Psykisk syk og samlivsbrudd

[Gjest Fortvilet!!!]

Jeg er en jente i 30 årene med tre barn. Er gift med en mann jeg traff som 17 åring. Forholdet har vært preget av perioder med stor turbulens og perioder med sterk kjærlighet og samhold. Da jeg fikk diagnosen utbrenthet for en tid tilbake ble forholdet vårt sterkere. Men, etter som min prosess med selvutvikling og selvransakelse har gått sin gang er vi nå på randen av seperasjon. Folk sier at man ikke skal ta store avgjørelser når man er syk, mens jeg har følelsen av at så lenge jeg blir i disse omgivelsene kan jeg aldri bli frisk nok til å komme i jobb igjen. Mitt store spørsmål er om jeg har mistet min realitetsfølelse. Er det bare en fase, eller er ekteskapet ett reellt problem? Kan selvutviklingen har ført til at jeg og min mann har vokst fra hverandre? Eller har alle mine ekteskapsproblemer rot i at jeg har vært hjemme så lenge og ikke tenker ordentlig mer? Hva er normalt?

[Gjest Wita]

"Mitt store spørsmål er om jeg har mistet min realitetsfølelse"

Det mener jeg er en helt umulig oppgave og svare på, når vi ikke vet noe om ekteskapet ditt.

[Gjest hitmaker]

Det er vanskelig å svare annet enn generelt her, siden du ikke skriver så mye om ekteskapet ditt.

Ofte kan det være sånn at når den ene parten utvikler og forandrer seg så vil en møte motstand i omgivelsene. Ikke fordi omgivelsene er i mot at en blir bedre - men fordi det kan virke både truende og skremmende. Det blir noe "fremmed" for de som kan være vanskelig å takle. Derfor tror jeg det er lurt å prate åpent om det og fortelle omgivelsene hvorfor det er sånn og minne de på at en er i en prosess som ikke er helt ferdig ennå. Forsikre de om at en er på vei til noe bedre hvis det er slik en føler det.

Dette var et mer generelt svar. For å få mer spesifikke svar tror jeg du må ta med flere detaljer.