Må bare få det ut,vi ble så redde i dag;(

[Gjest J31!]

Jeg er matt og skjelven i hele kroppen, og det gjør vondt. Forferdelig vondt. Føler meg som en ballong gått ut av luft. Har lyst til å bare legge meg til å sove, men må holde ut for barnas skyld.

Vi ble så redde i dag, barna og jeg. Han har besøksforbud, men skulle absolutt inn til oss. Han brølte og hamret på alle vinduer. Kjørte rundt huset og brukte hornet.

Hadde heldigvis mobilen i lomma, og fikk ringt politiet. De kom i løpet av kort tid. Om det skjer en gang til, blir han arrestert. Vi er trygge resten av kvelden, for politiet er med oss.

Men likevel så er dette grusomt for oss alle tre.

Hadde et sterkt behov for å dele dette med noen,..

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Så ekkelt! Han kan ikke være riktig vel bevart! Håper han gir seg nå! Trøsteklem fra meg!!!!!

[Gjest J31!]

Så ekkelt! Han kan ikke være riktig vel bevart! Håper han gir seg nå! Trøsteklem fra meg!!!!!

Takk, det hjelper.

[Gjest annlovinda]

Uff, skjønner godt at dere ble redde da ja.

Godt du hadde mobiltelefonen på deg så du fikk ringt politiet med engang, og at de kom deg til unnsetning.

Håper dere får slappet av igjen nå da, men skjønner dette sitter dypt etter en slik opplevelse.

Håper du får en god og avslappende helg allikvel.

[Aliza1365380759]

Åh, så ekkelt!!! Godt barna dine har en sterk og fornuftig mor, som holdt hodet kaldt og gjorde det eneste rette - ringte politiet! Får håpe helga hjelper deg til å riste av deg de ekle følelsene du sitter igjen med nå, og at du får ny energi! *gir trøsteklem*

[Lotte :o)]

Herregud, han kan ikke være i vater. Håper dere blir kvitt ham, en gang for alle. Jeg hadde blitt hysterisk.

*klem*

[Gjest D*lilith]

Stakkars deg og ungene,det er ikke greit.

Håper dere får en rolig og fin helg : )

[Gjest tiriltrut]

Uff, så ekkelt! Godt politiet kom med en gang.

Men, er det ikke sånn at barna dine besøker han innimellom? Hvordan reagerte de på dette da? Jeg tenker bare at barna må da bli forferdelig forvirret?

[Gjest Wita]

Hjelpe meg! Stakkars dere! Vet nesten ikke hva jeg skal si. Du må skaffe deg trygghetsalarm. Vil ikke skremme deg ytterligere, men synes du skal flytte 40 mil sånn som du var inne på.

[Colette]

Det er naturlig å bli redd i en slik situasjon. Har opplevd dette mange ganger selv. Men husk: Jo mer han føler at han har makt over dere, og virkelig utgjør en trussel, jo farligere kan han bli. Klarer du å ta verken han eller truslene på alvor, så er det mindre sjangse for at de blir noe av. Ikke fyr opp under han som et "maktsymbol". Tror det er veldig viktig i en slik situasjon.

[skal]

Urk! Redd dere må være foberedt på mye fra den fronten. Men veldig bra at politiet kom og ble med dere.

Håper du får sovet og hvilt etterhvert!!

[Gjest Grønn iris]

Det er naturlig å bli redd i en slik situasjon. Har opplevd dette mange ganger selv. Men husk: Jo mer han føler at han har makt over dere, og virkelig utgjør en trussel, jo farligere kan han bli. Klarer du å ta verken han eller truslene på alvor, så er det mindre sjangse for at de blir noe av. Ikke fyr opp under han som et "maktsymbol". Tror det er veldig viktig i en slik situasjon.

Hei Colette

Jeg syntes du ga et så godt tips til J31! at jeg bare måtte takke deg. Det hjalp meg til å tenke mer konstruktivt i min egen situasjon.

Tusen takk:)

[Gjest J31!]

Urk! Redd dere må være foberedt på mye fra den fronten. Men veldig bra at politiet kom og ble med dere.

Håper du får sovet og hvilt etterhvert!!

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget. Kansje var det umodent gjort av meg.. Men jeg angrer ikke på det, for denne støtten trengte jeg virkelig nå. Jeg sleit veldig.

Vel. Det er ikke første gang jeg opplever sånt, sånn sett burde jeg taklet det bra/bedre. Men det er første gang jeg har reagert så voldsomt. Det tok nesten pusten fra meg, og jeg vet ikke helt hvorfor.

Men kansje har det en sammenheng med at jeg var "kjørt" i utganspunktet bl.a etter lengre tids manipulasjon som trakk meg bare lenger og lenger ned - at jeg var midt i et vendepunkt hva han (x) gjelder - at ting har gått mer opp for meg - et krevende barn som følge av lengre tids mishandling - masse dårlig samvittighet over alt jeg ikke får til - en far som avviser barna sine, og to barn som ikke helt forstår hvorfor og som har det vondt pga dette igjen - en x som innrømmer/sier rett ut at barna ikke betyr så mye for han (bare jeg) - et ansvar for to barn uten særlig avlastning - egne problemer/vansker - slitenhet - møter med bup, barnevern and you name it.

Vel. Jeg tror at en slik presset situasjon kunne tatt pusten fra de fleste. Ikke for at jeg vil ha medlidenhet - men for å møte forståelse for hvorfor det gjorde så godt å skrive dette av seg akkurat nå.

Takk for deres ører ;o)

[Gjest J31!]

Det er naturlig å bli redd i en slik situasjon. Har opplevd dette mange ganger selv. Men husk: Jo mer han føler at han har makt over dere, og virkelig utgjør en trussel, jo farligere kan han bli. Klarer du å ta verken han eller truslene på alvor, så er det mindre sjangse for at de blir noe av. Ikke fyr opp under han som et "maktsymbol". Tror det er veldig viktig i en slik situasjon.

Han har drevet på med dette flere ganger i sommer, uten at jeg har tatt han alvorlig. Selvmordstruslene og andre generelle trusler har vært mange.

Jeg valgte til slutt å si "bare gjør det" - "ta ansvar for ditt eget liv, jeg har nok med meg selv og ungene" osv.

Ja, jeg ble forbanna til slutt. Ga f i hele fyren. Antakelig var det det som utløste situasjonen i går.

[Gjest owje]

Hadde jeg vært deg, og hvis jeg hadde muligheten, ville jeg flyttet langt vekk. Ikke bare av hensyn til deg selv, men barna som kan få ettervirkninger av dette.

Fortsetter du å bo der du bor, må du være sterk. Ikke fire en "tomme" på noen ting. Synes det var bra du ringte politiet, da ser han at han ikke gjør som han vil med deg. Håper du har noen rundt deg som kan støtte deg?

Stor klem fra

[Gjest J31!]

Hadde jeg vært deg, og hvis jeg hadde muligheten, ville jeg flyttet langt vekk. Ikke bare av hensyn til deg selv, men barna som kan få ettervirkninger av dette.

Fortsetter du å bo der du bor, må du være sterk. Ikke fire en "tomme" på noen ting. Synes det var bra du ringte politiet, da ser han at han ikke gjør som han vil med deg. Håper du har noen rundt deg som kan støtte deg?

Stor klem fra

Har tenkt på muligheten. Men vil ikke det få konsekvenser igjen, da?

[Gjest Valnøtt]

Jeg var usikker på om jeg skulle skrive dette innlegget. Kansje var det umodent gjort av meg.. Men jeg angrer ikke på det, for denne støtten trengte jeg virkelig nå. Jeg sleit veldig.

Vel. Det er ikke første gang jeg opplever sånt, sånn sett burde jeg taklet det bra/bedre. Men det er første gang jeg har reagert så voldsomt. Det tok nesten pusten fra meg, og jeg vet ikke helt hvorfor.

Men kansje har det en sammenheng med at jeg var "kjørt" i utganspunktet bl.a etter lengre tids manipulasjon som trakk meg bare lenger og lenger ned - at jeg var midt i et vendepunkt hva han (x) gjelder - at ting har gått mer opp for meg - et krevende barn som følge av lengre tids mishandling - masse dårlig samvittighet over alt jeg ikke får til - en far som avviser barna sine, og to barn som ikke helt forstår hvorfor og som har det vondt pga dette igjen - en x som innrømmer/sier rett ut at barna ikke betyr så mye for han (bare jeg) - et ansvar for to barn uten særlig avlastning - egne problemer/vansker - slitenhet - møter med bup, barnevern and you name it.

Vel. Jeg tror at en slik presset situasjon kunne tatt pusten fra de fleste. Ikke for at jeg vil ha medlidenhet - men for å møte forståelse for hvorfor det gjorde så godt å skrive dette av seg akkurat nå.

Takk for deres ører ;o)

Hei :-)

Forståelse ja - det skal du fåå i bøtter og spann av meg. Og store klemmer attpå.

Så KJEMPEFLINK du var som holdt hodet kaldt og ringte politiet istedenfor å la ham få komme inn, snakke med ham eller bare sitte der og finne deg i det. VELDIG bra!!! Du er sterk du - det er ikke menneskelig det du går gjennom, men likevel går du gjennom det og gir ikke opp.

Han vil komme til å gi seg eller roe seg ned etterhvert. Det som er nøkkelen er at han ikke få vite at han klarer å stresse deg eller komme innpå deg på noe vis. Får han ingen tilbakemeldinger så mister han piffen og interessen etterhvert.

Det er kanskje like greit at han ikke er så opptatt av ungene. Jeg tror ikke han er i form til å være noen pappa de kan ha noe godt ut av akkurat nå. Kanskje endrer det seg en dag, men inntil da har de deg. Og du klarer brasene.

Og du - det der med å mestre det stresset du lever under i øyeblikket - jeg holdt på å gå i tusen biter da det sto på som verst. Greide ikke jobbe eller noenting og var sykemeldt i flere måneder. Men - det går over. Når du får roen tilbake finner du deg selv igjen. Du sier at du pleide å være stødig, trygg, energisk og sikker - du er det enda. Det er bare for mange påkjenninger nå til at du ser det - men det kommer tilbake.

Store klemmer!

[Gjest owje]

Har tenkt på muligheten. Men vil ikke det få konsekvenser igjen, da?

Konsekvenser vil det sikkert få. Barna dine må vel skifte skole i såfall. Du får andre "hjelpere" å måtte forholde deg til.

Tenker på barna dine hvis er/blir redd sin far. Dette kan sette seg veldig fast og gi dem problemer. Men dette er jo noe som kanskje kan ordnes der du bor også.

Synes politi og alle sånne hjelpeinstanser er for trege, reagerer alt for lite. Har stått i sånne situasjoner selv hvor ingenting ble gjort. Jeg lå med kniven under hodeputa og hadde noe å slå med ved siden av senga i en del år. Når saken kom opp, ble den henlagt pga bevisets stilling. Veldig bra.

Men jeg tror i de fleste tilfeller så truer sånne tullinger (unnskyld , de utfører i de fleste tilfeller ikke det de truer med. Likevel kan det gi skader på barna. Mine barn er uttrygge pga mye som har skjedd ihvertfall, de sier det går aldri over heller, de kommer aldri til å stole på denne personen igjen.

Ble vel en del avsporing her, men poenget mitt er at du må gjøre alt du kan for å få skjermet barna dine imot sånne situasjoner. Oppskriften har ikke jeg, alle gjør vel det beste de greier i sånne tilfeller.

[Gjest J31!]

Hei :-)

Forståelse ja - det skal du fåå i bøtter og spann av meg. Og store klemmer attpå.

Så KJEMPEFLINK du var som holdt hodet kaldt og ringte politiet istedenfor å la ham få komme inn, snakke med ham eller bare sitte der og finne deg i det. VELDIG bra!!! Du er sterk du - det er ikke menneskelig det du går gjennom, men likevel går du gjennom det og gir ikke opp.

Han vil komme til å gi seg eller roe seg ned etterhvert. Det som er nøkkelen er at han ikke få vite at han klarer å stresse deg eller komme innpå deg på noe vis. Får han ingen tilbakemeldinger så mister han piffen og interessen etterhvert.

Det er kanskje like greit at han ikke er så opptatt av ungene. Jeg tror ikke han er i form til å være noen pappa de kan ha noe godt ut av akkurat nå. Kanskje endrer det seg en dag, men inntil da har de deg. Og du klarer brasene.

Og du - det der med å mestre det stresset du lever under i øyeblikket - jeg holdt på å gå i tusen biter da det sto på som verst. Greide ikke jobbe eller noenting og var sykemeldt i flere måneder. Men - det går over. Når du får roen tilbake finner du deg selv igjen. Du sier at du pleide å være stødig, trygg, energisk og sikker - du er det enda. Det er bare for mange påkjenninger nå til at du ser det - men det kommer tilbake.

Store klemmer!

Jeg vet at du ikke har det så enkelt du heller, og sender mange styrkeklemmer og tanker tilbake ;o)

[Gjest J31!]

Konsekvenser vil det sikkert få. Barna dine må vel skifte skole i såfall. Du får andre "hjelpere" å måtte forholde deg til.

Tenker på barna dine hvis er/blir redd sin far. Dette kan sette seg veldig fast og gi dem problemer. Men dette er jo noe som kanskje kan ordnes der du bor også.

Synes politi og alle sånne hjelpeinstanser er for trege, reagerer alt for lite. Har stått i sånne situasjoner selv hvor ingenting ble gjort. Jeg lå med kniven under hodeputa og hadde noe å slå med ved siden av senga i en del år. Når saken kom opp, ble den henlagt pga bevisets stilling. Veldig bra.

Men jeg tror i de fleste tilfeller så truer sånne tullinger (unnskyld , de utfører i de fleste tilfeller ikke det de truer med. Likevel kan det gi skader på barna. Mine barn er uttrygge pga mye som har skjedd ihvertfall, de sier det går aldri over heller, de kommer aldri til å stole på denne personen igjen.

Ble vel en del avsporing her, men poenget mitt er at du må gjøre alt du kan for å få skjermet barna dine imot sånne situasjoner. Oppskriften har ikke jeg, alle gjør vel det beste de greier i sånne tilfeller.

Tusen takk for svar igjen.

Jeg er ikke helt oppdatert på det, men det jeg tenkte på er regler vedr dette, om å flytte langt unna den ene forelderen, som jeg har hørt om, men altså ikke satt meg helt inn i..