nhd - hvordan hjelpe barna best?

[Gjest Valnøtt]

Hei.

Jeg har en voldelig eksmann. I sommer har det kommet frem at han har brukt vold mot barna under samvær, og etter dette er samværet stoppet midlertidig mens barnevernet utreder saken osv. Ungene har levd under et meget høyt konfliktnivå ii hele livene sine. Først som vitner til en psykisk terror som er langt over normalen, deretter som inneklemte i en konflikt de ikke forstår.

(Min eksmann er meget bitter og benytter enhver anledning til å bite hodet av meg - nytter ikke å få det til å roe seg heller.)

Men - hva kan jeg gjøre for å hjelpe ungene mine? Den eldste sliter med konsentrasjonsvansker. Han forteller at det er akkurat som om tankene danner bobler i hodet hans, og at han ikke greier å tenke på andre ting på grunn av disse boblene.

Han sier at når han får svar og får vite mer om situasjonen mellom faren og meg så hjelper det til å sprekke bobler, og han får det lettere.

Men - jeg tør ikke fortelle ham alt han lurer på. Hvordan skal man liksom fortelle barn om voldtekt i ekteskapet, om en far som stjeler nøkler, bryter seg inn i huset, er vurdert til å kunne prøve å ta livet av oss osv osv? Man kan jo ikke det.

Dermed blir han gående med sin meget sensitive stemningsradar og fange opp at det er noe her - som lager bobler i hodet av vonde tanker - uten at jeg tør sprekke dem for ham fordi jeg er redd at det å sprekke disse med sannheten kan gjøre større skade enn alt annet.

Han har ikke lyst til å snakke med noen voksne som jobber med å få sånne bobler til å legge seg i bobleskuffen og vente til han har lyst til å tenke på dem heller. (Mitt forsøk på å beskrive bup)

Det går mot rettssak i familien - far vil ha i gang samværet igjen - ene og alene på sine premisser. Far nekter alt og påstår at barna elsker ham og er desperate etter å komme til samvær. Med andre ord - ikke det store håpet om samarbeid derfra. Og det går da samtidig antagelig mot enda noen år med et vannvittig konfliktnivå.

Så hvordan kan jeg hjelpe gutten min oppi dette? Hvor mye kan et barn på 11 år få vite når han spør? Er det lov å si rett ut at pappa lyver som ville helv***, ikke hør på ham, når de opplever gang på gang at mamma og pappa sier radikalt motsatt av hverandre? Hvordan kan jeg hjelpe ham til å tenke mindre på konflikter og mer på seg selv?

Jeg ønsker veldig sterkt at han skal få være det barnet han er - uten bobler med vondt i hodet sitt som tar over hele livet hans.

Han er en grei gutt på alle vis, krever ingenting av noen og har aldri gjort det heller. Hans måte å beskytte seg på i livet har vært å bli den usynlige gutten som ingen ser. Jeg har brukt snart tre år på å få ham til å kreve plass på egne vegne, og har hatt suksess med det på en måte. Omsider har han satt ned foten og erklært at han ikke vil til faren mer fordi det er fælt å være der feks, eller han kan kreve oppmerksomhet på ulike vis og å bli sett og hørt og tatt på alvor her hjemme. Det er supert - men det tar lang tid. Og i mellomtiden går jo barndommen og skolegangen sin gang.

Så - beklager langt innlegg - men har du noen råd?

[Gjest Wita]

Huff, stakkars gutten din og stakkars deg. Får helt vondt av å lese om dette.

Har ingen kloke råd jeg dessverre. Håper du får svar av Nhd.

*Klem*

[frosken]

Vet ikke hvorvidt dere har vært i kontakt med bup, men hvis ikke så kan det være et godt alternativ med foreldreveiledning fra bup. Kanskje er det viktigere for deg enn for gutten å ha en kompetent samtalepartner tilgjengelig. Det er ikke uvanlig at bup kun jobber med foreldre uten å være i direkte kontakt med barna.

[Gjest Valnøtt]

Vet ikke hvorvidt dere har vært i kontakt med bup, men hvis ikke så kan det være et godt alternativ med foreldreveiledning fra bup. Kanskje er det viktigere for deg enn for gutten å ha en kompetent samtalepartner tilgjengelig. Det er ikke uvanlig at bup kun jobber med foreldre uten å være i direkte kontakt med barna.

Aha!

Nei, jeg har ikke vært i kontakt med dem enda, ville ikke gjøre det over hodet på ungen, for det er veldig viktig for ham å ha et ord med i laget over egen skjebne for tiden.

Men da skal jeg faktisk ringe i morgen.

Takk :-)