Ang å grue seg til terapitime

[Gjest legeskrekk kanskje]

Leste innlegget nedenfor om å grue seg til terapitime. Lurer på om det er vanlig. Får ikke ro på meg, er kvalm og har hodepine. Skal snart ha time igjen etter langt opphold. Vet ikke hvordan pense meg inn igjen, eller om jeg klarer å "stole" på behandler igjen. Oppholdet har vært for langt. Klarer ikke lavære gå dit med en slags fiendtlig innstilling, som om hn vil meg vondt. Pleier ikke agere det ut, men tenker automaitsk at hn ikke liker meg, helst vil bli kvitt meg.

Hva er dette for noe. Er helt fysisk dårlig. Hva gjør en for å takle slikt.?

[Orio]

I den grad jeg kan fungere som eksempel på hva som er "vanlig" er det helt vanlig å grue seg til en terapitime når det er lenger enn vanlig siden forrige time. ;- )

[Gjest Kalvedans]

Tror det er veldig vanlig å få noen reaksjoner når timen nærmer seg etter en lang sommer.

Dessuten har jo feriene blitt lenger og lenger, er min opplevelse.

Før var det vel tre uker som var vanlig.

Jeg sliter med kontinuiteten i behandlingen, når oppholdet blir for langt eller for ofte.

Min behandler ta gjerne ferie på våren 1-2 uker.. 5 ukers sommerferie, for så og ta ta ut 1-2 nye uker på høsten.

Det blir opptill 9 ukers ferie i løpet av kort tid. Og i tillegg kommer alle de andre feriene. Som gjerne kan dra ut opp til en uke ekstra de også.

Unner alle ferie jeg, men jeg kjenner faktisk ingen som har så mange uker i løpet av året.

[Gjest xbellax]

Helt vanlig dette når man går i terapi. Det som kan hjelpe er å føre en terapi dagbok, skrive ned tanker, problemer, mulige løsninger, da holder du mye av kontinuiteten og jobber mellom timene, som jo faktisk er vel så viktig som selve terapien.