Er det noe jeg kan gjøre?

[Gjest tilje]

Det er mulig jeg legger dette på feil forum..

Samboeren min drikker. Han drikker opp til 4-5 liter øl hver dag. Jeg syns det er en smule mye.

Han sier han vil trappe ned, men det skjer aldri..

Jeg prøver å snakke med han om dette "problemet", men da blir han bare så sint på meg og ber meg flytte. Han angrer alltid morgen etterpå.

Han sier han drikker for å slappe av. At han har så mye å tenke på. Han sier ikke mye. Vil helst sitte på kjøkkenet og lese avisen, høre på radio og drikke øl. Noen ganger føler jeg at han er en tikkende bombe..

Jeg prøver å snakke m han om kanskje han kan søke hjelp og evt behanling, men da bare ler han av meg..

Er det noe jeg kan gjøre for å hjelpe han? Jeg kan ikke leve i et sånt forhold. Jeg er så ensom.. Vi har et barn sammen. Jeg skåner barnet veldig så h*n ikke ser boksene..

Jeg skjønner at jeg ikke kan hjelpe et menneske som ikke vil ha hjelp, men er det noe jeg kan gjøre?

Jeg tror han har godt av å komme seg til psykolog, men dette kan ikke jeg avgjøre. Han sier han må ha noe å slappe av på hver dag. Da må det da være noe galt? Psykisk?

Skal jeg ta m barnet og flytte, og la han grave seg ned i boksene sine? Hvorfor velger mennesker øl fremfor samboer og barn?

Jeg bare lurer.. Syns så klart dette er trist..

[Gjest xbellax]

4-5 liter er muligens en SMULE mye ja. Jeg ville satt foten ned, det er på tide han tar ansvar og hensyn til de han lever sammen med. Kanskje han trenger en vekker for faktisk å skjerpe seg.

[Gjest tilje]

4-5 liter er muligens en SMULE mye ja. Jeg ville satt foten ned, det er på tide han tar ansvar og hensyn til de han lever sammen med. Kanskje han trenger en vekker for faktisk å skjerpe seg.

Hvordan skal jeg klare å sette foten ned?

Hva gjør jeg?

Skal jeg ta m barnet og flytte?

Jeg er sliten og tom..

[Gjest xbellax]

Hvordan skal jeg klare å sette foten ned?

Hva gjør jeg?

Skal jeg ta m barnet og flytte?

Jeg er sliten og tom..

Nei, først må du ta en alvorsprat. Ikke en enkel og lett prat, en ordentlig alvorlig prat og du må gi ham en sjanse til. Hvordan er han når han har drukket? Du må gjøre det klart at dette orker du ikke sitte å se på lenger, det gjør for vondt og hverken du eller barnet fortjener det. Dersom han har spåpass store problemer at han må drikke så mye for å slappe av trenger han hjelp. Dersom han avfeier, nekter, og dette har pågått over lengre tid, da må du stille deg spørsmålet om dette er et forhold du kan leve med.

[løvinne71]

Dette høres kanskje brutalt ut. Men det eneste fornuftige du kan gjøre er å KOMME DEG BORT, før dette problemet blir så omfattende at det drar både deg og barnet deres ned i "dritten."

Han har utvilsomt et alkoholproblem, og det vil mer sannsynlig øke enn å avta, sålenge han ikke selv innser problemet og søker hjelp.

Barnet deres vil bli eldre og forstå mer. Og du vil bli stadig mer frustrert og fortvilet fordi det ikke blir noen endring på situasjonen.

Hvis du blir hos ham, vil du ganske snart bli fanget i rollen som "medavhengig" der hele tilværelsen din vil være fokusert rundt ham og hans misbruk. Det er en ensom og selvutslettende rolle som består av gjentatte skuffelser og brutte håp.

Som kjent er jo misbrukeren selv som regel den siste til å innse at han har et problem. Og sålenge han ikke viser noen forståelse for hvordan drikkingen hans påvirker deg og familielivet deres, er han nok ikke mottagelig hverken for hjelp eller gode råd.

Her må du nok tenke på deg selv og barnet ditt sitt beste, og la ham selv ta konsekvensene av sitt valg. Hvis dette innebærer at han "blir sittende alene med ølboksene sine" så er det faktisk ikke ditt ansvar.

Kanskje det får ham til å innse alvoret, og ta tak i problemene? Og hvis ikke, så drar han ihvertfall ikke med seg deg og barnet ned i elendigheten.

Ønsker deg alt godt

[Gjest J31!]

Jeg har en svært god venninne som var sammen med en alkoholiker i mange år. De har barn sammen.

De hadde det svært godt på alle områder. Omgivelsene ble overrasket da hun dro. Han var/er verdens snilleste mann.

Men alkoholen alene gjorde så hun etterhvert mistet følelserne for han, og til slutt orket hun ikke mer. Alkoholen ødela mao et svært godt forhold.

Hun forsøkte i mange år alt for å få han til å slutte. Han lovet det mange ganger. Han skulle ihvertfall ikke ha hjelp - for han skulle klare det selv.

Men det endte opp med at han skjulte alkoholen og gjemte den her og der.

Hun er psykisk frisk, men om hun hadde fortsatt samboerforholdet, tror jeg hun hadde fått seg en psykisk knekk.

Idag, to tre år etter, har hun det bra, mens han fortsatt drikker...

Jeg håper at du finner utav det, for dette er ikke godt for hverken deg eller barn.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Han har helt klart et alvorlig alkoholproblem.

Du kan kreve at han finne andre måter å takle hverdagens stress på enn ved alkohol.

Sett er tidsfrist. Hvis han ikke gjør noe innen da, vil han ikke gjøre det. Han kommer bare til å bli stadig mer forfyllet.

En god test på alkoholproblemer: Om du uten problemer kan la være å drikke to helger på rad og uken mellom, er det sannsynligvis ikke store problemer du har.