Hjelpe barn som har vært utsatt for vold - nhd?

[Gjest Valnøtt]

Høres ikke bra ut. Får du hjelp til å takle han? Nå har jeg ikke lest hva du har skrevet før her, så er rimelig blank

Hjelp og hjelp...

Jeg har voldsalarm, samt avtale med et privat vaktselskap, og med årene en samboer som passer på. Så meg får han ikke tak i. Er verre med ungene - de har vært utsatt når de har vært til samvær :-(

[Gjest Valnøtt]

Det var ingen fordømmelse av noe slag i det jeg skrev, da har du misforstått. Jeg prøver bare å få frem at det sunneste for barn som har levd i konflikter - er nettopp å løse konfliktene. Jeg har dermed ikke sagt noen ting om at jeg synes det er lett...

Dette er en mann som har slått meg og voldtatt meg gjennom femten år. Han er ikke i stand til å leve fredelig med noen - og de problemene ungene mine har nå skyldes at han har valgt å overføre sinnet sitt til barna når han ikke lenger har tilgang på meg.

Fra min side har det vært forsøkt selvutslettelse, forståelse, forsiktig grensesetting vha samtaler, tydelig grensesetting vha tydelige samtaler, krystallklar grensesetting vha politianmeldelser med dertilhørende besøksforbud.

Aggresjonsdemping gjennom klare avtaler, gjennom distansering ved at han ikke får svar på sine utbrudd i det hele tatt - gjennom mer enn halvannet år hvor all kommunikasjon gikk gjennom tredje person, gjennom forsøk på konstruktive tilbakemeldinger osv osv.

Han er like rødglødende av raseri inni seg den dag i dag som han var da jeg bodde sammen med ham - virker egentlig mye verre også på meg, men det kan hende jeg husker feil eller at jeg har blitt mer normal selv.

Dermed er det etterhvert bare å innse at med mindre jeg lar ham få tilgang til å banke dritten ut av meg koblet med seksuelle overgrep og generell sadisme 24/7, så er det ikke mulig å dempe konfliktnivået mellom foreldrene.

I mangel av tilgang på meg så har han vendt seg mot det han har tilgang på som jeg er glad i. Først ble det lagt ned jobb i å få vennene mine til å vende seg mot meg, etter at det var ferdig har han latt det sorte dyret i sjelen sin gå ut over ungene.

Og da er det en ting jeg vet - ungene trenger beskyttelse for det de kan bli utsatt for fra ham, og hjelp med det de har blitt utsatt for hittil - og fremover.

For min egen del forsvant all redsel den dagen det kom frem at han har rørt ungene mine. Jeg har en løve i magen som våknet den dagen og kommer aldri mer til å frykte ham.

[Gjest hitmaker]

Dette er en mann som har slått meg og voldtatt meg gjennom femten år. Han er ikke i stand til å leve fredelig med noen - og de problemene ungene mine har nå skyldes at han har valgt å overføre sinnet sitt til barna når han ikke lenger har tilgang på meg.

Fra min side har det vært forsøkt selvutslettelse, forståelse, forsiktig grensesetting vha samtaler, tydelig grensesetting vha tydelige samtaler, krystallklar grensesetting vha politianmeldelser med dertilhørende besøksforbud.

Aggresjonsdemping gjennom klare avtaler, gjennom distansering ved at han ikke får svar på sine utbrudd i det hele tatt - gjennom mer enn halvannet år hvor all kommunikasjon gikk gjennom tredje person, gjennom forsøk på konstruktive tilbakemeldinger osv osv.

Han er like rødglødende av raseri inni seg den dag i dag som han var da jeg bodde sammen med ham - virker egentlig mye verre også på meg, men det kan hende jeg husker feil eller at jeg har blitt mer normal selv.

Dermed er det etterhvert bare å innse at med mindre jeg lar ham få tilgang til å banke dritten ut av meg koblet med seksuelle overgrep og generell sadisme 24/7, så er det ikke mulig å dempe konfliktnivået mellom foreldrene.

I mangel av tilgang på meg så har han vendt seg mot det han har tilgang på som jeg er glad i. Først ble det lagt ned jobb i å få vennene mine til å vende seg mot meg, etter at det var ferdig har han latt det sorte dyret i sjelen sin gå ut over ungene.

Og da er det en ting jeg vet - ungene trenger beskyttelse for det de kan bli utsatt for fra ham, og hjelp med det de har blitt utsatt for hittil - og fremover.

For min egen del forsvant all redsel den dagen det kom frem at han har rørt ungene mine. Jeg har en løve i magen som våknet den dagen og kommer aldri mer til å frykte ham.

Jeg forstår godt at raseriet inne i deg våkner når han til og med lar dette gå utover barna. Synes du har fått gode råd ovenfor ved å kontakte fastlegen som kan henvise deg til Bup. De vet nok mye om regler for samvær og kan gå inn og megle. Jeg synes ikke en sånn mann skal ha tilgang til barna sine når det er så ille som du beskriver. Det må være en måte å forhindre han i fra å ha samværsrett med barna så lenge han er sånn. Høres ikke ut som han er typen som forandrer seg heller. Håper det beste for dere alle.

[Gjest Valnøtt]

Jeg forstår godt at raseriet inne i deg våkner når han til og med lar dette gå utover barna. Synes du har fått gode råd ovenfor ved å kontakte fastlegen som kan henvise deg til Bup. De vet nok mye om regler for samvær og kan gå inn og megle. Jeg synes ikke en sånn mann skal ha tilgang til barna sine når det er så ille som du beskriver. Det må være en måte å forhindre han i fra å ha samværsrett med barna så lenge han er sånn. Høres ikke ut som han er typen som forandrer seg heller. Håper det beste for dere alle.

Takk :-)

Ungene er ganske store, så de har selv valgt å droppe samvær inntil han godtar å ha en voksen tilstede under hele samværet.

Jeg har kontaktet barnevernet og bedt dem om hjelp ift å hjelpe ham å finne en bedre måte å være far på hvis han vil ha hjelp. Ellers kommer jeg aldri til å tvinge barna til ham igjen - noensinne.

Jeg ser at de begge er mer harmoniske etter å ha hatt minimal kontakt med ham gjennom sommeren, og at den eldste har det mye lettere enn før. Han ser ikke fullt så klemt ut.

Jeg ringer fastlegen i morgen og ber om en time for å få henvisning til bup for oss, så får vi se.

Skal jeg få stoppet samværet permanent må jeg en runde i retten på det selv, men det ordner jeg. Må bare ha i gang hjelp til ungen parallelt også.

Takk for råd :-)

[Gjest Anonym i denne tråden]

Jeg er veldig fornøyd med Bup. I vårt tilfelle var det skolelegen/ungdomshelsestasjonen som henviste. Tror også rådgiver kan henvise. Men mener det må være helt ok at legen henviser. Bare tull å måtte gå igjenn PPT, de har da ventetid de og.

Etter samtaler med skolen og litt PPT, var Bup som å komme til himmelriket. Endelig noen som tok mitt barns historie på alvor, istedenfor å spørre barnet mitt er du sikker på at det ikke heller var sånn, eller at du gjorde sånn.

(Dette gjaldt en mobbesak. )

[Gjest Valnøtt]

Jeg er veldig fornøyd med Bup. I vårt tilfelle var det skolelegen/ungdomshelsestasjonen som henviste. Tror også rådgiver kan henvise. Men mener det må være helt ok at legen henviser. Bare tull å måtte gå igjenn PPT, de har da ventetid de og.

Etter samtaler med skolen og litt PPT, var Bup som å komme til himmelriket. Endelig noen som tok mitt barns historie på alvor, istedenfor å spørre barnet mitt er du sikker på at det ikke heller var sånn, eller at du gjorde sånn.

(Dette gjaldt en mobbesak. )

Det _hadde_ vært veldig deilig å omsider komme et sted man kan bli tatt på alvor ja...

[Gjest hitmaker]

Takk :-)

Ungene er ganske store, så de har selv valgt å droppe samvær inntil han godtar å ha en voksen tilstede under hele samværet.

Jeg har kontaktet barnevernet og bedt dem om hjelp ift å hjelpe ham å finne en bedre måte å være far på hvis han vil ha hjelp. Ellers kommer jeg aldri til å tvinge barna til ham igjen - noensinne.

Jeg ser at de begge er mer harmoniske etter å ha hatt minimal kontakt med ham gjennom sommeren, og at den eldste har det mye lettere enn før. Han ser ikke fullt så klemt ut.

Jeg ringer fastlegen i morgen og ber om en time for å få henvisning til bup for oss, så får vi se.

Skal jeg få stoppet samværet permanent må jeg en runde i retten på det selv, men det ordner jeg. Må bare ha i gang hjelp til ungen parallelt også.

Takk for råd :-)

Høres ut som du gjør mye riktig her, og står på for barna. Skriv gjerne senere så vi får vite hva legen sa :-)