Livet mitt rakner

[Gjest Kan noen hjelpe meg]

Jeg har skrevet noen innlegg her inne i det siste. Jeg er i et veldig slitsomt forhold og har tappet meg som mennsker de siste årene.

Jeg har dratt på meg en depresjon og har slitt generellt i hverddagen.

Jeg har kuttet ut kontakten med mine nærmeste venner fordi jeg ikke har energi til å følge opp og fordi jeg faktisk skammer meg over hvordan jeg har stelt det i stand for ungene og meg selv.

Jeg sliter på jobben. Jeg trives og det er en super jobb, men den krever full konsentrasjon hele tiden, god hukommelse og klar tankegang. Det går, men det blir unektelig noen situasjoner hvor jeg mister litt grep om ting, glemmer ting osv. Jeg har prøvd å få tilbakemeldinger fra arbeidskameratene mine siden jeg selv har følt at det til tider har vært veldig tungt. Men mine arb. kamerater mener at jeg gjør de samme feilene som dem og at jeg generellt gjør en veldig god jobb.

Jeg har alikavel kommet litt på kant med den ene sjefen min, jeg føler at hun har begynt å bli veldig misfornøyd med meg, og at hun både gir meg inntrykk av at jeg gjør en dårlig jobb og at hun faktisk har begynt å mislike meg litt. Det har gjort at jeg, når hun har glefset til meg, faktisk har svart surt tilbake når jeg har hatt de tyngste periodene mine. Og det er jo forferdelig synd.

Jeg har gått til psykolog/familieterapaut noen timer gjennom et tilbud på jobben, det har vært til hjelp men jeg har også skjønt at jeg trenger hjelp over lenger tid enn jeg kan få der. Jeg er bare kraftig nestemt og utslitt siden svært mye har krevd altfor mye av meg i lange tider. Det er ting i forholdet mitt, med nær familie etc.

Nå hadde jeg bestemt meg for å begynne på anti depressiva siden jeg har slitt så veldig så lenge. Jeg tok kontakt med legen min forrige uke, men siden han hadde ferie så fikk jeg time i slutten av denne uka. Jeg ba sekretæren gi ham beskjed om å ringe meg i dag da det var viktig. Vil begynne med anti depressiva så fort som mulig.

Jeg var dum nok til å bli hjemme i dag, første dagen etter ferien. Det var ikke helt uten grunn for jeg dro på meg en skikkelig strekk i ryggen i helgen så jeg har en rygg som nærmest svir som den skulle være brannskadd. Men uansett så hadde jeg ønsket meg denne uken i fred og ro slik at jeg kunne få medisinene til å virke litt før jeg møtte på nytt.

Mitt forhold har desverre vært ille også i ferien så jeg har ikke hatt en avslappende og fin ferie som jeg skulle hatt, og derfor er jeg sliten og stump.

Gav beskjed til en arbeidskamerat i går kveld, siden ryggen var såpass ille ennå at jeg vurderte det som at det ikke ville bli noe særlig bedre til i dag. Jeg sa at jeg skulle ringe sjefen min utover dagen men at jeg ville sjefen skulle få beskjed tidlig. Slik har vi gjort det tidligere.

Kl. halv tolv ringer jeg sjefen min da jeg fremdeles venter på beskjed fra legen min. Og da er min sjef sur på meg igjen. Hun glefser at jeg skal gi henne beskjed først og at de må finne noen til å gjøre jobben min. Hun sa også at hun ønsket en medarbeidersamtale med meg så snart jeg var tilbake.

Nå er jeg helt utslått, og jeg kjenner at det greie humøret jeg har klart å jobbe meg opp de siste dagene (jeg har jobbet opp et håp siden jeg skal begynne med medisiner, og jeg er på veg til å gjøre forandringer i livet mitt som skal gjøre ting lettere for meg) er skikkelig på vei ned igjen. Jeg er på full fart ned i grøfta igjen.

Er det noen som kan fortelle hva som kan skje med meg nå?

Hva kan hun gjøre med meg? Kan de gi meg en annen, mindre viktig jobb? Vet det har vært gjort der før.

Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Nå gruer jeg meg som en gal til å møte på jobb, og når jeg egentlig hadde gledet meg til å komme i gang igjen så er det borte i et blaff.

Det er den fineste jobben jeg kan tenke meg men nå har jeg bare lyst til å slutte, og sånn har jeg følt det en god stund også.

Er det noen som kan si noe? Vær så snill.

[Gjest surikatt]

Ikke gå alene til samtale med sjefen din! Ta med deg en tillitsmann eller et verneombud. Da vil sjefen holde seg på matta.

[Gjest Kan noen hjelpe meg]

Ikke gå alene til samtale med sjefen din! Ta med deg en tillitsmann eller et verneombud. Da vil sjefen holde seg på matta.

Uff, jeg har tenkt på om jeg skal si jeg ønsker begge sjefene til stede. Den andre sjefen sitter over min igjen og han er nok krass til tider men veldig korrekt.

Det er bare den forferdelige følelsen. Og dårlig samvittighet også. Jeg er jo så veldig glad i jobben min og trives godt, men det er ikke bare, bare å fortelle alt som skjer rundt deg av private ting for at folk skal forstå at du har det ille. Jeg har håpet på at ting skulle gå seg til av seg selv, men i mellomtiden har nok altså denne sjefen fått usmaken for meg.

Jeg er ikke redd for å snakke rett ut, så jeg skal nok få si mitt, men det er veldig, veldig utrivelig at det skal være sånn, og spesiellt siden jeg er såpass glad i jobben min. Men er jeg bare et menneske og desverre så har livet fart veldig, veldig hardt med meg de siste par årene.

Legen min mente jeg var utrbrent før jul og sa jeg fikk si ifra hvis jeg ville sykemeldes. Siden jeg tross alt er glad i jobben min og de trenger meg der så lot jeg det være. Jeg har gjort så godt jeg har kunnet og kun konsentrert meg om jobb og hjem i lange tider for å klare over det. Da er det synd at jeg skal føle meg som en skulkende og lat charlatan nå. Det ER jo ikke sånn det er.

Og jeg har mistet helt gløden som jeg hadde klart å mane opp de siste dagene. Nå føler jeg meg bare helt stresset, nesten på kanten til panikk. Og jeg gruer meg som en hund til å møte på jobb igjen.

Men takk for omsorgen din surikatt.

[sola60]

Få gjerne med deg en person du har tillit til, for eksempel en arbeidskamerat eller tillitspersonen. Hvis du har vært hos legen, så få med deg sykemelding eller en uttalelse fra h*n også. Du kan kanskje få en 50% sykemelding? Du kan ikke sies opp mens du er sykemeldt.

Det skal ganske mye til å bli sagt opp så lenge du klarer å utføre det meste av jobben din greit, og når ikke kollegaene dine reagerer så gjør du nok det. Husk at sjefen også kan ha en dårlig dag innimellom. :-)

Fortell gjerne at du har personlige problemer, men gå ikke i detaljer, bare si at du jobber med det og at det er i en periode nå. Og få hjelp av lege/fagpersoner, så ordner det seg nok.

Lykke til!

[Gjest Kan noen hjelpe meg]

Få gjerne med deg en person du har tillit til, for eksempel en arbeidskamerat eller tillitspersonen. Hvis du har vært hos legen, så få med deg sykemelding eller en uttalelse fra h*n også. Du kan kanskje få en 50% sykemelding? Du kan ikke sies opp mens du er sykemeldt.

Det skal ganske mye til å bli sagt opp så lenge du klarer å utføre det meste av jobben din greit, og når ikke kollegaene dine reagerer så gjør du nok det. Husk at sjefen også kan ha en dårlig dag innimellom. :-)

Fortell gjerne at du har personlige problemer, men gå ikke i detaljer, bare si at du jobber med det og at det er i en periode nå. Og få hjelp av lege/fagpersoner, så ordner det seg nok.

Lykke til!

Tusen takk sola60.