redd

[Gjest frustreert]

jeg og min eks gikk fra hverandre for 2,5 år siden Vi har en datter på 5,som har hatt det vanskelig,og dette gjør meg så redd. Vi har prøvd ett par forskjellige samværsordninger,der ingen av de har fungert godt for datter. Nå er ordningen slik at jeg har hun hverdager og han alle helger,dette fordi vi måtte prøve alt for å få hun til å trives. Hun vil ikke være hos han,og derfor måtte vi prøve dette for at hun skulle oppfatte samværet hos han som fri og moro og ikke stress. Dette har hjulpet,men hun har det ,vanskelig når hun skal til han. Det er så vondt. Vi går fortsatt til samtaler på familievernkontoret,jeg ønsker å ha henne mer hos meg,for at hun skal få muligheten til å savne pappa. Når vi feks har hatt ferie og hun har vært hos meg en lengre periode,savner hun han. Han nekter all form for forandring på samværet og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Dette sliter utroligpå meg også. Vi har fortsatt ett turbulent forhold,han skal straffe meg fordi jeg valgte å gå,men dette går jo utover datter. Han sier stadig at jeg har ødelagt datter,jeg som har datt henne i situasjonen,jeg har ikke rett til å være lei meg osv. Hva skal jeg gjøre? hVa er best for datteren vår???

[Gjest Jente31]

Hvor gammel er datteren deres?

Hvordan går det på fam.vernkontoret? Får dere løst noen ting der, siden dere fortsatt går der mener jeg? Har du tatt opp dette der, spesielt at det går utover datteren deres?

[Gjest Jente31]

Jeg har tenkt litt på deg/innlegget ditt etter at jeg svarte..

Jeg ser at datteren din er fem år. Og jeg forstår at du har det vanskelig. Det er vondt når barna våre ikke har det bra. Og det er vanskelig når far ikke samarbeider mht samværet.

Kansje du kan snakke med helsesøster, og rådføre deg der først og fremst? Vær ærlig og si det akkurat som det er, det er det aller beste du kan gjøre for datteren din.

[Gjest frustreert]

Jeg har tenkt litt på deg/innlegget ditt etter at jeg svarte..

Jeg ser at datteren din er fem år. Og jeg forstår at du har det vanskelig. Det er vondt når barna våre ikke har det bra. Og det er vanskelig når far ikke samarbeider mht samværet.

Kansje du kan snakke med helsesøster, og rådføre deg der først og fremst? Vær ærlig og si det akkurat som det er, det er det aller beste du kan gjøre for datteren din.

På famvernkontoret og hos megling hos advokat har jeg tatt opp dette utallige ganger.

Far med svar at han ikke klarer tanken på at han får mindre tid med henne. Det skjønner jo jeg er vanskelig og,men når jenta har klagd i to år,må jo noe gjøres.

Jeg tilbyr han stadig at han kan komme på allidretten,ting i barnehagen osv på mine dager,så hun får se at vi faktisk kan være sammen alle tre innimellom,fordi det trenger hun for å bedre forholdet til pappa. men han nekter.

Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Nå er hun på feire med han i to uker,og jeg får melding fra han at hu vil hjem,og jeg får ikke lov å ringe henne. HvA mener dere er best for henne i denne situasjonen??

[Gjest Valnøtt]

Du sier opp samværsavtalen dere har.

Deretter innkaller du til ny mekling og inviterer ham med i en samværsordning med varighet på tre måneder for å se om den er bedre for jenta deres. Der har han mindre samvær, men er invitert til å delta aktivt i livet hennes sammen med deg.

Dersom han ikke skriver under sender du inn krav om justering av bidraget til nav og sier fra at dere ikke har samværsavtale. Da får han en regning på et bidrag i en størrelsesorden som vil motivere ham STERKT til å signere likevel.

Så har du vist muskler og vist jenta di at det er hun som er viktig og ikke dere voksne.

Unger skal ikke ha det sånn for at voksne skal ha det bra.

[Gjest frustreert]

Du sier opp samværsavtalen dere har.

Deretter innkaller du til ny mekling og inviterer ham med i en samværsordning med varighet på tre måneder for å se om den er bedre for jenta deres. Der har han mindre samvær, men er invitert til å delta aktivt i livet hennes sammen med deg.

Dersom han ikke skriver under sender du inn krav om justering av bidraget til nav og sier fra at dere ikke har samværsavtale. Da får han en regning på et bidrag i en størrelsesorden som vil motivere ham STERKT til å signere likevel.

Så har du vist muskler og vist jenta di at det er hun som er viktig og ikke dere voksne.

Unger skal ikke ha det sånn for at voksne skal ha det bra.

kan jeg bare si opp avtalen da? på nav står jeg som hovedforsørger,da ingen papirer om at vi har 50/50 er sendt inn,grunnet at jeg ikke har fått noen underskrifter av han på de avtalene jeg har prøvd å lage i det siste.

Jeg er jo ikke ute etter å ta han,men at han skal få respekt for meg og se at om han ikke gjør noe for at hans og datters samvær skal bli bedre,må jeg ta affære.

Som jeg også sier til han er at det er en periode vi må prøve noe annet for at hun skal trives.

Jeg er redd for hva han gjør,om han vil gå til sak å prøve å få hovedomsorgen,noe jeg ikke tror han kan få til,men likevel,en rettsak er så ødeleggende.

Men etter 2,5 år med vanskelig samvær for datter,kan ikke jeg se på det mer. Han er kjempeflink med hun,men likevel,hun trives ikke. Så jeg er rådvill???

[Gjest Valnøtt]

kan jeg bare si opp avtalen da? på nav står jeg som hovedforsørger,da ingen papirer om at vi har 50/50 er sendt inn,grunnet at jeg ikke har fått noen underskrifter av han på de avtalene jeg har prøvd å lage i det siste.

Jeg er jo ikke ute etter å ta han,men at han skal få respekt for meg og se at om han ikke gjør noe for at hans og datters samvær skal bli bedre,må jeg ta affære.

Som jeg også sier til han er at det er en periode vi må prøve noe annet for at hun skal trives.

Jeg er redd for hva han gjør,om han vil gå til sak å prøve å få hovedomsorgen,noe jeg ikke tror han kan få til,men likevel,en rettsak er så ødeleggende.

Men etter 2,5 år med vanskelig samvær for datter,kan ikke jeg se på det mer. Han er kjempeflink med hun,men likevel,hun trives ikke. Så jeg er rådvill???

Dette er ikke å ta han, men å ta vare på din datter. Det hjelper ikke at han er kjempeflink og ikke har gjort noen verdens ting galt så lenge jenta har det vondt.

Og 50/50 når han nekter å være samme sted som deg? Er du riv ruskende?? Det må du ikke finne på foreløpig for det komme du ikke like lett ut av som inn i.

Du har hovedomsorgen for jenta, det har du hatt i 2,5 år. Da skal det mye til at du mister den i retten så lenge du ikke nekter samvær og det gjør du jo ikke. Du bare nekter et så stort samvær at jenta lider. I retten vil du nok ses på ut fra det du har fortalt hittil, som mer enn vanlig samarbeidende. Han kommer mao ingen vei i en rettssak og det vil han få vite når han finner seg en advokat.

Du inviterer ham med på noe som er bedre for jenta di og han nekter og iinsisterer på å fortsette med noe som gjør at ungen sitter og har det leit nesten halve tiden sin. Det er det din jobb å gjøre noe med og tilfeldigvis også din mulighet til å ta noen avgjørelser på.

Kommer du ingen vei med ham for å hjelpe jenta di, så er dette en løsning som vil fikse det. Kanskje holder det at du forklarer ham at dette er gangen videre så skjønner han at han må sette sin sorg over å ikke se henne 50% av tiden til side for jentas behov for ro. Og kanskje motiveres han etterhvert da til å delta mer i livet hennes på hjemmebane og således komme over kjærlighetssorgen etter deg, og derigjennom bli en bedre far?

[Gjest fristreert]

Dette er ikke å ta han, men å ta vare på din datter. Det hjelper ikke at han er kjempeflink og ikke har gjort noen verdens ting galt så lenge jenta har det vondt.

Og 50/50 når han nekter å være samme sted som deg? Er du riv ruskende?? Det må du ikke finne på foreløpig for det komme du ikke like lett ut av som inn i.

Du har hovedomsorgen for jenta, det har du hatt i 2,5 år. Da skal det mye til at du mister den i retten så lenge du ikke nekter samvær og det gjør du jo ikke. Du bare nekter et så stort samvær at jenta lider. I retten vil du nok ses på ut fra det du har fortalt hittil, som mer enn vanlig samarbeidende. Han kommer mao ingen vei i en rettssak og det vil han få vite når han finner seg en advokat.

Du inviterer ham med på noe som er bedre for jenta di og han nekter og iinsisterer på å fortsette med noe som gjør at ungen sitter og har det leit nesten halve tiden sin. Det er det din jobb å gjøre noe med og tilfeldigvis også din mulighet til å ta noen avgjørelser på.

Kommer du ingen vei med ham for å hjelpe jenta di, så er dette en løsning som vil fikse det. Kanskje holder det at du forklarer ham at dette er gangen videre så skjønner han at han må sette sin sorg over å ikke se henne 50% av tiden til side for jentas behov for ro. Og kanskje motiveres han etterhvert da til å delta mer i livet hennes på hjemmebane og således komme over kjærlighetssorgen etter deg, og derigjennom bli en bedre far?

Jeg skjønner jeg må ta i ett tak. Jeg har prøvd det meste(føler jeg selv),jeg har kjøpt og lest bøker om dette,markert alt som er viktig i de,gitt de videre til han,men han har ikke lest.

Hver mekling vi har vørt på,jeg har hatt med alle papirer,lovdata,lest dette høyt for han,og overalt har jeg advokat og megler på min side. Hn tåler ikke dette og setter seg på bakbeina.

Det er frustrerende for meg også at han har henne hver helg,da ikke jeg har mulighet til å slappe av og nyte fritiden med datteren min. Denne ordningen har vi hatt i over ett år,fordi det gjorde det bedre for jenta. Før det var det ett rent helvete når hun skulle dit. Men han ser ikke at jeg har ofret noenting.

Hvilken anledning kan jeg bruke for å gjøre det klart for han at dette ikke går lenger(jeg sier det jo støtt til han,men vår dialog går kun gjennom sms,for ahn er ikke intressert i å være sammmen ,med meg). Vi har time på famvernkontoret igejn i midten av august,men syntes det er lenge å vente.

På mandag kommer jenta mi til meg igjen,og hun skal da til pappa igejn på fredag,og det tror jeg blir tøft for hun når hun har vært på ferie med pappa i to uker.

Så hvordan skal jeg gå frem for å få fortgang???

[Gjest Valnøtt]

Jeg skjønner jeg må ta i ett tak. Jeg har prøvd det meste(føler jeg selv),jeg har kjøpt og lest bøker om dette,markert alt som er viktig i de,gitt de videre til han,men han har ikke lest.

Hver mekling vi har vørt på,jeg har hatt med alle papirer,lovdata,lest dette høyt for han,og overalt har jeg advokat og megler på min side. Hn tåler ikke dette og setter seg på bakbeina.

Det er frustrerende for meg også at han har henne hver helg,da ikke jeg har mulighet til å slappe av og nyte fritiden med datteren min. Denne ordningen har vi hatt i over ett år,fordi det gjorde det bedre for jenta. Før det var det ett rent helvete når hun skulle dit. Men han ser ikke at jeg har ofret noenting.

Hvilken anledning kan jeg bruke for å gjøre det klart for han at dette ikke går lenger(jeg sier det jo støtt til han,men vår dialog går kun gjennom sms,for ahn er ikke intressert i å være sammmen ,med meg). Vi har time på famvernkontoret igejn i midten av august,men syntes det er lenge å vente.

På mandag kommer jenta mi til meg igjen,og hun skal da til pappa igejn på fredag,og det tror jeg blir tøft for hun når hun har vært på ferie med pappa i to uker.

Så hvordan skal jeg gå frem for å få fortgang???

Du sender ham en sms og sier at ungen er sliten og blir hjemme den helgen. Så holder du henne hjemme. Og du skriver ikke under på et eneste papir om delt omsorg - det er kjempeviktig.

Slik jeg forsto det har dere ikke noen skriftlig avtale som sier at hun skal dit igjen til helgen? Da har du heller ingen grunn til å sende henne. Og har dere en skriftlig avtale så spiller heller ikke det noen rolle når ungen er utslitt. Du skal ta vare på henne - hverken mer eller mindre enn det. Og det du gjør ved å tvinge henne i vei er jo ikke å ta vare på henne.

Så - avlys samvær til helgen og si til ham at dere gjerne kan lage en samværsavtale her og nå som gir ham litt mindre tid med henne enn i dag, men som inviterer ham med i livet hennes sammen med deg. Sier han nei og truer med å hente henne med tvang så reiser du bort og sier fra at da sender du inn krav om bidrag til nav. Har han ikke da en avtale som du har signert på så blir bidraget digert.

Det er du som sitter med styrken her - i og med at det er du som har den daglige omsorgen for henne. Jeg er ikke tilhenger av å bruke den styrken nevneverdig - med dette ene unntaket når den ene forelderen ikke er i stand til å ta vare på ungen sin fremfor seg selv.

[Gjest frustreert]

Du sender ham en sms og sier at ungen er sliten og blir hjemme den helgen. Så holder du henne hjemme. Og du skriver ikke under på et eneste papir om delt omsorg - det er kjempeviktig.

Slik jeg forsto det har dere ikke noen skriftlig avtale som sier at hun skal dit igjen til helgen? Da har du heller ingen grunn til å sende henne. Og har dere en skriftlig avtale så spiller heller ikke det noen rolle når ungen er utslitt. Du skal ta vare på henne - hverken mer eller mindre enn det. Og det du gjør ved å tvinge henne i vei er jo ikke å ta vare på henne.

Så - avlys samvær til helgen og si til ham at dere gjerne kan lage en samværsavtale her og nå som gir ham litt mindre tid med henne enn i dag, men som inviterer ham med i livet hennes sammen med deg. Sier han nei og truer med å hente henne med tvang så reiser du bort og sier fra at da sender du inn krav om bidrag til nav. Har han ikke da en avtale som du har signert på så blir bidraget digert.

Det er du som sitter med styrken her - i og med at det er du som har den daglige omsorgen for henne. Jeg er ikke tilhenger av å bruke den styrken nevneverdig - med dette ene unntaket når den ene forelderen ikke er i stand til å ta vare på ungen sin fremfor seg selv.

vi skrev begge under på en avtale der det står delt bosted og delt omsorg,dette i mars 2007.

Dette skulle jeg sende inn til Nav,for han ville ha ekstra barnetrygd. Jeg sendte ikke inn den,grunnet at han ikke skrev under på detaljert samværsorning,og innhold som bursdager,jul,ferier,regler osv.

Så på Nav,har de ingen bevis på at vi praktiserer ca 50/50.

Men altså mellom oss to ett skriv som ble underskrevet for 1,5 år siden Gjelder denne ennå? han betaler hellet ingen bidrag til meg,da vi deler på utgifter. Men altså denne avtalen,gjelder den ennå? For å være helt ærlig vet jeg ikke hvor den er engang

[Gjest Valnøtt]

vi skrev begge under på en avtale der det står delt bosted og delt omsorg,dette i mars 2007.

Dette skulle jeg sende inn til Nav,for han ville ha ekstra barnetrygd. Jeg sendte ikke inn den,grunnet at han ikke skrev under på detaljert samværsorning,og innhold som bursdager,jul,ferier,regler osv.

Så på Nav,har de ingen bevis på at vi praktiserer ca 50/50.

Men altså mellom oss to ett skriv som ble underskrevet for 1,5 år siden Gjelder denne ennå? han betaler hellet ingen bidrag til meg,da vi deler på utgifter. Men altså denne avtalen,gjelder den ennå? For å være helt ærlig vet jeg ikke hvor den er engang

Den avtalen er et betydelig problem. Med mindre du er heldig og han også har rotet bort sitt dokument (for han har vel en kopi?)

Ring advokat - i dag. Og hold ungen hjemme til helgen uansett hvis hun ikke orker å reise. Det er uansett en privat avtale dere har, og det betyr at den ikke kan tvangsfullbyrdes så det kommer ikke noen øvrighet og henter henne uansett.

Står adressen hennes hos deg eller hos ham?

[Gjest]

Den avtalen er et betydelig problem. Med mindre du er heldig og han også har rotet bort sitt dokument (for han har vel en kopi?)

Ring advokat - i dag. Og hold ungen hjemme til helgen uansett hvis hun ikke orker å reise. Det er uansett en privat avtale dere har, og det betyr at den ikke kan tvangsfullbyrdes så det kommer ikke noen øvrighet og henter henne uansett.

Står adressen hennes hos deg eller hos ham?

nå står adressen hennes hos meg. til april 2009.

Jeg husker dessverre ikke om han fikk noe kopi av avtalen,og jeg kan jo heller ikke spørre han om det.

så hvor står jeg da?

[Gjest Valnøtt]

nå står adressen hennes hos meg. til april 2009.

Jeg husker dessverre ikke om han fikk noe kopi av avtalen,og jeg kan jo heller ikke spørre han om det.

så hvor står jeg da?

Da ser du om han slenger den avtalen på bordet når du truer med å sende inn krav om bidrag til nav.

Og kommer den på bordet da så sender du et brev og sier opp avtalen. (Men her bør du ABSOLUTT ha advokathjelp - her er det myyye juss ute og går).

[Gjest]

Da ser du om han slenger den avtalen på bordet når du truer med å sende inn krav om bidrag til nav.

Og kommer den på bordet da så sender du et brev og sier opp avtalen. (Men her bør du ABSOLUTT ha advokathjelp - her er det myyye juss ute og går).

hvem skal jeg sende brev til og si opp avtalen?(om han har den avtalen da,han har aldri hatt med noen papirer på noe ellers)

[Gjest Valnøtt]

hvem skal jeg sende brev til og si opp avtalen?(om han har den avtalen da,han har aldri hatt med noen papirer på noe ellers)

Til faren. Det er jo han som har en avtale med deg. Men ikke sende nå - nå er det advokat først - brev etterpå.