Sammenbrudd

[Gjest]

Føler at jeg står foran et gedigent sammenbrudd... jeg opplever jo verden helt feil, og når jeg innser hva som foregår der ute og hvem og hva jeg er... da føler jeg at det kommer til å smelle...

Føler det er meningsløst å fortsette. Havner jo helt sikkert bare på sykehuset igjen.

Men, det er jo sånn livet er. Lønner seg ikke å gi opp selv hvor håpløst det føles...

Jeg går rundt i en fantasiverden jeg. En privat liten boble. Når jeg innser hvor patetisk jeg er, da går jeg i gulvet. Når jeg innser hvordan jeg har kastet vekk livet.

[Gjest OptiPessi-misten]

Det smellet er hardt, men det kan være veien til noe annet sånn innimellom. Ikke at jeg mener at det er et mål altså, men når man innser ting, og det virkelig smeller, ja da har man altså forstått det....:-/ Og så på bunnen begynner man å kravle seg oppover, så er det bare en vei å gå.

Og det kan bli starten på et annet liv, for alle ens tidligere forsvarsverker og blinde flekker er knust i småbiter.

[Gjest xbellax]

Må det nødvendigvis smelle smir? Hvordan kan du gradvis bli konfrontert med verden, degselv, dine tanker om verden og degselv, og, integreres i denne "verden" (beklager, jeg mangler gode uttrykk her)

uten at det skal skje med et brutalt sammenbrudd?

[Gjest OptiPessi-misten]

Det _kan_ sikkert skje, men det som har skjedd flere ganger er i alle fall at jeg har ligget nede noen måneder bare for å reise med opp under det samme regimet... så jeg er pessimistisk angående det der...

Ja. Ingen vet hvordan det vil gå, det kan gå alle mulige veier. Nå håper jeg jo at du slipper det sammenbruddet da....egentlig.

[Gjest xbellax]

Vel, det er sånn "jeg" takler det.... det har skjedd flere ganger før. =(

God erfaring med andre ord.... Finnes det måter å stoppe det på, er det noe som kan hjelpe deg når du føler du er i ferd med å nå fjellveggen?

[Gjest xbellax]

Da må jeg prøve å forbli i min boble, min SMIRsentriske private lille verden. Unngå å forsøke å gjøre noe med situasjonen, altså (fordi det da ikke er noe som bør endres på).

Det høres ikke sunt ut, men det kan være en mulig mestringsstrategi. Problemet er at smellet kan komme igjen og igjen, og hvordan kan man unngå det i fremtiden; mao. kan muligheten være å forsøke noe nytt, noe annet.

[Gjest hitmaker]

Det kan være at du er inne på noe nå - uten at jeg er enig i at du er patetisk. Du sliter psykisk og det er ikke patetisk; det er som regel en grunn til det.

Kanskje du skal se positivt på dette? Mulig er det nødvendig med et lite "sammenbrudd" og du kan komme ut igjen på andre siden som et mer helt menneske? Krise/sammenbrudd kan også stå for et nytt vendepunkt. Kan det være du er på vei videre nå til å modnes og friskne litt?

[Gjest hitmaker]

Da må jeg prøve å forbli i min boble, min SMIRsentriske private lille verden. Unngå å forsøke å gjøre noe med situasjonen, altså (fordi det da ikke er noe som bør endres på).

Jeg vil si at det er normalt å gå gjennom en krise når en innser at livet en lever og sine holdninger står i motsetning med verden for øvrig. Kanskje er det i det store og hele en positivt ting SMIR, men det er selvfølgelig svært tøft når det står på. Derfor vil jeg oppmuntre deg til å søke hjelp dersom dette blir så tøft at det blir vanskelig å leve med en periode nå.

[Gjest hitmaker]

Det _kan_ sikkert skje, men det som har skjedd flere ganger er i alle fall at jeg har ligget nede noen måneder bare for å reise med opp under det samme regimet... så jeg er pessimistisk angående det der...

Det sies at måten en takler en krise på er avgjørende for om dette sammenbruddet blir noe en kan bruke postivt på sikt for ny læring og modnes. Så det blir opp til deg, SMIR, hvordan du takler denne krisen. Da tror jeg nok du gjør lurt i å søke hjelp og prøver å få pratet med noen fagpersoner om dette.

[tjohei]

Vel, det er sånn "jeg" takler det.... det har skjedd flere ganger før. =(

Hvordan oppleves det å få et sammenbrudd?