Er det aldri greit å straffe barn?

[bibben]

Jeg ble utsatt for mye fysisk overgrep i min oppvekst. Dette har preget meg i stor grad opp igjennom hele livet. Selv om jeg er svært sosialt anlagt, så synes jeg det er vanskelig å forholde meg til andre mennesker på noen nær måte. Dette opplever jeg som trist. Jeg skulle gjerne klart å gå inn i en nær relasjon der jeg ble trygg på både fysisk og psykisk nærhet. Mitt poeng med å nevne dette er min oppfatning om at straff kan få langtrekkende konsekvenser.

Jeg registrerer nå som voksen at det samme menneske som slo og straffet meg som barn, nå har begynt å straffe sitt barnebarn på en subtil, ubehagelig uangripelig måte. Det er ikke store scener det er snakk om, ei heller voldsomme fysiske overgrep slik som før i tiden. Den type atferd er passé. Men vedkommende er slem mot barnet, og klyper barnet når vedkommende mener at barnet har fortjent det.

På bakgrunn av mine egne erfaringer med dette menneske så velter det opp mye vonde følelser. Samtidig er jeg redd for at jeg er blitt for hårsår fordi det var så omfattende straff jeg opplevde som barn. Det er som om jeg har blitt helt allergisk ovenfor all negativ respons ovenfor barn.

I hvilke situasjoner er det akseptabelt å slå, daske, smekke eller klype barn?

Hvis dette ikke er akseptabelt, hvordan sier man da best ifra til andre voksne at en ikke aksepterer slik atferd?

[Bookworm]

''I hvilke situasjoner er det akseptabelt å slå, daske, smekke eller klype barn?''

INGEN!

Er det dine barn sier du øyeblikkelig fra til besteforeldrene at du ikke aksepterer det.

Er det ikke dine barn, kommenter det gjerne til besteforeldrene idet det skjer, og ta det opp med foreldrene til barnet.

[Gjest minnah]

Sikkert enkelt for meg å si, men dersom et menneske som mer eller mindre mishandlet meg gjennom oppveksten, så mye som tar mitt barn hardt i armen - da ville jeg forsøkt å holde barnet unna. Nå vet jeg ikke hvilken relasjon du har til barnet, er du mor? Og dette andre voksne mennesket, har du valgt å forholde deg til vedkommende, om dere treffes jevnlig, hvilke konsekvenser det får om du kutter kontakten, osv.

Men dersom du er moren er det du som må velge for barnet. Det er barnet som kommer først, ikke vedkommendes behov for å treffe sitt barnebarn. Ser du tegn på oppførsel som ligner den du ble utsatt for, har du en plikt til å holde barnet unna.

Mener jeg. Og igjen - dette er sikkert lett for meg å si, jeg forstår at slike situasjoner kan være uendelig mer kompliserte enn som så... :-( Hvis det derimot ikke er du som er mor her, har jeg ikke så mye å bidra med..

[Lillemus]

Nei, det er ikke greit å daske, slå og klype barn. Om dette barnet er ditt barn så dropper du kontakten med denne besteforeldren rett og slett, du lar i alle fall ikke vedkommende være alene med barnet.

Om det ikke er ditt barn kan du kanskje snakke med barnets foreldre?

[Gjest minnah]

Mitt svar på overskriften din er selvsagt - nei, det er aldri greit å straffe barn på den måten.

[AneM1365380603]

Jeg synes aldri det er greit å slå eller daske barn. Jeg diskuterte dette temaet med en sosionom nylig, og ble rimelig overraska over at han fant flere tenkte situasjoner der det er på sin plass.

[Skogstrollet]

Det er aldri greit å klype, daske eller slå. Det er ditt barn, og hvis besteforeldrene dine gjør noe sånt må du si tydelig i fra om at det gjør de aldri mer. Hvis de ikke respekterer det må ditt barn gå foran dine foreldre. Du må rett og slett ikke la ditt barn få treffe dem mer.

[Glimtipper]

Aldri.

"Det der er ikke en akseptabel reaksjon og ulovlig i henhold til norsk lov."

[Gjest GA]

Det er aldri lov å slå, daske, smekke eller klype barn!

Eneste gangene det er lov er hvis ungen er i ferd med å skade seg selv eller andre ved f.eks å løpe ut i en trafikkert vei el.l.

Hvis du tør å ta det opp med vedkommende er vel det det beste. Eller ta opp med barnets foreldre hva du har observert.

Jeg har selv prøvd å ta opp noen sånne episoder med min egen far, og han bagatelliserer episodene jeg husker som nedverdigende, så det er slett ikke sikkert du kommer noen vei.

[bibben]

''I hvilke situasjoner er det akseptabelt å slå, daske, smekke eller klype barn?''

INGEN!

Er det dine barn sier du øyeblikkelig fra til besteforeldrene at du ikke aksepterer det.

Er det ikke dine barn, kommenter det gjerne til besteforeldrene idet det skjer, og ta det opp med foreldrene til barnet.

Det er ikke mitt barn, men jeg er nært knyttet til det. Men jeg merker at jeg reagerer sterk på dette fordi det setter mange rare tanker i sving.

Det jeg gjerne skulle ha litt innspill på er hvordan jeg tar dette opp.

[bibben]

Sikkert enkelt for meg å si, men dersom et menneske som mer eller mindre mishandlet meg gjennom oppveksten, så mye som tar mitt barn hardt i armen - da ville jeg forsøkt å holde barnet unna. Nå vet jeg ikke hvilken relasjon du har til barnet, er du mor? Og dette andre voksne mennesket, har du valgt å forholde deg til vedkommende, om dere treffes jevnlig, hvilke konsekvenser det får om du kutter kontakten, osv.

Men dersom du er moren er det du som må velge for barnet. Det er barnet som kommer først, ikke vedkommendes behov for å treffe sitt barnebarn. Ser du tegn på oppførsel som ligner den du ble utsatt for, har du en plikt til å holde barnet unna.

Mener jeg. Og igjen - dette er sikkert lett for meg å si, jeg forstår at slike situasjoner kan være uendelig mer kompliserte enn som så... :-( Hvis det derimot ikke er du som er mor her, har jeg ikke så mye å bidra med..

Jeg er ikke mor til barnet, men er nært knyttet til både det og til dets foreldre. Her er det altså bestemoren som gjør disse vonde tingene som jeg synes det er så vanskelig å forholde meg til.

[bibben]

Nei, det er ikke greit å daske, slå og klype barn. Om dette barnet er ditt barn så dropper du kontakten med denne besteforeldren rett og slett, du lar i alle fall ikke vedkommende være alene med barnet.

Om det ikke er ditt barn kan du kanskje snakke med barnets foreldre?

Ja, jeg har nå snakket med barnets foreldre. De er selvsagt også lei seg for å registrere dette.

Det jeg imidlertid synes er vanskelig er å forholde meg til det at bestemoren har såpass mye med barnet å gjøre. Jeg blir nesten kvalm fordi det vekker så mange rare greier for mitt indre.

[bibben]

Jeg synes aldri det er greit å slå eller daske barn. Jeg diskuterte dette temaet med en sosionom nylig, og ble rimelig overraska over at han fant flere tenkte situasjoner der det er på sin plass.

Ja, jeg vet at noen mennesker mener at det er på sin plass. I hvilke situasjoner var det sosionomen mente det var greit å straffe barn?

[bibben]

Det er aldri greit å klype, daske eller slå. Det er ditt barn, og hvis besteforeldrene dine gjør noe sånt må du si tydelig i fra om at det gjør de aldri mer. Hvis de ikke respekterer det må ditt barn gå foran dine foreldre. Du må rett og slett ikke la ditt barn få treffe dem mer.

Takk for svar fra deg. Det er ikke mitt barn, men jeg er har mye med både barnet og bestemoren å gjøre. Jeg er nært beslektet for å si det slik.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til denne personen som straffer. På den ene siden fordi jeg faktisk er glad i henne, men på den andre siden er jeg livredd for hva hun kan finne på.

Og, så vekker det så mye gammelt gruff (

[Glimtipper]

Takk for svar fra deg. Det er ikke mitt barn, men jeg er har mye med både barnet og bestemoren å gjøre. Jeg er nært beslektet for å si det slik.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til denne personen som straffer. På den ene siden fordi jeg faktisk er glad i henne, men på den andre siden er jeg livredd for hva hun kan finne på.

Og, så vekker det så mye gammelt gruff (

Om noen hadde fysisk straffet min sønn eller et barn i min familie, så hadde jeg blitt så sint at de aldri ville ha glemt det igjen.

[bibben]

Aldri.

"Det der er ikke en akseptabel reaksjon og ulovlig i henhold til norsk lov."

Takk for svar Glimtipper.

Gjelder denne loven også for klyping, eller gjelder det for mer alvorlige forhold så som det å slå og sparke?

Jeg er blitt utrygg i forhold til å la dette voksne menneske være alene med barnet kjenner jeg. Jeg er også redd for å overreagere hvis denne bestemoren i det hele tatt setter en eneste grense ovenfor dette barnet, grenser som kanskje også er på sin plass. Jeg er blitt fullstendig overfølsom tror jeg.

[AneM1365380603]

Ja, jeg vet at noen mennesker mener at det er på sin plass. I hvilke situasjoner var det sosionomen mente det var greit å straffe barn?

Det var i de situasjonene der barnet var så grensetestende at tilsnakk ikke hjalp. Da mente han det var på sin plass med dask osv slik at den voksne satt en grense for at nå var det nok.

Sinte og blokkerte barn trenge visst også litt av sorten hvis de ikke roet seg ved tilsnakk.

Jeg fikk selv noen klaps i baken da jeg var lita. Jeg kan ikke huske det selv. Mine foreldre gjorde det pga av at deres foreldre hadde gjort det. På et tidspunkt syntes de at nok var nok. De så ingen positive resulater ved å gjøre det, så de sluttet. Min mor sier i dag at det ikke var noe som helst snakk om slikt i media, så hun forsto ikke konsekvensene av det. Hun er glad for at media har det som tema slik at dagens foreldre vet hva barna både skal få og ikke få.

[bibben]

Det er aldri lov å slå, daske, smekke eller klype barn!

Eneste gangene det er lov er hvis ungen er i ferd med å skade seg selv eller andre ved f.eks å løpe ut i en trafikkert vei el.l.

Hvis du tør å ta det opp med vedkommende er vel det det beste. Eller ta opp med barnets foreldre hva du har observert.

Jeg har selv prøvd å ta opp noen sånne episoder med min egen far, og han bagatelliserer episodene jeg husker som nedverdigende, så det er slett ikke sikkert du kommer noen vei.

Takk GA.

Jeg har ved enkelte anledninger tatt mot til meg og snakket generelt til mine foreldre om at det ikke er nødvendig å slå barn. Det er de ikke helt enige i. Det er problematisk det hele fordi vi har mye med hverandre å gjøre i familien.

Dilemmaet er at et menneske som slår og straffer også har sine gode sider og faktisk kan være svært glad i barnebarnet sitt. Det er vanskelig å skulle være steil og konsekvent og holde en slik bestemor unna et barnebarn på den måten. Men jeg ser absolutt behovet.

Jeg blir regelrett dårlig av å tenke på dette, og livredd for å skape konflikt.

[Glimtipper]

Takk for svar Glimtipper.

Gjelder denne loven også for klyping, eller gjelder det for mer alvorlige forhold så som det å slå og sparke?

Jeg er blitt utrygg i forhold til å la dette voksne menneske være alene med barnet kjenner jeg. Jeg er også redd for å overreagere hvis denne bestemoren i det hele tatt setter en eneste grense ovenfor dette barnet, grenser som kanskje også er på sin plass. Jeg er blitt fullstendig overfølsom tror jeg.

Jeg er usikker på ordlyden i loven, det må jeg i så fall få sjekket.

[bibben]

Jeg er usikker på ordlyden i loven, det må jeg i så fall få sjekket.

Hva ville du sagt hvis en av besteforeldrene hadde gjort noe så "uskyldig" som å klype din sønn hvis han ikke gjorde som de sa?