Spilleavhengighet

[Gjest Hilsen en bekymret mamma]

Hei Jeg har en sønn på 17 år som hver dag sitter i timesvis og spiller rollespill sammen med kameratene sine. Han skal begynne i 2 klasse på videregående. Karakterene hans har stupt det siste halve året. Interessene dreier seg stort sett om spill. Han har også lagt på seg. Vi som foreldre er bekymret og maser mye om mosjon og andre aktiviteter, men uten resultatet. Det er som om vi kjemper mot noe som er sterekere enn oss, som ingen av oss har kontroll over - aller minst vår sønn. Nå i ferien har det vært spesielt ille. Han kan spille i 10 timer i døgnet. Jeg har maset om at han skulle ta seg sommerjobb, men det ville han ikke. Jeg tror faktisk ikke han har hatt tid, for han vil bare spille. Jeg føler at han er helt interesseløs og bare henger sammen med de andre gutta som også bare er opptatt av dette spillet. Han går nesten aldri på fest, og jenter er helt fraværende. Hva skal jeg gjøre! Snart begynner skolen igjen og jeg lurer på om han takler den hvis det skal fortsette slik. Det som er så trist er at alle kammeratene hans er likedan. Håper på litt veileding hvordan jeg skal gripe an dette.

[Gjest Ønsker deg og sønnen din lykke til]

Det er desverre ikke bare dinn sønn som har dette problemet, men mange med ham.

Har du søkt på nettet, jeg vet det er skrevet en del om akkurat dette temaet. Spillet han er opphengt i er mest trolig WOW (world of warkraft) eller det aller nyeste, tror det kan hete noe som Age of Conan eller noe. - De er begge av kategorien "rollespill"

Her er en link om psykdom - spillavhengighet. Det er bra du tar affære, for det er ganske røffe saker når en faktisk blir psyk av det.

http://verden.abcsok.no/index.html?q=rollespill&lr=

Men det er ikke lett som forelder alltid, som du sier så er det veldig ofte at alle i omgangskretsen gjør akkurat det samme, så hva gjør en da?

Jeg har sønner selv som er litt for spillglade, men de er noe yngre enn din. Derfor er det lettere å samtale og avtale foreldrene i mellom om dette problemet. Jeg kan også finne på annet sosialt de ber med seg kamerater på, ha rene filmkvelder med snop og greier i blandt i steden for spilling osv.

Men lett er det ikke, det er data som gjelder nå, ingen tvil om det.

[Gjest Sukk....samme problem]

Det er desverre ikke bare dinn sønn som har dette problemet, men mange med ham.

Har du søkt på nettet, jeg vet det er skrevet en del om akkurat dette temaet. Spillet han er opphengt i er mest trolig WOW (world of warkraft) eller det aller nyeste, tror det kan hete noe som Age of Conan eller noe. - De er begge av kategorien "rollespill"

Her er en link om psykdom - spillavhengighet. Det er bra du tar affære, for det er ganske røffe saker når en faktisk blir psyk av det.

http://verden.abcsok.no/index.html?q=rollespill&lr=

Men det er ikke lett som forelder alltid, som du sier så er det veldig ofte at alle i omgangskretsen gjør akkurat det samme, så hva gjør en da?

Jeg har sønner selv som er litt for spillglade, men de er noe yngre enn din. Derfor er det lettere å samtale og avtale foreldrene i mellom om dette problemet. Jeg kan også finne på annet sosialt de ber med seg kamerater på, ha rene filmkvelder med snop og greier i blandt i steden for spilling osv.

Men lett er det ikke, det er data som gjelder nå, ingen tvil om det.

Hvis det er noen trøst så tror jeg veldig mange kjenner seg igjen i problematikken... Ikke bare i rollespill, men dette med tid som brukes foran dataen generellt. Når barna begynner å bli så store (nesten myndige) så er det ikke så lett å styre det heller.

Min sønn er ganske lik, men han klarer seg veldig godt på skolen da, og virker egentlig fornøyd med livet. Kanskje problemet er størst for oss foreldre som ser på? ..

Har fått han til å slutte å drikke cola da (enn så lenge), også fokuserer jeg veldig på å lage sunn mat hjemme. Så sånn holder vi en viss kontroll på vekta. Klarte også å få han med på fjelltur i sommer og det likte han kjempegodt, så det tenker jeg vi kan gjøre igjen. Har et håp om at det kan bli en fremtidig ute interesse :-) Ellers tror jeg mas er ganske nytteløst, virker litt mot sin hensikt.

Det er jo blitt litt sånn at mange av de tingene som mange barn/ungdommer synes er morsomt nå foregår innendørs og uten for mye fysisk aktivitet (data og tv relatert), i motsetning til før "dataalderen", hvor det som var morsomt foregikk utenfor huset.

Så ting har forandret seg en del fra hvordan det var nå "vi var unge"

Det med jenter er vel ikke noe problem, så lenge han ikke opplever det sånn. Mange gutter er sent ute på den fronten...-)

Lykke til iallefall, det ordner seg nok.....