikke er noe annet å gjøre enn å vente og se hva tiden bringer..

Og uansett hvor ille ting har vært, så er akkurat dette vanskelig, pga barna. Selv om han bryr seg lite om dem, så bryr jo de seg om han..

[Gjest Ulvinnen]

Du må i alle fall ikke finne på å bli sammen med ham igjen, bare fordi han driver med følelsesmessig utpressing mot deg.

Dette er ikke ditt ansvar, om han skulle gjennomføre det, så må du ikke få skyldfølelse.

Er det mulig å få ham tvangsinnlagt, hvis du kontakter fastlegen hans?

[Gjest montrodetja]

Herregud det er slitsomt med alle disse h*n - hva er vitsen på et anonymt nettsted?

Og siden du undertegner med jente31 så er det vel a-en som er byttet ut med *

[Gjest hitmaker]

Du kan gi han råd, tips evt være med han på sykehuset for innleggelse. Men siden dette er en eks, har du ikke plikt til å ta vare på han. Han må ta ansvaret selv og han må ville ha hjelp selv. Du kan hjelpe han til å søke hjelp, mer kan du ikke gjøre, mener jeg. Og hvorfor han er sånn, om han reelt sliter nå, eller det er manipulasjon er vel umulig for oss å vite, vi kjenner verken han eller deg. Her er det du som må sette grenser ift hva som er best for DEG og dine barn.

[Gjest Jente31]

Du kan gi han råd, tips evt være med han på sykehuset for innleggelse. Men siden dette er en eks, har du ikke plikt til å ta vare på han. Han må ta ansvaret selv og han må ville ha hjelp selv. Du kan hjelpe han til å søke hjelp, mer kan du ikke gjøre, mener jeg. Og hvorfor han er sånn, om han reelt sliter nå, eller det er manipulasjon er vel umulig for oss å vite, vi kjenner verken han eller deg. Her er det du som må sette grenser ift hva som er best for DEG og dine barn.

Vet du.. det hjalp meg faktisk å skrive dette innlegget. Jeg fikk reflektert litt over det hele i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å tenke klart alltid. Som om jeg jevnlig må bli påminnet ting. Det irriterer meg litt.

Men uansett; jeg har gått og spekulert på dette noen dager, hvordan jeg skal løse alt dette.

Men nå ser jeg som sagt klart hva - og det er at jeg har gjort alt jeg kan.

Dessuten fikk jeg sagt i klartekst til han i kveld, at om han tar livet sitt, så må han huske på at han har to barn som vil bli svært preget av det. Osv.

Takk, for innspill ;o)

Ps. jeg vet at dette er nettet, og at dere ikke kjenner hverken meg eller han. Derfor er jeg litt skeptisk til å skrive slike innlegg, fordi det alltid er to sider i en sak osv. Jeg har også lært meg bedre å sortere svar jeg får. Ds.

[Gjest Jente31]

Herregud det er slitsomt med alle disse h*n - hva er vitsen på et anonymt nettsted?

Og siden du undertegner med jente31 så er det vel a-en som er byttet ut med *

Skjønner at det kan være slitsomt å lese. Meningen var å skrive et litt mer generelt innlegg. Derfor jeg gjorde det ;o)

[Gjest Jente31]

Du må i alle fall ikke finne på å bli sammen med ham igjen, bare fordi han driver med følelsesmessig utpressing mot deg.

Dette er ikke ditt ansvar, om han skulle gjennomføre det, så må du ikke få skyldfølelse.

Er det mulig å få ham tvangsinnlagt, hvis du kontakter fastlegen hans?

En ting er iallefall sikkert; og det er at jeg ikke skal tilbake til han. Avstanden til han blir lengre med tiden.

Selv om jeg fortsatt har dager hvor jeg skulle ønske alt hadde vært annerledes, så vet jeg med fornuften at det vil ødelegge både mitt og barnas liv å gå tilbake til han.

Jeg har snakket med han og sagt i klartekst hva jeg mener. Jeg hissa meg faktisk veldig godt opp..

Nei, det skal mye til for å få han tvangsinnlagt. Det har jeg prøvd før. Og selv om jeg hadde både politi og legevakt med meg, så var det umulig. De har regler å forholde seg til.

[Gjest Valnøtt]

Hør på meg nå - og hør GODT etter.

Du holder på å knekke selv. Og hvis du knekker så har ungene dine ingen - ingen til å ta vare på seg.

Dette er ikke ditt ansvar, dette skal du ikke høre på og disse samtalene skal du ikke lytte til.

Nå skal du overleve frem til høsten til du får hjelp selv og dette mennesket skal du vende det døve øret til for det skylder du ungene dine. Les brevet du fikk fra barnevernet for en stund siden om igjen nå, og se at du da ikke klarte å ta vare på ungene - nå klarer du det og det skal du fortsette med. Stor klem!

[Gjest Jente31]

Hør på meg nå - og hør GODT etter.

Du holder på å knekke selv. Og hvis du knekker så har ungene dine ingen - ingen til å ta vare på seg.

Dette er ikke ditt ansvar, dette skal du ikke høre på og disse samtalene skal du ikke lytte til.

Nå skal du overleve frem til høsten til du får hjelp selv og dette mennesket skal du vende det døve øret til for det skylder du ungene dine. Les brevet du fikk fra barnevernet for en stund siden om igjen nå, og se at du da ikke klarte å ta vare på ungene - nå klarer du det og det skal du fortsette med. Stor klem!

Klokt svar.

[mariaflyfly]

''Hva gjør man hvis h*n virkelig går så langt og tar livet sitt? Hva kan en i hele tatt gjøre?

''

Du kan sørge for å holde ditt eget hode over vann, slik at barna dine i det minste har en forelder å forholde seg til.

Når du har fortalt vedkommende i klartekst at han må oppsøke legen/psykiateren/psykologen sin, har du gjort ditt.

[Gjest J31!]

''Hva gjør man hvis h*n virkelig går så langt og tar livet sitt? Hva kan en i hele tatt gjøre?

''

Du kan sørge for å holde ditt eget hode over vann, slik at barna dine i det minste har en forelder å forholde seg til.

Når du har fortalt vedkommende i klartekst at han må oppsøke legen/psykiateren/psykologen sin, har du gjort ditt.

Joda, jeg skjønner det..