Er det aldri greit å straffe barn?

[Gjest Ulvinnen]

Jeg har ingen agende om å forsvare NHD her altså - men hvordan vet du at han ikke leste innlegget? Det var snakk om klyping, ikke grov vold og han skrev noe om hva han mener er mest skadelig. Hva skulle han skrevet i stedet da?

Kanskje Nhd selv kan kommentere dette?

Jeg var ironisk. Hvorvidt NHD faktisk har lest innlegget eller ikke spiller ingen rolle, så lenge han ikke svarte på innholdet.

[Gjest hitmaker]

Jeg var ironisk. Hvorvidt NHD faktisk har lest innlegget eller ikke spiller ingen rolle, så lenge han ikke svarte på innholdet.

Om han svarte på innholdet eller ei, er vel etter øyet som ser.......

[Gjest Valnøtt]

Litt på siden:

Hvordan kan andre (særlig de utsatte barna) tilgi en forelder som utsetter sine barn for slik grov mishandling/ustabilitet utført av den andre forelderen?

Burde ikke det også være straffbart? Eller er det straff nok - den skyldfølelsen som trolig vil følge en resten av livet?

Fortid er fortid, den kan ikke endres, men likevel...?

Skulle veldig gjerne hatt noen synspunkter/svar på akkurat dette...

De som gjør sånt har ikke den skyldfølelsen og samvittigheten for det de gjør som du snakker om. De synes det er greit å holde på sånn, ellers ville samvittigheten gjort så vondt at de ville endret adferd.

Og barna - noen barn vokser opp og blir mishandlere, noen tar et oppgjør med foreldrene sine, noen later som ingenting...

[Gjest Lilje30]

De som gjør sånt har ikke den skyldfølelsen og samvittigheten for det de gjør som du snakker om. De synes det er greit å holde på sånn, ellers ville samvittigheten gjort så vondt at de ville endret adferd.

Og barna - noen barn vokser opp og blir mishandlere, noen tar et oppgjør med foreldrene sine, noen later som ingenting...

Jeg tror jente31, mener den forelderen som har vært vitne til at barna har blitt utsatt for psykisk/fysisk overgrep uten å greie og beskytte barna mot det.

[Gjest Ulvinnen]

Om han svarte på innholdet eller ei, er vel etter øyet som ser.......

Nettopp. Og etter mitt øye gjorde han ikke det.

Skjønner ikke hvorfor du må henge deg så veldig opp i dette?

[Gjest Valnøtt]

Jeg tror jente31, mener den forelderen som har vært vitne til at barna har blitt utsatt for psykisk/fysisk overgrep uten å greie og beskytte barna mot det.

Aha! Jeg litt treg!

Det blir noe annet. Unger skjønner sånt. Spesielt når de - som jente31 - har klart å gjøre noe med det til slutt og kastet dusten langt ut av livet deres så de er trygge.

Jeg har en tøff oppvekst bak meg med en mor jeg ikke unner noen - men jeg bærer ikke nag til faren min for at han ikke fikset opp. Hender jeg sier noe om hvordan det var for meg, men da sammen med at jeg vet at han ikke fikk gjort noe.

[Gjest Valnøtt]

Litt på siden:

Hvordan kan andre (særlig de utsatte barna) tilgi en forelder som utsetter sine barn for slik grov mishandling/ustabilitet utført av den andre forelderen?

Burde ikke det også være straffbart? Eller er det straff nok - den skyldfølelsen som trolig vil følge en resten av livet?

Fortid er fortid, den kan ikke endres, men likevel...?

Skulle veldig gjerne hatt noen synspunkter/svar på akkurat dette...

Jeg misforsto spørsmålet ditt jeg.

Du - jeg har en oppvekst jeg ikke engang ville unnet min eksmann å gå gjennom. Mora mi er ikke helt på nett. Men jeg har et godt forhold til faren min likevel - enda han aldri sto på min side da jeg var liten og trengte ham. Jeg skjønner at han ikke fikk til det slik det var. Unger skjønner sånt. Og spesielt dine som ser hvordan du kjemper deg vekk fra dusten av en far enda de ser hva det koster deg.

Og du... Du har ikke mer kontakt med ham nå? Ikke la ham komme innpå deg igjen - please!!! Det vil ungene dine nok ikke glemme like lett heller.

[Gjest plingpling]

Aha! Jeg litt treg!

Det blir noe annet. Unger skjønner sånt. Spesielt når de - som jente31 - har klart å gjøre noe med det til slutt og kastet dusten langt ut av livet deres så de er trygge.

Jeg har en tøff oppvekst bak meg med en mor jeg ikke unner noen - men jeg bærer ikke nag til faren min for at han ikke fikset opp. Hender jeg sier noe om hvordan det var for meg, men da sammen med at jeg vet at han ikke fikk gjort noe.

Hvorfor kaller du "eksmannen" hennes en dust? Kjenner du han privat?

Hvis ikke synes jeg du skal gjøre deg for god til å omtale en person i de ordelag basert på en sak som fremstilles ensidig her inne.

[Gjest Valnøtt]

Hvorfor kaller du "eksmannen" hennes en dust? Kjenner du han privat?

Hvis ikke synes jeg du skal gjøre deg for god til å omtale en person i de ordelag basert på en sak som fremstilles ensidig her inne.

Jeg kjenner litt til jente 31 og hennes eksmann og hva han har gitt henne og barna av vanskeligheter gjennom å ha lest noen hundre innlegg her inne og mener etter det han kvalifiserer til betegnelsen.

[Gjest hitmaker]

Nettopp. Og etter mitt øye gjorde han ikke det.

Skjønner ikke hvorfor du må henge deg så veldig opp i dette?

Jeg er ikke så veldig opphengt i det, jeg ville bare fremheve det poenget jeg syntes var viktig i denne sammenheng.

[Gjest plingpling]

Jeg kjenner litt til jente 31 og hennes eksmann og hva han har gitt henne og barna av vanskeligheter gjennom å ha lest noen hundre innlegg her inne og mener etter det han kvalifiserer til betegnelsen.

Jeg har ikke en gang sett henne kalle mannen (eks) mannen sin en dust. Det har jo kommet relativt tydelig fram at han er syk, men det er jo hun også. Kanskje historien hadde sett annerledes ut hvis han hadde skrevet noen hundre innlegg her inne? Uansett antar jeg at du er et voksent menneske og derfor godt kan bruke andre beskrivelser når du skal omtale selv de du ikke vet noen ting om når du ønsker å få frem budskapet ditt.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ikke en gang sett henne kalle mannen (eks) mannen sin en dust. Det har jo kommet relativt tydelig fram at han er syk, men det er jo hun også. Kanskje historien hadde sett annerledes ut hvis han hadde skrevet noen hundre innlegg her inne? Uansett antar jeg at du er et voksent menneske og derfor godt kan bruke andre beskrivelser når du skal omtale selv de du ikke vet noen ting om når du ønsker å få frem budskapet ditt.

Det har du rett i og det skal jeg ta til meg.

[Gjest Jente31]

Jeg har ikke en gang sett henne kalle mannen (eks) mannen sin en dust. Det har jo kommet relativt tydelig fram at han er syk, men det er jo hun også. Kanskje historien hadde sett annerledes ut hvis han hadde skrevet noen hundre innlegg her inne? Uansett antar jeg at du er et voksent menneske og derfor godt kan bruke andre beskrivelser når du skal omtale selv de du ikke vet noen ting om når du ønsker å få frem budskapet ditt.

''Kanskje historien hadde sett annerledes ut hvis han hadde skrevet noen hundre innlegg her inne?''

Jeg vil gjerne kommentere denne..

For jeg vet at det alltid er to sider av en sak. Det har jeg vært opptatt av hele tiden, og her inne fremkommer bare min side. Dessuten er heller ikke jeg feilfri.

Men da Politiet skremte meg og satte meg ordentlig ut, og sa jeg som forelder burde anmeldt dette for lenge siden osv, måtte jeg snu denne tankegangen. Barnevernet sa også at jeg faktisk beskytter han på denne måten - ved å se saken fra også hans side. Men jeg har gjort det ubevisst, for det har aldri vært min hensikt eller øsnke om å sverte han på noe vis.

Etter det sa jeg klart ifra til alle instanser hva jeg faktisk mener om det han har gjort, og det var en lettelse for meg å kunne si. Men det betyr ikke at det er lett for meg å være alene. Og jeg vet ikke om jeg noengang klarer å tilgi meg selv.

Jeg har også tenkt mye på om det var jeg som bidro til å gjøre han så sint og ustabil. Jeg har ofte, også i ettertid, tenkt at hvis jeg endrer meg så kansje vi får dette til å fungere. Jeg spurte han mange ganger hva jeg gjorde feil, men fikk aldri særlig svar på det.

Da jeg brøt samlivet, gjorde jeg det på sett og vis mot min vilje. Og det har tatt tid å komme over. Men jeg hadde ikke noe valg, for jeg klarte ikke å se på at dattern min (vår) fikk juling ca hver mnd.

Dette er ikke lett for noen.

[Gjest Jente31]

Jeg misforsto spørsmålet ditt jeg.

Du - jeg har en oppvekst jeg ikke engang ville unnet min eksmann å gå gjennom. Mora mi er ikke helt på nett. Men jeg har et godt forhold til faren min likevel - enda han aldri sto på min side da jeg var liten og trengte ham. Jeg skjønner at han ikke fikk til det slik det var. Unger skjønner sånt. Og spesielt dine som ser hvordan du kjemper deg vekk fra dusten av en far enda de ser hva det koster deg.

Og du... Du har ikke mer kontakt med ham nå? Ikke la ham komme innpå deg igjen - please!!! Det vil ungene dine nok ikke glemme like lett heller.

Hei, jeg vil bare si takk for engasjementet ditt.. Jeg setter stor pris på det :-)

[Gjest Valnøtt]

Paradokset her er at denne bestemoren er en ivrig fan av både Jesper Juul og Simon. Jeg blir dårlig hver gang hun siterer Juul eller Simon med vidløftigheter om hvordan man fremmer barnets beste.

De skumleste menneskene er de som utad ytrer stor og varm innsikt, men som innen hjemmets fire vegger utøver psykisk og fyskisk vold ovenfor barna. Det er så enormt uangripelig. For barn som ikke klarer å ta opp argumentasjonen er de virkelig bakbundet. Også ovenfor omverdenen er muligheten for barnets troverdig ødelagt da alle rundt en slik liten familie vil tro at denne Juul/Simon-frelste moren må være en varm og beskyttende mor.

Jeg blir kvalm!

Der er du inne på noe jeg har tenkt mye på.

Jeg tror at de som utøver vold i den ene eller andre formen, eller begår andre overgrep, ikke ser seg selv i det rette lyset. De ser ikke hvordan det de leser i avisen og tar så sterk avstand fra er akkurat det de selv driver med.

Når den omskrivningen av virkelighet blir sterk nok, så smitter den over på offeret også. Jeg syntes fryktelig synd på mishandlede kvinner da jeg bodde med min overgriper. Men på grunn av alle omskrivninger så gjalt liksom ikke det samme meg. Jeg var ikke "sånn" mishandlet av diverse grunner. Og min mishandler var dermed heller ikke en "sånn" mishandler.

Men når jeg fikk avstand mellom oss og kunne bruke min egen dømmekraft og forstand så så jeg jo at jovisst var det en helt klassisk god gammeldags alvorlig historie med konemishandling. Men jeg så det ikke da. Og min eksmann ser det nok ikke enda. Akkurat slik han ikke ser at det er vold han bruker systematisk mot barna. For i hodet hans og i hodet til din mor er vold mot barn forkastelig. Og de selv er jo ikke forkastelige, så da kan det ikke være vold de driver med.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er mulig å få folk til å våkne og se hva de gjør, jeg tror det eneste man kan gjøre er å ta fra dem offeret sitt og sette klare grenser for dem. De ser ikke dette selv.

[Gjest Valnøtt]

Hei, jeg vil bare si takk for engasjementet ditt.. Jeg setter stor pris på det :-)

Heisann.

Skulle bare mangle, selv takk, og unnskyld for at jeg brukte nedsettende ord om eksmannen din. Jeg skal holde dem for meg selv jeg :-)

Men jeg håper fortsatt at du holder ham på tusen fots avstand da. Han er ikke ditt ansvar, men det er dattera di :-)

[Gjest Jente31]

Heisann.

Skulle bare mangle, selv takk, og unnskyld for at jeg brukte nedsettende ord om eksmannen din. Jeg skal holde dem for meg selv jeg :-)

Men jeg håper fortsatt at du holder ham på tusen fots avstand da. Han er ikke ditt ansvar, men det er dattera di :-)

Hei på du :-)

Du har ingen grunn til å be om unnskyldning ovenfor meg ihvertfall, jeg bryr meg ikke noe om det.

Ps. Vet du forresten hva "dust" står for?

Deilig - Uimotståelig - Søt - Tiltrekkende

(I følge min sønn....)

:-)

[bibben]

Der er du inne på noe jeg har tenkt mye på.

Jeg tror at de som utøver vold i den ene eller andre formen, eller begår andre overgrep, ikke ser seg selv i det rette lyset. De ser ikke hvordan det de leser i avisen og tar så sterk avstand fra er akkurat det de selv driver med.

Når den omskrivningen av virkelighet blir sterk nok, så smitter den over på offeret også. Jeg syntes fryktelig synd på mishandlede kvinner da jeg bodde med min overgriper. Men på grunn av alle omskrivninger så gjalt liksom ikke det samme meg. Jeg var ikke "sånn" mishandlet av diverse grunner. Og min mishandler var dermed heller ikke en "sånn" mishandler.

Men når jeg fikk avstand mellom oss og kunne bruke min egen dømmekraft og forstand så så jeg jo at jovisst var det en helt klassisk god gammeldags alvorlig historie med konemishandling. Men jeg så det ikke da. Og min eksmann ser det nok ikke enda. Akkurat slik han ikke ser at det er vold han bruker systematisk mot barna. For i hodet hans og i hodet til din mor er vold mot barn forkastelig. Og de selv er jo ikke forkastelige, så da kan det ikke være vold de driver med.

Jeg vet ikke om det i det hele tatt er mulig å få folk til å våkne og se hva de gjør, jeg tror det eneste man kan gjøre er å ta fra dem offeret sitt og sette klare grenser for dem. De ser ikke dette selv.

Dette var viktige betraktninger. Du artikulerer denne problemstillingen på en svært interessant måte. Jeg kjenner meg SÅ godt igjen. Jeg vet at min mor er sterk motstander av alt som ligner avstraffelse og mishandling av barn. Hun var så enig med Jesper Juul her en dag som hadde skrevet noe sånt som at en ikke skulle kjefte på barn i tide og utide. Hun er på barnas parti og hun opplever seg selv som de svakes skytsengel.

Nei de ser det ikke selv. Av den grunn er det svært vanskelig å nå frem med fornuftig argumentasjon. Jeg tror regelrett at det ikke nytter. Nei det er som du og flere andre i tråden skriver nødvendig med en beinhard grensesetting. Det er vanskelig synes jeg, men jeg ser at det ikke kan være annerledes.