NHD: Seksuell OCD

[Gjest hjelpmeg!!]

Hei, tror jeg lider av seksuell OCD. Har i 1.5 år hatt angst for at jeg skal ha et seksuelt avvik og må i de sitasjonene tankene kommer erstatte de med noe annet eller at jeg får en frysning/spasme for å få bort tanken. Det største problemet er at dette er så flaut og frykten for at lege/psykiater skal tro det er noe jeg underbesvist har lyst tll og ikke skjønne at det er noe jeg overhodet ikke ønsker. Kjenner du til seksuell ocd? Vet at du er fagperson i anake. Blir deprimert og føler meg håpløs og det verste er at jeg må gå med dette helt for meg selv. Bruker relativ høy dose efexor mot depresjon, men føler ikke at dette har hjulpet mot ocd. Som sagt er jo den udiagnostisert.

[Gjest minamia]

Hei.

Jeg vet at mange må opp i høyere doser i forhold til tvangsproblematikk. Jeg er litt usikker på hvorvidt efexor er den medisinen som har best indikasjoner mot tvangstanker sammenlignet med et SSRI som for eksempel cipralex. Det kan kanskje NHD hjelpe med.

Jeg ville uansett skrevet dosen jeg gikk på. Og om jeg hadde prøvd andre medisiner mot depresjonen jeg gikk på tidligere i livet. Du må jo ha fortsatt hjelp til den depresjonen du har også.

Også ville jeg snakket med behandleren min om dette. Man kan ha tvangstanker rundt mye rart, og dette er da ikke merkeligere enn andre ting. Men det blir så betent når en går for seg selv og plages. Å få si det høyt vil nok uansett være en begynnelse mot hjelp. Og så må du prøve en høy nok dose enten det nå er på efexor eller et annet SSRI.

Mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er et svært vanlig tema i tvangstanker. Hva som blir ens tvangstanke® tror jeg er helt tilfeldig. Det bør være helt uproblematisk å ta det opp med legen.

Vedr Efexor: Ofte er dosene alt for lave. Ved OCD må en ofte opp i doser som ligger 1,5 - 2 ggr høye depresjonsdoser.

[Gjest søndagssol]

Jeg har også slitt med tvangstanker knyttet til sexualitet, og kjenner igjen mye av det du sier. Det gikk flere år før jeg torte å si noe om det til psykologen, fordi jeg var redd at han skulle tro at det var noe i det liksom, i tillegg følte jeg meg veldig skamfull. Det var fryktelig og det ble bare verre og verre.

Da jeg bestemte meg for å fortelle det helt som det var (fordi jeg visste at jeg måtte ta sjansen dersom jeg skulle ha sjans til å bli bedre), opplevde jeg det som en stor lettelse. Både fordi jeg slapp å gå å bære rundt på det som en slags vond "hemmelighet" helt alene, og også fordi psykologen møtte det på en helt annen måte enn jeg hadde fryktet.

Det å snakke om det ufarliggjorde det på et vis for meg, og gjorde det lettere å håndtere.

Så mitt råd til deg er å si det til din behandler...bare bestem deg på forhånd og gjennomfør det. Du har alt å vinne :-)

[Gjest hjelpmeg!!]

Dette er et svært vanlig tema i tvangstanker. Hva som blir ens tvangstanke® tror jeg er helt tilfeldig. Det bør være helt uproblematisk å ta det opp med legen.

Vedr Efexor: Ofte er dosene alt for lave. Ved OCD må en ofte opp i doser som ligger 1,5 - 2 ggr høye depresjonsdoser.

Hei takk for råd. Bruker 225 mg venlafaxin. Trodde ikke dette var noe vanlig så det var derfor jeg har vært så engstlig for å fortelle det, til og med til min behandler. Har ikke engang fortalt samboeren om dette problemet. Men det er forferdelig slitsomt. Forstår bare ikke hvor det kommer fra, jeg kunne aldri i mitt liv gjort noe av det jeg har angst for. Det virker jo rart at man skal plages med tanker om seg selv. som er frastøtende, men angsten kommer igjen og igjen og må erstattes med en handling/tanke. . Det kom forresten som lyn fra åpen himmel, sammen med den verste depresjonen/angsten og søvnproblemene jeg har hatt noen gang. Hadde så ansgt at jeg kastet opp og følte meg fysisk syk, men nå sitter jeg mest igjen med tvangstankene. Tvangstankene går utpå, hva om jeg er dit og datt, er du sikker på at du ikke synes dette er tiltrekkende osv. Og kommer i bestemte situasjoner, noe som kan gjøre det vanskelig sosialt. Når jeg ikke er i disse situasjonene er det helt ufattelig å skjønne hvor det kommer fra.

Noen spørsmål til Nhd og andre,

1. Kan ocd bli utløst av en depresjon?

2. Er det vanlig at det debuterer i ung alder( i mitt tilfelle tidlig i 20 åra)

3. Burde jeg bruke noe annet enn efexor?

4. Kan kognitiv terapi virke?

5. Er det noen psykiatere som er spesialister på ocd og kjenner til mitt tilfelle?

6. Hvis Ad ikke fungerer, må jeg da bruke antipsykotika i tillegg? Orker ikke tanken på noe som kan redusere meg kognitivt.

7. Har noen link til ocd, knyttet til frykt for legning/ønsker

8. Er det vanlig med tics?